Verdidebatt

Hva er såkalt "synd" for noe?

Postet som kommentar #120 i tråden "Årets nyvinning: Sjelsrasisme". Men det var uhensiktsmessig: Tråden var utmattet, og temaet var et sidespor i forhold til trådens hovedtema. Så derfor. Og - vær gjerne så snill å hjelpe meg til å forstå bedre...

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Min generasjon ble gjenstand for massiv propaganda da vi var barn. Systematisk indoktrinering. Hjem, nærmiljø, skole, lærebøker, plansjer, lysbilder, konfirmantundervisning, kirkeprekener... ja, budskapet ble hamret inn i oss fra alle hold.

Og tilsynelatende viste ett av poengene seg etter hvert å stemme i praksis. Altså den siden av saken som gikk ut på at alle er vi syndere. Trolig riktig, det. Til og med vår egen adferd kom på sitt vis og desverre til å bekrefte forholdet - men indirekte og bare ganske tillsynelatende hva gjelder sannhetsinnholdet, altså.

Forstillingene våre skulle temmes. Vi ble intellektuelt gjetet inn på den eneste, sanne og rette sti. Fra alle bauger og kanter. Overmakten var formidabel, og avvik skulle knuses. Med alle midler.

Hvor vellykket denne misjoneringen var, er en helt annen historie...

Problemets kjerne: Hva er synd? Hva snakket de gamle åndsautoriteter egentlig om? Eksempelvis, og da særlig, Jesus selv?

Vel, det er sannelig ikke lett å få greie på. Gjennom to tusenår har kloke hoder vridd, vrengt og tolket på budskapets innhold. Stridd og kjempet med hverandre om hvordan poenget rettelig skulle være til å forstå.

Selv i dag er ensrettingen massiv. Propagandaen danner en tett, ugjennomtrengelig front. Hvis en sannhetssøkende sjel prøver å trenge gjennom den hellige muren, så straffes vedkommende. Se bare på eksempelvis Einar Gelius: Yrkedforbud. Makta rår.

Ja, nettopp: Gelius var obsternasig nok til å mene (til og med offentlig) at doktrinen om synd og straff og helvetes evige pine var uverdig sprøyt. Sånt rokker en av grunnsteinene til (den vesteuropeiske, og særlig den protestantiske) doktrinen om sonoffer, nåde og frelse for alle og enhver gjennom henrettelse og endelig seier ved oppstandelse. Vekk med Gelius, han var plagsom, for å si det mildt.

Frelsesdoktrinen har nok reddet siste håp for mange. Særlig de gamle martyrene. For dem var en slik doktrine alfa og omega. Og så ble den grunnmuren i kirkens lære. Som rimelig kan være.

Men hva er det menneskene nå skal frelses fra, da? Nå altså. Neppe fra Nero sine henrettelser. Nei, fra sin egen såkalte "synd".

Hva i alle dager er så synd egentlig for noe? Hva går ideen om synd ut på? Opprinnelig?

Ja, det er sannelig ikke lett å få greie på. Lærepropagandaen legger skjul på en hel del viktige sammenhenger. Bevisst, systematisk og massivt.

Folk er enkle å lede. De mange tror hva de får seg fortalt.

Eksempelvis: Det var angivelig 4 skribenter som forfattet 4 evangelier, og beretningene likner så mye på hverandre innbyrdes (sælig de 3 synoptiske) at dette må jo være den fulle og hele sannhet. Særlig fordi teologene har sagt det, gjennom hundervis av år, så da må det jo være selveste Gud sine ord...Makan!

Sannheten? Nei, den vil tilsynelatende ingen komme nærmere inn på. Derfor er det spennede å prøve å finne ut hva som skjuler seg bak propagandatåka.

For egen del har jeg ikke klart å finne ut så mye. Sannheter er fortsatt skjult for meg, og hva jeg vet er mangelfullt, og på enkelte punkter kanskje feilaktig. Lærde skriftforskere vet selvsagt en hel del, men hva de vet, er vanskelig tilgjengelig.

Men noe: Det fins ingen orginale evangelieskrifter som er bevart for ettertiden, bare senere avskrifter av hva man tror kan ha vært de opprinnelige, skrevne beretningene. Trolig skrev Markus først. Kanskje er to av de fire evangeliene senere gjendiktning av tidligere, med litt ulik innfallsvinkel, men ikke mye.

Noen har fremsatt hypotese om at kanskje var den unge Markus øyenvitne, men det er litt usannsynlig. Han måtte i tilfelle ha vært utgammel da han forfattet.

Den opprinnelige storyen bygger temmelig sikkert på overlevering gjennom muntlig fortellertradisjon. Ingen ting overhodet tyder på at noen skrev ned noe i Jesus sin nære flokk og samtid. De senere, skrevne beretningene er spekket med historiske fakta, hvilket faktisk også underbygger troverdigheten til forekomsten av en muntlig tradisjon.

Og kanskje stikk i strid med hva de fleste umiddelbart skulle tro, men allikvel: Forfattere produserte såkalte "avskrifter" - og de la til og trakk fra og omdiktet orginalene. Det var helt normalt. Muligens kan muntilig sagatradisjon være mer pålitelig enn gammel avskriftstradisjon.

Når forskerne har tilgang på flere generasjoner gamle avskrifter, så sikter de mot å finne ut hva som kan ha vært den opprinnelige storyen. De finner ut mye. Men så setter propagandaen og autoritetene inn sin formidable kraft, og forskningsresultatene dysses hen i gjemsel for offentlighetens kunnskap.

Slipper noe med alvorlig innhold ut i dagslys, så starter man som regel en mot-kampanje for å drukne innholdet i rabalder. Sånn var det lenge med forskningen som påviste at tobbakksrøyking gir kreft. Sånn er det for tiden med forskningen som påviser menneskeskapte klimaendringer. Publikum skal druknes i støy.

Men hva betød egentlig det opprinnelige ordet "synd"?

Vel, ordet er ikke opprinnelig. Det ble lansert i vesteuropeisk kristentradisjon, ut fra en glose på gammelengelsk. Og så ble det nyskapte ordet "synd" tillagt et meiningsinnhold som underbygget gjeldende, teologiske lære og dogmesett. Og dette er fortsatt "rett tro" den dag i dag. Generasjoner bibel-"oversettelser" har senere bekreftet - og underbygget frelsesdogmet, i troskap mot lærens kjernepunkter.

De gamle hebraiske og greske glosene som var i bruk i de eldste skriftene, betyr visstnok noe i retning av "feilgrep" eller "bomskudd", eller eventuelt "tabbe", for å være nymoderne...

Og det er svært vanskelig å forestille seg at det som senere ble omdiktet til nyordet "synd", opprinnelig og i det hele tatt skal ha betydd noe i retning av slikt meiningsinnhold som autoritetene tillegger ordet innenfor senere, nyere og moderne, kristendogmatisk metafysikk.

Er det egentlige og opprinnelige poenget bare noe såvidt mer prosaisk som dette: Alle er vi feilbarlige?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt