Kjærlighet = mulighetenes syndrom. Våk derfor!

"Nicht lebenswertig"... ble det under krigen skrevet på dokumenter som de sterke, fremadskuende og selvbevisste produserte. Dette hva gjelder medmennesker som de sterke definerte som utenfor og uverdige: Dvs av politiske ledere vi alle fornuftige og rettskafne så og ser på som moralsk blinde, umenneskelige og onde. --- Og I dag? Ja, i dag har avleggere fra denne syke umenneskelige holdningen dukket opp i nye terreng. Det onde gift-frøet som ble sådd den gangen døde m.a.o. ikke med fjerningen av de giftbærene utvekstene, partiene, uniiformene, de politiske visjonene og fanebærernes maktposisjoner. De onde frøene i dypet lå bare i dvale og fortsatte så å gro i dypet hos en og annen under nye betingelser. Og spredde seg deretter i ny forkledning som gikk mer i ett med terrenget - som et hvilket som helst annet vondt virus også endrer seg i takt med mottiltakene som blir satt i verk.

Desto verre har det demoniske sakte fått vokse seg til i all fordragelighet og politisk korrekthet. Giften lå altså ikke i et politisk system, men var plantet i menneskehjerter. I og for seg ingen nyhet for den som har fått innblikket stimulert av Kristus selv: Du skal elske din neste som deg selv. Din neste er som deg selv: Elsket og villet av Herren. Det politiske systemet som vokste frem den gangen muliggjorde bare ondskapen: Det skapte den ikke.

Eksempel: I dag kan man ta såkalt prenatal diagnostikk; dvs forstervannsprøver slik at man kan forhindre at barn med downs syndrom blir født. Man sørger for at de som er svakt utrustede ikke blir en byrde for de sterke og derfor nektes å se dagens lys. Nazistene ville som kjent skaffe slike individer av veien fordi de lå samfunnet til last. I dag har vi kommet så langt at vi kan spare en kommende Hitler for bryet; fordi vi sterke og moderne borgere effektivt forhindrer at slike belastende individer og byrder blir født. Dog kan man ikke forhindre at det fødes en ny Hitler eller nå hva slags navn en slik despot har. Fordi slike fanatiske maktskikkelser ikke røper seg ved fostervannsprøver. Men det gjør altså de svakt utrustede.

Umenneskeligheten og det egentlig diabolske som lå bak benevnelsen "lebenswertig" ligger ennå latent hos enhver. Det blir i dag bare markedsført, forkledd og parfymert med positive verdibegreper som f.eks. "frihet", "rettigheter", "individets selvbestemmelse", "selvrealiseriing", etc. En langt bedre og nesten uangripelig strategi; fordi alle bejaer naturligvis de gode verdier som ligger innbakt i verdibegrepene; ordene som benyttes gir en selvlegitimerende effekt for den hensikten de trekkes inn i. Den som stiller seg i veien for argumentasjon som fremmer dette umenneskelige blir dermed også glatt plassert som motstandere av det de gode verdibegreper som benyttes viser til. De nevnte ordene er i og for seg positive uangripelige begreper per se; men som i sine ytterligheter, løsrevet fra andre vesentlige verdier, driver individualiseringen ut i sin ytterste ekstremitet hyperegoismen.

På den beste arena finner som kjent den onde en usynlig bakdør. På ferden hvor dyrkingen av sansenytelser, ytre verdier og selvrealisering dominerer skal det mye til før den enkelte ser andres rettigheter som en viktigere og sannere verdi enn hva som går til ens egen fordel. Og er den andre et umælende og ordløst individ, så er saken vunnet: Det gjelder nemlig å ha talens makt og forsvare sine egne interesser i det samfunnet som stadig forsterker sine bautaer. Det du ER som medmenneske og din verdi blir i ytterste konsekvens her det samme som det du produserer; målt ut fra forbruker- og nytelsesaspektene. Dvs mammon bak stadig nye masker. Samfunnets hovedstrømninger gir plass for den som kan og vil: Hei hvor det går!

Og hvem spør etter kursen når man har slik en medvind?

Men alle genuine verdier er ubetinget knyttet til de andre grunnleggende sådanne; det blir avguderi og blasfemi når den enkelte verdi løsrives og dyrkes i sin ensidighet. Kursen som er valgt, og som opprettholdes, med f.eks abortering av barn med downs syndrom, abortering av fostre som anses som én eller flere "for mange" (!), er utvetydige symptomer på en kultur på alvorlig feil kurs. Det har altså allerede resultert med at en syk egoisme sakte men sikkert har overtatt roret i aspekter av samfunnsutviklingen; ikledd de skjønneste gevanter hentet fra humanismens kostymelager.

Jesus sier at den minste skal være den største, den siste skal komme først. Men i dag er den sterkeste sterkest, den største størst og den første den første. Rekkefølgen er fremdeles den motsatte av Gudsrikets sådanne.