Roald Øye

Alder: 88
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Fremdeles er det mange, både lek og lærd i Norge, som husker eller opplevde dr. teol. Ole Hallesby som forkynner eller foreleser. Han var ansatt ved Menighetsfakultetet i en mannsalder fra 1909 til han ble pensjonist i 1951.

Han doserte at kirkens bekjennelsesskrifter er sekundære i forhold til Bibelen. For Hallesby ble dogmatikken derfor vesentlig et skriftstudium.

Det var viktig å spørre: Hva sier Bibelen? I forhold til Bibelen

avvises avvikende læreavgjørelser. I praksis var det likevel slik for

Hallesby at det ene belyste det andre.

På Menighetsfakultetet ville Ole Hallesby med sin konservative  teologi ha blitt sett på som en fossil hvis han fortsatt hadde forelest der i dag. Han har spesielt blitt berømt og beryktet for sin sedelære. «Den kristelige sedelære». (1928)

Jeg husker ham som forkynner,  både «live» på talerstol på Oslo off. lærerskole,  der han av og til holdt andakt, og foran radioen i barndomshjemmet mitt i januar 1953,  da han holdt talen, som utløste helvetesdebatten i Norge. Jeg opplevde ham ikke som svovelpredikant på noen av stedene. Tvert imot opplevde jeg og mine studiekamerater ham som en mild mann, som ikke forsvarte seg not de groveste anklager i mediene.

Han hadde også en annen kvalitet. Han kunne innrømme at han hadde tatt feil på et eller annet felt hvis Skriften eller erfaring tilsa at han skulle skifte standpunkt. Det gjorde han på et sentralt teologisk område, som ikke er så godt kjent. Derfor tar jeg det opp her. Ikke en gang Ole Hallesbys sønn, Kristen Hallesby, hadde kjennskap til at hans far hadde endret sitt syn på Israel etter 1948. Kristen var teolog som sin far. En snuoperasjon hos sin far kjente han ikke til. På spørsmål fra meg om han kunne finne ut av farens etterlatte papirer om han hadde forlatt den såkalte «erstatningsteologien», fikk jeg aldri noen tilbakemelding. Det førte til litt gransking fra min side omkring Ole Hallesbys syn på Israel før og etter 1948. Hans stemme er kanskje fremdeles relevant i samfunnsdebatten. Han hadde endret syn!


Torbjørn Greipsland tok, i et innlegg i den kristne dagsavisen Dagen den 16. januar 2018, opp et spørsmål om noen av avisens lesere visste noe om hvordan professor Ole Hallesby stilte seg til opprettelsen av den jødiske stat i Palestina i 1948. Den hansken tok jeg opp, for det visste jeg tilfeldigvis litt om. Ole Hallesby hadde tidligere i sin forkynnelse og i sine forelesninger uttalt om en eventuell jødisk stat «at den tid for alltid var forbi». Etter 1948 gikk det ikke lenger an å si det.  Hvordan stilte kristenfolkets fremste talsmann, høvdingen,  seg til den nye politiske situasjonen etter Israels gjenopprettelse? 


Greipsland skrev til slutt i sitt innlegg: «Uansett Hallesbys syn på Bibelens ufeilbarlighet, vil det være interessant å få vite hva Hallesby sa eller skrev etter 1948 om jødenes tilbakevending til Israel». På denne bakgrunn sendte jeg en utfordring til en kontaktperson i Israel, teologen, Gro Wenske, som jeg visste kunne gi svar på spørsmålet. Her er utfordringen som jeg sendte henne: «Du vet noe om dette, Gro Wenske. Jeg utfordrer deg til å gi nye generasjoner av kristne i Norge et svar på spørsmålet om Ole Hallesbys teologi på dette området. Det er sikkert mange som vil være interessert i å høre hva du vet om denne saken, som er så avslørende når det gjelder teologers blindhet før og nå».


