Ateisten har ordet.

Beklager den noe tabloide tittelen, prøver kun å trekke folk :P

En del poster som tar opp lignende temaer blir noe forsøplet ved at teister slenger ut påstander som er uklare og fort missforstås, eller er blatant usaklige. Jeg ønsker å ungå dette ved å sette ateisten på benken som vitne i egen sak, i stedet for at jeg skal konstruere stråmenn for å blidgjøre andre teister. Jeg ønsker ikke å bli referert til videor av Sam Harris eller andre, dersom man har en forklaring så vær så snill å skriv den. Jeg har sett videor med Harris, Dawkins, Hitchens med flere, og jeg er lei. Jeg poster ikke linker til diverse kristne forskere og apologeter, men forsøker å fremstille argumentene selv så jeg faktisk kan vise at jeg har forstått dem. Gjør meg den tjenesten å gjøre det samme.

Mine spørsmål er som følger:

1. Kan en ateistisk virkelighet legge fundament for ondt og godt, rett og galt i et moralsk perspektiv? I såfall hvordan? (Jeg er ikke ute etter empati og moral som utviklet gjennom evolusjon ergo gyldig argumenter. Da vi har kunnskap om dette så er det kun deskriptivt.) Hva gjør moral normativ?

2. Kan en ateistisk virkelighet legge fundament for mening, annet enn en illusjon eller "meningsløs" opplevelse? I såfall hvordan?

3. Kan en ateistisk virkelighet, slik vitenskap etc ser ut i dag legge fundament for fri vilje, eller er en ateistisk virkelighet per definisjon deterministisk? (Med fri vilje mener jeg ikke en upåvirket vilje, men en vilje som på tross av innflytelser har et reelt valg). I såfall hvordan?

Med "ateistisk virkelighet" mener jeg virkeligheten dersom ateister har rett i at det ikke er noen Gud, jeg ønsker også å definere enhver form for høyere åndelig reflekterende makt under definisjonen. Altså ikke kun et klassisk gudebegrep, men panenteisme, deisme, panteisme og diverse nyåndelige strømninger, og østlig åndelighet.

Med en ateistisk virkelighet mener jeg en virkelighet forstått naturalitisk reduksjonistisk.

Merk. Jeg spør ikke noe sted om ATEISTER er UMORALSKE, jeg spør om en ateistisk virkelighet (dersom sann) kan ungå å i realiteten være amoralsk.

Mine ståsted skinner nok igjennom av mine spørsmål, men jeg opplever dem som saklige.

Mvh Kaare M. Christoffersen.