Lilli Spæren

172

Frans av Assisi `s oppbrudd, til etterfølgelse i dag?

Frans, rikmannssønnen som levde i fest og overflod, slo om og ble en radikal Kristi etterfølger i en tid der kirken og åndslivet hadde stivnet til. Hans radikalitet bestod av å velge eiendomsløshet for å kunne være fri til å følge Kristus i tjeneste

Publisert: 24. jul 2014

Frans «så spor av Gud» i alt det skapte og hadde ærefrykt for livet. Han fant sitt kall i bibelens ord: «Hvis dere vil være fullkomne, selg alt dere eier og gi pengene til de fattige». Ta intet med på veien, hverken stav, veske eller penger. Den som vil være min disippel, må følge meg ved helt å fornekte seg selv».

Frans hadde gått tilbake til den brennende kilden som kirken en gang oppstod fra, tok med seg den flammende ilden og ble en bærer av kirkens egentlige kall i verden.

Frans søkte enkelhet, kjærlighet, renhet og en ærlig, gjennomsiktig politikk i en verden som truer og ødelegger.

Frans har sagt: Jeg er helt og fullt bare et menneske. Jeg har i oppdrag å være menneske, fullkomment og ekte, og jeg utfolder min menneskeværen så langt jeg kan ved å gjøre andre så lykkelige som mulig, og alt omkring meg så levende som mulig.

Evangeliet var viktig for Frans og han levde det på en troverdig måte. Jeg undres på om ikke vi trenger en Frans i alle land og til alle tider.

Kommentar #1

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Jeg undres på om ikke vi trenger en Frans i alle land og til alle tider.

Enkelt å svare på det :NEI.

Syntes det sitatet du selv siterer er ganske treffende for resten av kristendommen jeg:

«Hvis dere vil være fullkomne, selg alt dere eier og gi pengene til de fattige».

Altså, ved selv å tro man blir fullkommen så må man gjøre andre til ikke fullkommen, noe man jo effektivt gjør ved å gi penger og rikdom til andre, man gjør jo dem ufullkomne da jo og det oppsummerer egentlig kristendom, der det er om å gjøre å hykle så man tror det selv i den tro at man blir et bedre menneske uten å faktisk bli det.

Leste en veldig artid undersøkelse engang om akkurat dette med hva vil mennesker er villige til å gjøre for å komme inn i det vi tror er en eksklusin klubb... Hvis prøvene for å komme inn i en klubb er enkle, som bare å gå inn i klubben (være seg MC klubb, religiøse grupper, whatever...) så er det fælt få som gidder å gjøre nettopp det. Er det å bli medlem forbundet med smerte, oppfostrelse, ja til og med direkte latterlig gjørelse så mer gjevt er det å bli medlem. Og slik virker religion også. Man må godta en hel rekke latterlige og naturstridige påstander der medlemmets integritet og ikke minst ærlighet blir satt på prøve og en slags selvhjerne vasking vil foregå til man har den "rette" troen og man ønskes velkommen inn i en ganske så ekslusiv klubb det KOSTER å være medlem av. Vet om mange kristne i dag som vet ganske mye om hva det å være kristen i dag koster, for de vegrer seg til det siste med å bekjenne seg kristen ovenfor andre fordi de vet at folk flest anser påstandene og løgnene som så far fetched at de vil bli sett på som rare fordi de tror at steinalder myter er mer holdbart og troverdig enn moderne viten og kunnskap. Og det kommer til å koste enda mer i fremtiden, for til mer vi finner ut til mer ser vi at disse mytene ikke stemmer og til mer integritet og ærlighet må kastes på båten for å faktisk tro på dette...

Dagene da kristen tro ble sett på som en dyd er forbi med andre ord, enten fader Frans vil det eller ikke...

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere