Roald Øye

Alder: 88
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

En muslim peker på veien til fred

Publisert rundt 10 år siden

Kairos-dokumentet ”Et ord i rett tid” ble publisert i 2009. Bak utgivelsen stod de fleste palestinske kristenledere. De skriver at den israelske okkupasjonen er årsaken til palestinernes lidelser. Bishara Awad, presidenten ved Bethlehem Bible Co

 

En muslim peker på veien til fred i Midtøsten.

 

Kairos-dokumentet ”Et ord i rett tid” ble publisert i 2009. Bak utgivelsen stod de fleste palestinske kristenledere. De skriver at den israelske okkupasjonen er årsaken til palestinernes lidelser. Bishara Awad, presidenten ved Bethlehem Bible College uttrykte det slik: «Okkupasjonen er det saken egentlig dreier seg om.» Dette ser ut til å ha blitt den rådende oppfatning også blant norske kristenledere: Okkupasjonen av «Palestina» må opphøre før det kan bli fred mellom de to folkegruppene.

 

En respons på denne overfladiske forståelsen av årsaken til konflikten har kommet fra uventet hold. Mosab Hassan Yousef (MHY), sønn av en av grunnleggerne av Hamas og forventet arvtaker etter sin far i lederskapet har skrevet om sitt brudd med terroristorganisasjonen og om sitt nye, radikale syn på årsaken til konflikten. I boka «Sønn av Hamas” (2009) forteller han om sin personlige utvikling før og etter bruddet.

 

Avhopperen beskriver sin forvandling fra å være en ytterliggående muslimsk Israel-hater til å bli en overbevist kristen. Han var oppdratt av sine foreldre til å hate både jøder og staten Israel, men fikk en overveldende opplevelse da han leste Bergprekenen og traff kristne venner i en bibelgruppe i Jerusalem. Deres kristendom var annerledes enn den han hadde møtt i de palestinske menighetene i Ramallah og ellers i de okkuperte områdene. «Dette jeg nå opplever er ekte saker», skriver han. «De kristne jeg hadde sett tidligere var ikke noe annerledes enn tradisjonelle muslimer. De bekjente seg alle til en religion de ikke levde ut i praksis». De fokuserte på Israels «ulovlige okkupasjon» og ventet på neste intifada. Forfatteren lever nå i eksil i USA.

 

Han ønsker å formidle sin nyvunne tro til sin egen kultur: «For jeg innså at okkupasjonen ikke var hovedårsaken til vår lidelse. Vårt problem var større enn både armeer og politikk.» Han innså at israelerne ikke var hans fiender, heller ikke Hamas. Han skriver: «Jeg forsto at fiender ikke kan defineres ut fra nasjonalitet, religion eller hudfarge. Dette innebar at jeg kunne elske hvem som helst. Den eneste virkelige fienden fantes inni meg».

 

«Sannhet og tilgivelse er eneste løsningen. Utfordringen er å være modig nok til å omfavne den». Løsningen har faktisk vært proklamert i snart 2000 år, helt siden Bergprekenen ble holdt: «Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere!»

 

Det er løfterikt at en muslim har vært i stand til å se og omfavne denne løsningen. Det gir håp om fred i Midtøsten. Det gjør ikke kristenledernes budskapet i Kairos-dokumentet, som er sterkt preget av uforsonlighet både overfor jøder og den lovlig opprettede israelske stat. Dette dokumentet lovpriser likevel norske kirkeledere.

 

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Israelsmisjonens samarbeidspartner

Publisert over 10 år siden

Den Norske Kirkes samarbeidspartner i Israel. Utviklingsdirektør Labib Madanat (LM) besøkte Norge i februar i år og ble intervjuet i Frikirkens organ, Budbæreren nr. 4 i år. Han er samarbeidspartner med Den Norske Kirke

 

På bakgrunn av denne fine målsettingen er det trist å lese hans uttalelser om hvordan han ser på årsaken til spenningen mellom israelere og palestinere. Stemningen mellom de to folkegruppene beskriver han som «veldig spent og forgiftet». Det er en riktig beskrivelse, men dessverre bidrar han med sine uttalelser til å vedlikeholde denne forgiftede stemningen. Hans uttalelser om politiske forhold i Midtøsten er helt i tråd med det som presenteres i sekulære medier overalt i verden, og også av mange norske og palestinske kristenledere.

 

Madanat sier: «Nyhetene som kom ut nylig via Wikileaks som røpet at Israel ikke tok imot tilbud fra president Abbas om deler av Jerusalem», er nedslående. Han ser bort fra at Al-Jazeeras lekkasje i januar i år om forhandlingene mellom partene i 2008 er selektive og halvsannheter (løgn). Lekkasjen har endog blitt stemplet av den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, som «en samling grove løgner». Kilder i Israel sier at i dette tilfelle snakker presidenten sant om de lekkasjene som passer hans agenda, men holder tett om det viktigste. Sannheten er at hvis president Abbas hadde kommet med en eneste innrømmelse om deling av Jerusalem hadde hans liv vært i fare, og det var han klar over.

 

Den Israelske Ambassaden i Oslo kan orientere om hva som er sannhet og løgn i dette spørsmålet: De palestinske selvstyremyndighetene (PA) har ikke tilbudt Israel noe av betydning, og derfor er det uetterrettelig av Labib Madanat å hevde at Israel har avslått et generøst palestinsk fredstilbud. Dessuten kan PA ikke tilby Israel noen del av Jerusalem, som selvstyremyndighetene aldri har hatt suverenitet over. Hele Jerusalem har vært og er Israels udelte hovedstad siden 1967. Det vet Madanat, som bor i Jerusalem.

 

Madanats groveste overtramp er likevel det han sier i intervjuet om israelsk innenrikspolitikk og landets statsminister : «Jeg tror ikke president Netanjahus høyreregjering vil ha fred, og det bekymrer meg». Det burde bekymre misjonslederne i de to kirkesamfunnene, DNK og FK, at en slik påstand kommer fra en medarbeider i misjonens og bibelselskapenes tjeneste. Å påstå at Netanjahu ikke vil ha fred, er å bidra til mistenkeliggjøring av andres motiver. Det er ødeleggende for Israelsmisjonen at han inntar et slikt uetterrettelige standpunkt og kan umulig stimulere givertjesten til Israelsvenner i de to kirkesamfunnene.

Hva Labib Madanat tenker om president Abbas og hans fredsvisjon, kommer ikke frem i intervjuet. De som har satt seg inn i Midtøstens historie, vil kjenne til hvem som 5 ganger siden 1937 har veltet fredsforhandlingene mellom palestina-arabere og jøder (Israel): Det er blant andre holocaustfornekteren Mahmoud Abbas, som i 2008 takket nei til enda en palestinsk stat (ved siden av Jordan). Israel har 5 ganger sagt ja til kompromisser - og til en slik stat.

 

 

Roald Øye,

 

 

 

 

Gå til innlegget

En uverdig insinuasjon om Israel

Publisert over 10 år siden

At en fylkesleder for Sosialistisk Ungdom kan bli forledet til å tro på "en samling grove løgner", burde ikke overraske noen. Men at vår utenriksminister, Jonas Gahr Støre, i følge avisreferat i Dagen/Magazinet viser den samme naivitet, overrasker.

På Arbeiderpartiets landsstyremøte i Oslo den 9. februar i år sa han i følge avisreferatene noe som vitner om manglende vilje eller evne til å være balansert i sin fremstilling av Midtøstenkonflikten. I følge Dagen/Magazinets referat 11.02.2011 skal Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsstyremøte i Oslo 09.02.2011 ha sagt: 

"Vi må konstatere at det er liten eller ingen fremgang i fraværet av direkte forhandlinger. Lekkede palestinske forhandlingsdokumenter gir ikke et komplett bilde av forløpet. Noen mener lekkasjene gir hold i påstandene om at president Abbas har vært rede til å strekke seg svært langt for en enighet. Men like slående er det at Israel ikke har funnet rom til å nærme seg en løsning på et slikt grunnlag. Det mangler rett og slett vilje, tillit og evne til å ta forhandlingene fremover".

Dette er avslørende tale fra vår utenriksminister. Han er tydeligvis ikke orientert om hva PAs  nåværende sjefsforhandler, Saed Erekat, uttalte om rapporten fra Al-Jazeera i slutten av januar i år. Har ikke Jonas Gahr Støre uhildede informanter som kunne ha forklart den sørgelige virkeligheten for ham? Dette utspillet er rett og slett flaut for vår utenriksminister, som bør benytte første anledning til å beklage insinuasjonene om at Israel er den skyldige i stansen i forhandlingsprosessen, fordi de, etter sigende, ikke tok imot palestinernes utstrakte hånd og generøse forhandlingstilbud.Det er ikke nok bare å slå fast at de falske forhandlingsdokumentene ikke gir "et komplett bilde av forløpet". Det er tidenes understatement av en utenriksminister. Han bør ta av seg Palestina-brillene, de samme som han også hadde på etter Israels bording av Marmara.

Denne utblåsingen er skrevet under forutsetning at Al-Jazeeras lekkasje er holdbar nyhetsinformasjon. Fra Midtøsten kan ingen være trygg på at det snakkes og skrives sant om politiske forhold. Dette forhold er eventuelt utenriksministerens eneste unnskyldning for å ha insinuert om Israel.

.

Gå til innlegget

Styrket argumentasjon for Israelboikott?

Publisert over 10 år siden

Ulike innslag i media tyder på at det var noen som trodde på nyhetsinnslaget i januar i år om at Den palestinske myndighet (PA) i 2008 var villig til å oppgi det jødiske kvarter og flere bydeler i Jerusalem utenfor den grønne linjen. PA skulle til og med ha vært villig til å diskutere bruken av Tempelplassen.

 Fylkesleder i Vest-Agder Sosialistisk Ungdom, Pål Yasin Ezzari, er typisk for naiviteten blant palestinavenner og folk på venstresiden. Hans kriver triumferende i Fædrelandsvennen 28. januar at Israel hadde vist sitt sanne ansikt ved å avslå dette generøse tilbudet, som israelerne fikk den gang Ehut Olmert var statsminister og Zippi Livni utenriksminister. PAs sjefsforhandler var Abu Ala. Hva Israel hadde tilbudt som motytelse for PAs generøse tilbud, kom ikke klart frem i nyhetsinnslaget. Underforstått: Intet!

Dette tilbudet ble forkynt for all verden av Al-Jazeera som hadde fått tak i Wikileaks rapport og videreformidlet den til vestlige medier, bl.a til The Guardian i Storbritannia. Derfra gikk gladmeldingen ut til Palestina- og Israelsvenner rundt forbi på kloden, som enten begeistret trodde på nyheten, eller som fikk mistanke: Dette er for godt til å være sant! Det innvarsler eventuelt en ny tid i Midtøsten. Likevel ble det umiddelbart fra flere hold, bl.a. fra fylkeslederen i Vest-Agder Sosialistisk Ungdom, oppfordret til boikott av Israel: Naiviteten på venstresiden fornekter seg ikke. Palestinerne hadde med dette utspillet etter sigende vist sin forhandlingsvilje og avslørt Israel som det store hinder for fred i Midtøsten. PAs vanlige forhandlingsstrategi «alt eller ingenting» var tydeligvis forlatt. Spørsmålet var imidlertid hvor lenge Al Jazeeras utrolige avsløring ville stå uimotsagt?

Det var ikke lenge. Gladmeldingen liknet ikke på palestinernes vanlige forhandlingsstrategi: Å vise og deretter gi fra seg de beste kortene før forhandlingene hadde begynt. Nedturen for palestinavenner og folk på venstresiden må ha vært hard og brutal da den palestinske sjefsforhandler, Saed Erekat, i kraftige ordelag i slutten av januar i år gikk ut i media og angrep Al-Jazeera for falsk ryktespredning. Han kalte rapporten i den arabiske avisen for å være en samling grove løgner. Det kan være vondt å ta sannheten innover seg. Det har Jonas Gahr Støre fått erfare etter hans premature utspill i forbindelse med fordømmelsen av Israels bording av Marmara utenfor Gaza våren 2010.

Snipp snapp snute, så var eventyret om palestinernes forhandlingsvilje ute! Men det går an å lære noe av denne mediestunten: Journalister og venstresidens politiske aktører, især i SV, bør drøye litt med fordømmelsen av den ene part i Midtøsten- konfllikten til støvet har lagt seg. Da kan et annet og sannere bilde av terrenget stige frem av tåken, slik det også skjedde etter Marmara-stuntet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere