Frans «så spor av Gud» i alt det skapte og hadde ærefrykt for livet. Han fant sitt kall i bibelens ord: «Hvis dere vil være fullkomne, selg alt dere eier og gi pengene til de fattige». Ta intet med på veien, hverken stav, veske eller penger. Den som vil være min disippel, må følge meg ved helt å fornekte seg selv».
Frans hadde gått tilbake til den brennende kilden som kirken en gang oppstod fra, tok med seg den flammende ilden og ble en bærer av kirkens egentlige kall i verden.
Frans søkte enkelhet, kjærlighet, renhet og en ærlig, gjennomsiktig politikk i en verden som truer og ødelegger.
Frans har sagt: Jeg er helt og fullt bare et menneske. Jeg har i oppdrag å være menneske, fullkomment og ekte, og jeg utfolder min menneskeværen så langt jeg kan ved å gjøre andre så lykkelige som mulig, og alt omkring meg så levende som mulig.
Evangeliet var viktig for Frans og han levde det på en troverdig måte. Jeg undres på om ikke vi trenger en Frans i alle land og til alle tider.