Gjennom århundrer bygget våre forfedre en grunnvoll - sten for sten, en mur for å holde kaos og ondskap ute. De jobbet i jordbruk, fangst/fiske og etterhvert industri - vi var rimelig selvberget, da vårt land har rikelig med realkapital (vann, fisk, metaller osv).
Når vi i tillegg oppdaget olje ble vi rike på penger, og flere og flere tok høyere utdannelse. Utdannede, godt indoktrinerte, proppet full av tanker om relativitisme og destruksjonisme - så inderlig høye på seg selv og sine idealer, begynte de å plukke muren fra hverandre - stein for stein; hele tiden i frihetens og toleransens navn. Når de holdt opp en stein alene og analyserte den for seg selv, var det vanskelig å se at den faktisk utgjorde en del av et solid byggverk. Det var lett å kaste den fra seg. I en blanding av grådihet, naivitet og forakt for vårt eget, under den frie konkurransens fane, åpnet vi for salg av våre naturressurser. Stikk i strid med grunnloven byttet vi vår arverett, vår realkapital mot kontanter. Slik forsvant stein etter stein til det kun stod noen få steiner igjen - kaos og ondskap kunne uhindret velte inn.
Og menneskene undret: skulle vi ikke bli fri når muren forsvant?