Verdidebatt

Pappa er mors assistent

Fedrekvoten er fedres del av foreldrepermisjonen. Kvoten ble innført i 1993 og var den gangen på fire uker. Siden er den blitt utvidet flere ganger, med siste utvidelse til 14 uker i juli 2013.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Meningen med fedrekvoten er å sikre at fedre får permisjon med babyen sin, for uten dette tiltaket er andelen som tar ut foreldrepermisjon lav. Permisjonskvota styrker båndet mellom far og barn og bidrar større anerkjennelse av fedre som likeverdige foreldre. I mange miljøer regnes det som selvfølgelig at far tar ut sine uker med babyomsorg, uten mors innblanding.

Dessverre er det mange mødre som ikke respekterer fars tid med barnet, men tar ut ferie eller ulønnet permisjon samtidig. Dermed forsegles fars posisjon som mors assistent, som en halvgod forelder. Menn protesterer ikke. Det kan kanskje skyldes at menns identitet som forsørger sitter godt plantet i deres oppfattelse av mannsrollen, slik hans rolle har vært i mange generasjoner.

Menns identitet. Menns identitet som forsørger og familiens overhode, utfordres når ukene med baby tvinges fram. Menn av den tradisjonelle sorten ser på omsorg som feminint. Det er kvinners jobb.

Heldigvis er den tradisjonelle mannsrollen er i endring. Det begynner å bli tøft å være pappa, omsorgsrollen truer ikke hans maskuline identitet så mye som før. I dag er det mer akseptert at far lengter og har gode følelser for barnet sitt. Fedrekvoten er litt av årsaken, men den nye regjeringen spiser den opp.

Fra juli i år reduseres pappapermen med fire uker og mors mulighet til å ta over fars andel av permisjonen styrkes. De blåblå synes ikke pappas tid med baby er viktig nok. Bare ett år har nyblitte fedre kunnet bruke fjorten uker sammen med babyen sin. Jeg mener det er svært uheldig at kvoten kuttes. Og jeg stiller meg undrende til mange familiers skepsis til at barnet skal sikres lik tilgang på begge foreldre.

Lang vei. Det sier meg at fedrekvoten er viktig og at vi ennå har lang vei å gå. Og at vi ikke så lett må godta at den kuttes med så mye som en hel måned. Likevel skjer det. Likevel er det ingen sinte leserinnlegg i avisene, ingen svære opprop eller protester mot at ukene blir fjernet. Det forbigås i stillhet.

Menn som ikke debatterer mannsrollen, som ikke engasjerer seg i foreldrepermisjonsrettigheter, opprettholder passivt det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Og samtidig stenger de døren til barnet som lengter etter far.

Det er visst helt greit. For å si det på sørlandsk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4. JULI 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt