Det omvendte hierarkiet i helsevesenet avler utmattelsessyndrom

Tradisjonelt har det vært et tydelig og klart hierarki i helsevesenet, med legene på toppen. Administrasjonen var liten og ressursene fordelt slik at de kom pasientene tilgode. Helseperspektivet ble godt ivaretatt på denne måten, og jeg våger påstanden om at også ledelse og økonomi ble bedre ivaretatt med denne modellen.

Idag er hierarkiet snudd opp ned med en tung og mektig administrasjon, og knappe ressurser på pasientnivået.

Idag er det økonomene som troner på toppen av pyramiden, og det er disse som samhandler med ledere som ofte har svak helsefaglig utdanning og forståelse.

Samtidig vokser kravene til god helsehjelp og det er de som står nærmest pasientene som merker trykket.

På dette nivået finnes det stor kompetanse som ikke blir hørt og verdsatt. Lederne forteller ansatte at de gjerne må komme med forslag til endring og forbedring. Når dette så blir tatt på alvor og leger og sykepleiere engasjerer seg, så skjer det ingen ting...

Det tar ofte tid før man forsår spillet og at demokratiet ikke er eksisterende. Det har faktisk ingen hensikt å engasjere seg. Forslagene blir bokstavelig talt liggende i lederens skuff...

Engasjerte og brennende leger og sykepleiere opplever ofte avmakt i sin arbeidssituasjon i helse-Norge idag. Og dette er trolig en av de viktigste årsakene til utbrenthet. Som pasientenes advokater og ansvarlige for fagligheten er det frustrerende å ikke bli hørt.

Den eneste måten å bli hørt på er trolig å bli forsker og gjøre en stor studie for å se slike sammenhenger.