Et usentimentalt møte med en tigger

Etter en lang og varm arbeidsdag (uten at jeg rakk å ta pause), går jeg for å vente på bussen. Jeg stikker innom butikken for å kjøpe noe å drikke på, da jeg fornemmer at jeg ikke drakk tilstrekkelig før på dagen.

Utenfor butikken sitter det en middelaldrende dame med et pappkrus på fanget. Hun veiver med armene og snakker tydelig til meg gjennom å riste på koppen sin. Hun vil ha penger. Jeg smiler og trekker på skuldrene og går inn i butikken (jeg har ikke kontanter på meg). Da sier hun halvhøyt og freidig på norsk «Du kommer ut igjen».

På vei inn i butikken angrer jeg på at jeg gikk inn, for jeg må jo ut igjen og gå forbi denne pengeinnkreveren (slik jeg oppfattet det da).

Jeg kjøper en halvliter brus og betaler med kort (ber ikke om å få litt ekstra i kontanter). Tenker at kanskje skal jeg gi henne brusen min, hun er sikkert også tørst, men slår det fra meg.

Jeg går ut av butikken og «pengeinnkreveren» er på meg igjen. Jeg svarer med et litt brydd kroppsspråk og jeg hører hun mumler noe uforståelig bak meg.

Jeg tenker: For første gang har jeg blitt sint på en tigger. Kanskje var det fordi jeg var sliten. Kanskje var det også fordi hun ikke tigget, men krevde noe av meg på en ubehagelig måte, som om mine penger egentlig var hennes. Jeg kjente motvilje til tanken på å bli styrt til å gi, til å bli avkrevd penger.

Det ville uansett ikke hjulpet på min følelse av rettferdighet om jeg kastet en 20-kroning i koppen hennes. Kanskje ville hun bli sint om jeg ikke gav henne mer også. Jeg tenker allikevel at jeg kanskje alltid må ha med meg et dusin med 20-kroninger i lommen, med tanke på å kunne kjøpe meg en vei fri til å passere tiggerne i framtiden.

Jeg tenker også at jeg kommer til å velge meg bort fra de butikkene som har slike dørvakter dersom jeg kan.

Jeg tenker også selvfølgelig på at tiggere har det vanskelig og kjenner meg dømt av min egen samvittighet. Samtidig er det noe håpløst over tigging (som i mitt tilfelle var pengeinnkreving). Tanken på å vedlikeholde tiggingen med å gi småpenger er ikke hyggelig.

Jeg skulle ønske at de kommunene som velger å slippe tiggerne til, også må ta ansvar for dem. Hvorfor ikke gi dem småjobber? Klippe offentlige plener, rydde opp i nærområdet etc. Hjelpe dem til å drive kulturarbeid som kan bygge broer mellom oss. Jeg har tro på prosjekter som løfter opp folk til verdige liv, og det gir jeg gjerne penger til.