Her er svaret jeg fikk fra Gro Wenske: «Min far, Per Faye-Hansen hadde prof. Ole Hallesby som lærer på Menighetsfakultetet. Han satte prof.  Hallesby meget høyt, og både han og min mor hadde Hallesby som sjelesørger. Hallesby trodde ikke at jødene noen gang ville få tilbake sitt
gamle løftesland. I mange år holdt han fast på det vi kaller «erstatningsteologi". Men i 1948 ble som kjent staten Israel opprettet. Min far besøkte landet første gang i 1938. Deretter var han der i 1948 - 49 - og senere. En vår da han kom tilbake til Norge, få måneder før prof. Hallesby døde i 1961, besøkte min far ham på sykehuset. Han hadde da med seg en liten
blomsterbukett med ville røde anemoner fra Israel. Da sa prof. Hallesby til ham: "Du, Per, - når det gjelder Israel, så må jeg nok gi deg rett!". –


Denne innrømmelsen betydde veldig mye for min far. Prof. Hallesby var så stor at han våget å innrømme at han hadde tatt feil. Han våget å ta Bibelens profetier bokstavelig".  Som før, så er det også nå mange teologer som er åndelig blinde.  Det er ikke noe nytt. Slik var det også på Jesu tid.Det var ikke mange skriftlærde og fariseere som forsto den tiden de levde i, forsto hvem Jesus egentlig var. Da Israel ble opprettet i 1948, begynte kanskje tvilen hos Ole Hallesby om han hadde dosert vranglære (erstatningsteologi) for prestestanden i Norge siden han ble ansatt ved Menighetsfakultetet i 1909. Teologenes og akademias kuvending etter 1967 - med tvil om Israel som løfteslandet har vært mer enn tydelig».

For noen år siden talte Gro Wenske på et møte på Gvarv og fortalte om sin fars besøk hos Hallesby på sykehuset før han døde i 1961. Jeg spurte henne om jeg kunne bruke hennes fars historie når jeg uttalte meg om Israel i de kristne dagsavisene. Det fikk jeg lov til.

Professor Ole Hallesbys helomvending på dødsleiet har i mange år forundret - og  gledet meg. Kanskje han vegret seg på slutten av livet mot å gå offentlig ut med sitt endrede syn på Israel? Det hadde i Mellomkrigstiden vært helt utenkelig at en gjenopprettelse av staten Israel kunne finne sted, og på slutten av livet orket han kanskje ikke å ta opp enda en kampsak. Det fikk andre gjøre.

Innfor døden innrømmet han likevel sin feiltakelse, og fikk sikkert Guds tilgivelse for feiltakelsen, som riktignok har satt dype spor i den norske prestestand like til i dag.

Gå til innlegget

Ingen av USAs presidenter har i et historisk perspektiv hatt et plettfritt politisk rulleblad, Ikke en gang George Washington, Abraham Lincoln eller Harry Truman, aller minst Donald Trump.


Det er trist at folk i USA og i resten av verden kommer til å huske president Donald Trump mer for hans dårlige personlige egenskaper enn de vil huske ham for de merittene han har utrettet i kraft av sitt embete som president, enten det er mer frihet fra regler og kontroll i USAs næringsliv; lavere beskatning; hans initiativ i fredsprosessen i Midtøsten, som har ført til at flere land i regionen har anerkjent Israel som en likeverdig stat; hans flytting av USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem; hans anerkjennelse av Golan-høydene som en del av staten Israel; hans politiske avstandtaking til diktaturet i Kina og tilbaketrekking fra et nært økonomisk samarbeid med landet; hans utmeldelse, i forståelse med Israel, av USA fra atomavtalen med Iran. Så langt, så bra!

