Verdidebatt

Hans Rustad og USA

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hans Rustad er redaktør av det fremgangsrike document.no som er iferd med å seile opp som en faktor i norsk intellektuelt liv. De arrangerer åpne debattkvelder med prominente foredragsholdere og de utgir etterhvert oversatte bøker. Da jeg selv har færdes på document noen år,vet jeg at det er mange skarpe og kunnskapsrike folk der. Men som Hans Rustad ved et par anledninger har gjort meg oppmerksom på både offisielt og på privat e-mail,så er document pro-USA.

Til dette har jeg bemerket at det er jeg også, men da USA idag er et av verdens grelleste klassesamfunn med 50 millioner som daglig sliter for "food security", går min pro-het til de amerikanere som nå sliter med livene sine og ikke til politisk og finansiell elite.

Rustads store styrke som skribent er hans satiriske avkledninger av den noe fjollete og provinsielle fiffen i Norge,både innen kultur og politikk. Der har jeg ikke noe problem med å karakterisere ham som vår ledende mann i det siste tiåret,briljant og morsom.

Helt annerledes stiller det seg med hans forhold til USA og der minner han meg om Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen i hans forhold til islam og islamisme: det er som om hjernen rett og slett er en hull av ønsketenkning - ingen realisme når inn.Og det nytter ikke å kakke på hjernen engang.

Her skriver da Rustad på document 19 nov nærmest en sad og beklagelig artikkel om at når Hillary Clinton driver og skjeller ut EU for manglende islam-liberalisme,så er det fordi hun ikke forstår Europa, og USA har foreløpig ubetydelige problemer i forhold til Europa, at USA lekser opp er ikke bra,etc,etc

Absolutt alt dette er helt galt,etter mitt skjønn. Hele tankegangen innen den globalistiske amerikanske strategien som utgår fra Washington/Pentagon er at Islam skal integreres under One World Order, og skal dette lykkes kan ikke Frankrike og Sveits drive og bekjempe Islam.

Den andre feiltagelsen er at USA "foreløpig har ubetydelige problemer i forhold til USA". Det er også så galt som det kan bli. Tysklands politikere skjelte ut USA for at landet trykket 600 milliarder dollar og sendte disse ut i verdensøkonomien. Og faktisk er det slik at denne devalueringen av dollar medvirker til at Euroen vakler. Som en rekke europeiske politikere nå sier: ryker Euroen,ryker EU.

Skulle også EU ryke,vil vi få en situasjon hvor Europa vil bli splittet balkansk: en del stater vil rykke nærmere Tyskland og Russland, andre stater ledet av England vil dra seg nærmere USA. EU som politisk slagmark.

Realiteten er at USA har store problemer i EU og Hillary Clintons utspill må betraktes som tante Sofie i Egners Kardemomme By: hun griper inne for å holde styr på uskikkelige røvere,for å vise at USA har hegemoniet og bestemmer.

Når da Hans Rustad har en oppfatning av USA som sekulær Gud i verdenspolitikken er det heller ikke til å undres over at hans syns det er en skandale at Norge tar et oppgjør med den amerikanske etterretningstjenesten. Argumentasjonen er at USA er en venn og alliert,derfor altså!  Men Norge har 27 venner og allierte i NATO og såfremt alle skulle få grønt lys til å drive etterretning,ville det bli ulevelig i Norge. Rustads logikk henger ikke på greip.

En annen kar som har religiøse forhold til USA og NATO er Asle Toje som forleden holdt et foredrag om Kulturkampen i Norge for documentfolket. Dette foredraget kan du se på video på document.no og det har jeg. Her sies en hel del fornuftige saker som også jeg har påpekt gjennom mange år.  Men Toje har det til felles med Rustad at de er USA og NATO-frelste.

Om man ba meg finne fram den verste tekst som er skrevet i Norge i 2010,ville jeg dra fram Tojes artikkel De danske tigre som ble trykket i Norges Forsvar mai. En slik forherligelse av krig og krigerånd må man tilbake til tyske Ernst Jünger for å finne maken til.

I sitt foredrag for document hevdet Toje at situasjonen nå ikke må sammenlignes med mellomkrigstiden,men heller revolusjonen av 1848. En feilanlyse,spør du meg. Det er bare å lese De danske tigre som nettopp har en mellomkrigsånd i seg.

Det skulle etter alt dette være unødvendig å si at også Asle Toje står på samme linje som Hans Rustad i Overvåkningsspørsmålet.

Det er bare helt overfladiske mennesker som ikke kan se at en dyp polarisering er i vekst i det norske samfunnet, med beslektet karakter med hva som foregår ute i Europa.

Det gamle politikerkorpset henger ikke med lenger. De forstår faktisk ikke mye av hva som skjer i verden og det minner påfallende om mellomkrigstiden: her kan alt skje. Og det vil det også. Garantert.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt