Kristoffer Hansen-Ekenes

4

Med-lem

I dagens Vårt Land uttaler kirkemøtedelegatene Marianne H. Brekken og Marie K. Grastveit seg om «utmeldingsraset» fra Den norske kirke (DNK). De to er ikke enige om hva man skal synes om saken. Er det trist? Eller et tap?

Publisert: 30. apr 2014

I DNK understreker man medlemmenes likeverd; det er ett kriterium for å bli medlem, nemlig dåp. Dette er vel ingen uenige om. At det likevel finnes hensiktsmessige måter å dele inn kirkemedlemmene på, burde være like ukontroversielt. Noen eksempler kunne være:

  • De som stemmer eller ikke stemmer med kirkevalget
  • De som går eller ikke går på gudstjeneste
  • De som vet eller ikke vet at de er medlemmer
  • De som regner eller ikke regner kirken som sitt åndelige hjem
  • De som gir eller ikke gir penger i kollekt
  • De som sitter eller ikke sitter i menighetsråd
  • De som er innmeldt som barn eller i voksen alder
  • De som kaller seg eller ikke kaller seg kristne

Brekken kritiserer i oppslaget Grastveit for å dele medlemmene inn i a- og b-medlemmer. Det mener jeg er en urimelig påstand. Grastveit poengterer nemlig bare at noen er aktive i kirken og andre ikke er det. Følgelig ville det oppleves som et større tap for kirken om de som melder seg ut er aktive enn om de ikke er det. Her er ikke snakk om a- eller b-medlemmer, men om en hensiktsmessig eksemplifisering av de praktiske konsekvensene for en kirke om medlemmer i en gitt «gruppe» meldte seg ut.

Hvorfor Brekken blir provosert av å høre dette vet jeg ikke. Selv bruker hun også liknende karakteristikker når hun grupperer medlemmer etter kriteriet «føler tilknytning til kirken» i den samme artikkelen. Og hun oppfordrer folk til å stemme for hennes sak ved kirkevalget. Men da må de altså være medlemmer. Aktive medlemmer.

Det er ikke særlig oppsiktsvekkende at folk melder seg ut av DNK. Enhver kan fritt melde seg inn og ut av trossamfunn i Norge. Derfor er det ingen dramatikk i dette. At det fører til prosentvis lavere oppslutning om DNK er selvinnlysende. Folkekirkeideologien sliter i motbakke og er moden for kraftig revisjon. En prosentvis lavere oppslutning om DNK vil kunne være en nyttig vekker i så måte.

Kristen tro handler ikke om medlemskap i en gitt kirke, men om å være lem på Kristi legeme og ta del i fellesskapet med ham og de troende. Jeg tipper at enhver troende ønsker seg så stor tilslutning som mulig til dette legemet. Om én ikke ønsker å være del av dette felleskapet – ja, det ville være trist. Men medlemstallet i DNK er ikke noen indikator på en slik tilslutning, fordi dette legemet er mye mer omfattende enn DNK.

Kommentar #1

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Identitetsproblemer

Publisert over 7 år siden
Kristoffer Hansen-Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Brekken kritiserer i oppslaget Grastveit for å dele medlemmene inn i a- og b-medlemmer. Det mener jeg er en urimelig påstand.

Dette handler vel i bunn og grunn om at folkekirken eller Dnk har en alvorlig identitetskrise?

Kommentar #2

Kristoffer Hansen-Ekenes

4 innlegg  4 kommentarer

Identitetsproblemer

Publisert over 7 år siden

Det er klart det er snakk om identitetsproblemer. Som du skrev i innlegget ditt om folkekirken forleden, har DNK i stor grad valgt å være en service-kirke. Jeg tror ikke det er veien å gå. La meg likevel ta tak i service-begrepet: Hvis etterspørselen skal styre tilbudet, ville det være sakssvarende å spørre alle medlemmer om hva de ønsker at kirken skal gjøre for dem. En trenger ikke være profet for å spå at svarene ville sprike. Service-prosjektet er med andre ord dømt til å mislykkes og bør skrinlegges. Folkekirke-ideologien er overmoden for overhaling - det hjelper ikke med ny malig hvis skroget ikke er flytedyktig. 

En debatt om alternativene er jeg gjerne med på. 

Kommentar #3

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Nedenfra

Publisert over 7 år siden
Kristoffer Hansen-Ekenes. Gå til den siterte teksten.
En debatt om alternativene er jeg gjerne med på.

Da foreslår jeg for n'te gang mine meddebattanter å lese Patrik Hagmans bok Efter folkkyrkan. Jeg har tro på å bygge kirke nedenfra. Rundt gudstjenestefellesskapet. Og da er deltakelse og det å skape gudstjenesten sammen helt avgjørende. Man kan godt si at det er forskjell på aktive og passive medlemmer i Dnk. Men slik det er på gudstjenester også!

At vi kaller det "kirkebesøk" er jo i seg selv symptomatisk!

Kommentar #4

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 7 år siden

FrP har fra i morgen landsmøte. Dersom passive partimedlemer ønsker å kaste Siv Jensen eller å arangere OL i Oslo har de nå ingen som helst formell innflytelse på partiets indre prosesser. Er de passive, og ikke stiller opp på medlemsmøter med valg, har de heller ingen innflytelse på hvem som er på landsmøtet, og har i parksis bare innflytelse når det er offentlige valg. (Jeg tror i allefall dette gjelder FrP også.)

Hvorfor kirken må sammenlignes med en stat, og ikke med en organisasjon eller et parti, for å være demokratisk, forstår ikke jeg helt. Jeg mener kirkemøtet er på ville veier dersom de anser seg som et storting som styrer over alle, og ikke som et landsmøte som styrer over egen organisasjon.

I en medlemsorganisasjon gjør man klokt i å lytte mer til erfarne og velinfomerte medlemmer enn til støttemedlemer uten personlig engasjement - men selv valgforskere anser kirken som en slags stat i staten og klager over hemmelige valg, lav valgdeltagelse eller andre ting man normalt ikke anklager andre organisasjoner for.

Jeg ønsker alle bidrag til å engasjere passive medlemer velkommen - men kirken er en kirke som skal spre et budskap, ikke en politisk organisasjon som kjemper for makt over samfunnet. Et stortingsvalg og et kirkevalg er to helt forskjellige ting, selv om de ofte ser like ut.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere