Verdidebatt

Vår inhumane praksis når nye høyder

Hvis man trår et skritt til side og våger å se på seg selv utenifra er det ikke sikkert at det man får se er et vakkert syn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Flyktninger i Norge fratas barna sine av barnevernet. Mødrene får samværsrett. UDI kaster mødrene ut av landet.

UDI viser nok en gang (tar dette aldri slutt?) at barneperspektivet er noe de overhodet ikke bryr seg om. At barnevernet mener at det er viktig for barnet å opprettholde kontakt med mor velger UDI å se bort fra.

På NRK P1 i dag fikk vi høre en annen historie der en etnisk minoritetsfamilie blir fratatt sin handicapede sønn som de ikke har klart å ta vare på fordi de ikke har fått noen hjelp. Barnevernet tar sønnen ut av familien og plasserer ham i et fosterhjem der alle hjelpemidler raskt kommer på plass. Hva skal vi kalle dette? Rasistisk diskriminering?

Det kan virke som vi svømmer i kulturell og følelsesmessig analfabetisme i dette landet. I tillegg blir vi overrasket når andre lands myndigheter reagerer på vår praksis på vegne av sine kvinner og barn.

Jeg sitter her i vantro og lurer på om jeg skal le eller gråte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt