Flyktninger i Norge fratas barna sine av barnevernet. Mødrene får samværsrett. UDI kaster mødrene ut av landet.
[ http://www.nrk.no/fordypning/blir-sendt-ut_-barna-ma-bli-1.11656852 ]
UDI viser nok en gang (tar dette aldri slutt?) at barneperspektivet er noe de overhodet ikke bryr seg om. At barnevernet mener at det er viktig for barnet å opprettholde kontakt med mor velger UDI å se bort fra.
På NRK P1 i dag fikk vi høre en annen historie der en etnisk minoritetsfamilie blir fratatt sin handicapede sønn som de ikke har klart å ta vare på fordi de ikke har fått noen hjelp. Barnevernet tar sønnen ut av familien og plasserer ham i et fosterhjem der alle hjelpemidler raskt kommer på plass. Hva skal vi kalle dette? Rasistisk diskriminering?
Det kan virke som vi svømmer i kulturell og følelsesmessig analfabetisme i dette landet. I tillegg blir vi overrasket når andre lands myndigheter reagerer på vår praksis på vegne av sine kvinner og barn.
Jeg sitter her i vantro og lurer på om jeg skal le eller gråte.