Trygve Johannes Lereim Sævareid

16

Når døden blir underholdning...

NRK viste for noen dager siden tv-programmet "Når døden blir underholdning". Dokumentaren var en gjenskapelse, with a little twist, av det klassiske Milgram-eksperimentet. Men hvorfor ble vi vist det?

Publisert: 19. des 2010  /  1614 visninger.

Programmet spurte i innledningen "Hvor langt er fjernsynet i stand til å gå?", etter blant annet å ha vist MTV sin underholdning med amatør klipp av folk som skader seg etter diverse stunts og japansk tortur av deltakere i gameshows. Professor i sosial-psykologi Jean-Léon Beauvois ledet et flerfaglig forskerteam som skulle finne ut om fjernsynet bevisst kunne organisere drap som en slags underholdning.

For å finne ut av fjernsynet sin makt gjenskapte de Milgram-eksperimentet, bare denne gang som game-show. Milgram-eksperimentet er et legendarisk psykologisk eksperiment hvor deltakerne ble forledet til å tro at de gav elektrisk sjokk til det de trodde var en annen deltaker sittende i et avlukke, hver gang denne svarte feil på spørsmål. For hvert gale svar økte spenningen i støtet med 20 volt. Hele 62 % gav støt opp til 460 volt, som var det maksimale i eksperimentet. Skuespilleren i avlukket hadde underveis skreket og tryglet om at de ikke skulle gi mer støt, og de siste gangene var det ingen respons i det hele tatt, for å gi inntrykk av at han var bevisstløs eller i verste fall død. Men, deltakerne fortsatte fordi lederen av eksperimentet fortalte deltakerne at de skulle fortsette, at det var nødvendig. Milgram-eksperimentet er kjent for å vise menneskers lydighet til autoriteter, og at man kan gå på kompromiss med egne verdier så lenge en autoritet gir ordre. Eksperimentet ble brukt til å forklare hvordan grusomhetene i 2. verdenskrig kunne skje.

Professor Beauvois og hans team prøvde å kopiere eksperimentet til Stanley Milgram i en game-show variant. 80 deltakere ble rekruttert, et studio ble bygget, og eksperimentet ble gjennomført foran et intetanende publikum. For hvert gale svar skuespilleren gav måtte deltakeren gi elektrisk støt, og som i Milgram-eksperimentet startet det med 20 volt og økte med 20 for hvert gale svar opp til 460 volt. Skuespilleren klagde over at det var vondt ved 120 volt, ved 180 volt sier skuespilleren at han vil gi seg, ved 240 volt trygler skuespilleren om at man slutter og at man slipper han ut av avlukket, etter 380 volt kommer det ikke lenger noen lyd, og det kommer ingen lyd fra skuespilleren helt til og med 460 volt. Deltakerne viser tidlig ubehag ved å gi støt, men fortsetter fordi programlederen forteller at de skal fortsette. 81 % av deltakerne fullførte til og med 460 volt. Dokumentaren konkluderte med at det ikke er noen tvil om at fjernsynet kan organisere drap for underholdningens skyld.

Hva er verdien av å lage et program som dette og bruke ett år i planlegging av prosjektet? Svært liten. Milgram-eksperimentet hadde allerede vist menneskers lydighet overfor og vilje til å adlyde ordre fra autoritet. Forskerteamet var overrasket over at flere deltakere enn i Milgram-eksperimentet gav 460 volt i støt. Det burde ikke overraske ettersom deltakerne trodde de var med i en produksjon for tv. Enkelte av deltakerne, selv om de viste seriøs frustrasjon og bekymring underveis, nevnte også tv-produksjon som årsak til at de fortsatte fordi de ikke kunne tro at man kunne alvorlig skade i en tv-produksjon.

Og hva med deltakerne? Deltakere gråt av fortvilelse på bakrommet etter "innspillingen". De lyste opp av glede da de så skuespilleren entre rommet smilende og i god form. I Milgram-eksperimentet var det flere deltakere som hadde problemer i etterkant da de innså hva de er i stand til å gjøre. Det forsker-etiske i hva man utsatte deltakerne i eksperimentet var et av områdene Milgram ble kritisert for. Fra mine studie dager på Clark University, med psykologi som hovedemne (jeg er ikke psykolog), husker jeg foreleseren fortalte at slike eksperiment aldri vil bli tillatt igjen på grunn av påkjennelsen det medfører for deltakerne. Tydeligvis gjelder ikke det i Frankrike hvor "Når døden blir underholdning" fikk lov til å gjennomført. Jeg kan ikke forstå at dette eksperimentet fikk lov til å bli realisert med bakgrunn i hva det kan påføre deltakerne. Deltakerne ble sikkert tatt vare på med at de ble velinformert om hva eksperimentet gikk ut på. Allikevel tror jeg flere kan bære på skyldfølelse i etterkant. Det hjelper naturligvis heller ikke at programmet viste skuespilleren komme inn i bakrommet og takke en som trakk seg for at hun "reddet livet hans" ved å slutte selv om programlederen insisterte på at hun skulle fortsette. Hva gjør det med selvfølelsen til de av deltakerne som ser dette og vet at de fortsatte selv om skuespilleren ikke gav noen lyd etter de gav elektrisk støt?

"Når døden blir underholdning" gir ingen ny kunnskap og kan ha påført mennesker belastninger som er helt unødvendige. Programmet skulle aldri vært laget.       

  

Kommentar #1

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Når døden blir underholdning?

Publisert over 11 år siden

Jeg har et todelt syn på hva denne saken gjelder, nemlig den nyttige påminning vi alle trenger om at i forskjellige situasjoner kunne mange av oss gjøre det Adolf Eichmann brukte til sitt forsvar under rettssaken mot ham, han fulgte bare ordre. Bevisstgjøringen av eget personlig ansvar for valg man tar, og især valg som får store konsekvenser for andre mennesker, kunne saktens vært bedre. Det erfarer vi da nok av eksempler på også i dagens samfunn, for eksempel i helse og rettsvesen, i privatlivet osv. Også vår tillit til og tiltro til dem vi ser på som autoriteter bør man vel reflektere over om det er grunnlag for. Som Trond Viggo Torgersen uttrykker det "man må tenke sjæl".

Men som et underholdningsgimmik blir dette høyst alvorlige temaet ganske platt og upassende, syns jeg. Og da tenker jeg faktisk ikke på eventuelle konsekvenser for de involverte, for også de må "tenke sjæl", og på forhånd.

Millgrams test er etter min erfaring ikke så veldig godt kjent blant folk flest, men svært mange har fått med seg debattene om nazi-krigsforbryternes unnskyldninger med referanse til at de bare var byråkrater og gjorde det de ble bedt om. Etiske debatter med dette som tema er veldig sentrale i etikkundervisningen ved landets universiteter og høyskoler.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere