Verdidebatt

Nei!

Sokneprest Klara Vogl i Ellingsrud menighet i Oslo ville ha elever ved en skolegudstjeneste til å forkynne fra Koranen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette var torsdag 16. desember hovedsaken på NRK Dagsrevyen, der prost Trond Bakkevig støttet soknepresten og der biskop Ole Christian Kvarme svarte både ullent og unnvikende i forhold til sakens alvorlighetsgrad. Etter sterke protester fra foreldre ville soknepresten heller selv forkynne fra Koranen, slik at elevene slapp.

Saken illustrerer, med all tydelighet, den alvorlige krise som Den norske kirke nå befinner seg i. Enhver vigslet prest i Den norske kirke har, slik det er formulert i ordinasjonen, lovet med troskap å forkynne Guds ord klart og rent, å veilede og formane til sann omvendelse, å legge vinn på selv å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenge dypere inn i Den hellige skrift og den kristne tros sannheter. Klara Vogl har i beste sendetid brutt sitt løfte for hele det norske folk, og den sentrale kirkeledelse stiller opp og strør på sand.

Det er bevisst politikk fra en politisk styrt kirkeledelse at radikale ekstremister nå får kle seg i kappe og krage og bryte ned det årtusenlange tillitsforhold som har eksistert i Norge mellom kirke og folk. Den norske kirke har levd i symbiose med det norske folk. Kirken har vært til for folket og folket har sluttet opp om kirken. Den dag i dag høster vi som er i prestetjeneste fruktene av de tusenvis av livsverk som er lagt ned for å forkynne evangeliet om Jesus Kristus.

Visst har det til alle tider vært råtne epler i presteskapet, slabbedasker, tullinger og regelrett kriminelle. Men kirken har vært kjent for å føre en hard indre justis mot personer som ikke klarer å skjøtte sin tjeneste. Inntil nylig har dette også vært den gjeldende linje i lærespørsmål. Kirkens læregrunnlag er vel forankret i Skriften og bekjennelsesskriftene. -Den som er ordinert, er rett kalt prest i vår kirke og har den myndighet og det ansvar som tilhører prestens hellige kall etter Guds ord og vår kirkes ordninger, slik det formelt er formulert.

De radikale ekstremistprestene som nå tyter frem i folkekirken har ingen annen legitimitet enn å være spydspisser for en kirkesplittende ideologi med røtter på den ytterste politiske venstrefløy. De er kamuflerte torpedoer som søker å ramme folkekirkeskipet midtskips. Eller for å bruke et nærliggende og enda sterkere bilde: de er kirkens egne selvmordsbombere som i kraft av sitt ideologiske bombebelte under prestekjolen oppsøker store forsamlinger, som for eksempel skolegudstjenester, for så å dra ut splinten.

En mor på Ellingsrud ville nå melde seg ut av kirken, og jeg forstår henne godt. Likevel vil jeg innstendig oppfordre folk til fortsatt å holde stand. Vår tids kirkekamp har bare så vidt begynt. Ved at bevisste og handlingskraftige personer melder seg ut, vinner de andre frem. Folkekirken svekkes og den blir i stedet en sekt for radikaliserte. I stedet for flukt bør folk engasjere seg i kirkelivet slik at også våre barn kan ha en kirke de kan vokse opp i. Kampen i dag gjelder fremtiden.

Det er mange gode prester i Den norske kirke som holder fast på kirkens tro og lære. De trenger all den støtte og oppmuntring de kan få, og de trenger å vite at kirkens grunnfjell står støtt. De er ellers å regne som slaktesauer i øynene på en historisk svak kirkeledelse som helt har glemt hvor deres egentlige mandat kommer fra og hva deres oppgave i verden er, nemlig klart og rent å forkynne Kristi evangelium.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt