Verdidebatt

Liten aksept for reaksjoner

Kontinuerlig leser jeg debatter i aviser og i samfunnsforums temaet som handler om ytringsfrihet. Veldig bra at dette viktige temaet diskuteres i offentligheten. Det kan være nyttig å ta for seg ytringsformer, en for en. For det jeg registrerer,

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

uten at jeg har noe fasit på hvordan det kan løses i generelle fora, er at bestrebelser for å forstå reaksjonsytringer er for få. Jeg leser i Klassekampen i dag at Sara A Rassmussen får kritikk for sitt input når det gjelder Freelanceskribentenes stilling i det norske samfunnet. Hun får samtidig skryt for sitt arbeid, og for sine aksjoner, ovenfor Islam og radikal Islam.

Men er ikke hennes type ytringer/handlinger sammenlignbare i begge tilfeller? Det var brenning av burka, nå er det brenning av pass. Det ene hylles hun for (hun er modig), mens det andre blir hun slaktet for. I Klassekampen og blant andre kritikere.

`– Jeg synes Rasmussen bommer veldig i kritikken sin. Hun har rett i at det er store utfordringer knyttet til frilansvirksomhet, men det går for langt når hun uttrykker et hatforhold til Norge, mener Majoran Vivekananthan.` http://klassekampen.no/article/20140222/ARTICLE/140229982

Formidler virkelig Rasmussen et hat mot Norge? Jeg vil si nei. Det er aktivist delen av Rasmussen som brukes, slik hun har brukt den (men viktig å si her, hun har kombinert den med også kunnskapsbaserte inputs) på Islam. Provokasjon er og en del av ytringsfriheten og nødvendig i den offentlige sfæren. Men klart, ikke hele tiden. Rasmussen er heller ikke i media hele tiden og som vi vet, hun er freelance, og har heller ikke det klippekortet som skal til for å slippe til i media hele tida. Slik Kristin Clemet har det. Slik Carl i Hagen har det. Og jeg kunne forsette med en lang liste.

Kritikere til Rasmussen nå, slik en ser det sitert ovenfor fra Klassekampen, vel, jeg undres om hatet til islam er så sterkt blant endel i Norge at da, og bare da, kan vi hylle Rasmussens input. Men ikke når det gjelder situasjonen for freelance skribentene våre. Men hater virkelig Rasmussen Norge og samfunnet her? Nei, dette er en meningstilleggelse som muligens sier mer om den som ytret dette enn det handler om Rasmussen selv.

En ung dansk poet/skribent besøker Norge nå. De fleste mener at selv om han går hardt ut så har han rett til å reagere. P.g.a. sitt liv og sine erfaringer. Det er imidlertid ikke slik at det kun er problemer med kulturell eller religiøs bakgrunn som en har rett til å reagere på her i verden. I tillegg er provokasjon er en livsviktig del av et levende og godt samfunn, ja, noen vil si at noen uttrykk/handlinger kan vi ikke være foruten hvis vi skal overleve. Empati. Si ifra med en gang hvis en blir disrespektert. Osv. osv. Sider ved mennesker som må komme i form av reaksjoner. Kontant. Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal klare å respektere reaksjoner mer. Men jeg ser de er nødvendige, jeg ser de er menneskelige, og i Rasmussens tilfelle, hun som har bidratt med og skrevet så vanvittig mye til gavn for samfunnsdebattene som IKKE handler om bare reaksjonsytringer, vel, jeg likte ikke Klassekampens artikkel.

En skal likevel, generelt, vokte seg for å være for negativ mot andre, vokte seg for karakteristikker om andre i ens forsøk på å påvirke og kreve det som en mener er rett. Å stå opp for seg selv uten å tråkke på andre, selv om dette noen ganger er vanskelig da en kan mene at noens handling er direkte årsak til problemet en har, er likevel viktig så det ikke blir kontraproduktivt for saken en vil fokusere på.

Jeg kom på nå, til slutt, den afghanske unge piken, Malala, som var nominert til fredspris. Jeg er glad hun ikke fikk den, fordi hun er altfor ung for slikt, men jeg tenkte da og tenker nå at det ikke er riktig å gi fredspris til en som bidrar provokativt til samfunnsdebatten. De er livsviktige, ja, men fredsprisen bør det ikke bli.

La oss lære å sette pris på reaksjoner i sin alminnelighet. Men en må si fra hvis det går så langt at andre blir tråkket på for mye. For da er vi på ville veier hvis vi ikke har noen anstendighet tilbake. Da blir det skamløshetens tid. Og det er ingen tjent med.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt