Når vi dømmer historien nord og ned

Jeg tenker på Olav den hellige som omtales i papirutgaven av dagens Vårt Land og stortingsrepresentant Torgeir Fylkesnes sin beskrivelse av ham som en sadistisk morder gjennom sin sverdmisjon.

Jeg tenker på Olav den helliges etterkommere; misjonærene som gikk motsatt vei gjennom å bruke ordene som våpen i kampen for å vinne mennesker for Kristus. Kulturimperialister kaller vi dem i dag.

Jeg tenker på at det skjedde mye i Norge mellom dette lange tidsrommet. Vi ble et mere sivilisert folk gjennom å legge fra oss våpnene i kirkens våpenhus, før vi bøyde oss for Ham som gav oss Ordet om den store forsoningen.

Jeg tenker på alle oss som har funnet troen på Jesus og som gjerne vil være hans etterfølgere; Vi kalles også ved dårlige navn, selv om vi bidrar til et bedre samfunn gjennom vårt engasjement.

Jeg tenker på «skatten» som er Jesus i hjertene våre og på « det sprukne leirkaret» som er oss skrøpelige mennesker som tror. Vi holder ikke mål når anklageren stiller oss til veggs og det vet vi. Det er derfor vi er så glad vi har en Frelser som sier at hans nåde er nok for oss.

Jeg tror at jo nærmere vi kommer Kristus, jo mer vil vi bli ham lik. Til glede for de som erkjenner at de trenger Ham og til stor forargelse for de som opplever at ordet om korset er dårskap.