Det eneste beklagelige utenrikspolitiske vedtak av president Trump i hans 4-årsperiode er at han trakk USA ut av «the Paris climate Accords». På dette området har presidenten hatt en politisk blindsone, som er så alvorlig at det var en lykke at hans politiske motpol vant presidentvalget i 2019. President Joe Biden vil neppe reversere noen av eks-president Donald Trumps mange gledelige utenrikspolitiske vedtak. At han nå vil gå inn for internasjonalt samarbeid om klimaspørsmål, tar alle for gitt.

Gå til innlegget

Fikenene modnes vanligvis ikke før i juni, men det kommer knopper på fikentreets grener allerede i februar. Det skjer to måneder før det kommer blad på grenene, i slutten av april eller i begynnelsen av mai.

 På det tidspunkt da et fikentre har blad, burde det også ha fikener. Vi forstår derfor at da Jesus, i følge evangelisten Markus, så fikentreet utenfor Betania i Judea slutten av mars, var ikke tiden inne til at fikentrærne skulle ha modne fikener, og heller ikke at de skulle ha blad. Det var for tidlig på året. Det må Jesus ha visst.

Slik står det fremstilt i Markus 12.12-24 om fikentreet: «Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. 13 Langt borte så Han et fikentre med løv, og Han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da Han kom bort til det, fant Han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid.14 Da tok Han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette. 19 Da det ble kveld, dro Han ut av byen. 20 Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. 21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte- men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere». Her er det en overraskende opplysning om Jesus, som tilsynelatende var overrasket: «Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid». Forstilte Jesus seg for disiplene av en eller annen grunn? En for meg ukjent forfatter har forklart hendelsen slik:

"Det er rimelig å tro at det ufruktbare fikentreet som Jesus forbannet, også var et symbol på det ufruktbare, gamle jødiske folk. Selv om dette folket hadde stått i paktsforhold til Gud, gav det et uriktig inntrykk, for folket viste seg å være uten gode frukter. Det forkastet til og med Guds egen Sønn. Og hva var årsaken til at folket ikke bar frukt? Mangel på tro, nettopp det som Jesus benyttet denne anledningen til å fremheve. Rom. 9.31-32 Ved å forårsake at fikentreet visnet, illustrerte Jesus på en tydelig måte hva det endelige resultat ville bli for det troløse folket som ikke bar frukt. Det er derfor ikke bare opplysningene om plantelivet som rettferdiggjør Jesu forbannelse av fikentreet. Sammenhengen viser også at Jesus på denne måten lærte oss to ting om troen. Mens mangel på tro kan gjøre oss uproduktive og vil føre til at vi blir forkastet av Gud, kan en aktiv tro gjøre det mulig for oss å ’flytte fjell’, for Jehova vil helt sikkert besvare våre bønner. Matt. 17. 20." 

Om denne hendingen skrev Jostein Sandsmark på VLs verdidebatt den 26. november 2013, for mer enn 7 år siden, og ga en detaljert tolkning av metaforen, fikentreet. Tolkningen hans har et interessant poeng om den nåværende politiske situasjon i Midtøsten. Derfor tok jeg det opp i et innlegg på Vårt Lands verdidebatt som respons på hans 7 år gamle innlegg. Jostein Sandsmark skrev: «Det har gått over 60 år utan at desse ideologane (erstatningsteologane) har oppdaga at Fikentreet har spirt, vakse opp, har skote blad og er i full gang med å bera frukt. Kva er "fruktene" av eit land"? Jo, det er infrastruktur med administrasjon, rettsvesen med lovverk, helsevesen, skulevesen og akademika, forskning, media, transport, forsvar, teknologi, industri og kulturInfrastrukturen i Israel er utan sidestykke - både samanlikna med grannane deira - og blant dei beste i Vesten. Fikentreet er mange gonger i GT brukt for å omtala staten Israel. Det er denne metaforen Jesus nyttar i Luk 21, 29 når Han seier: "Akta på fikentreet - når blad og blomster kjem fram!"

 I følge Luk 21, 29 lot frukthagens Herre fikentreet stå i enda noen år. En slik ny sjanse fikk også det jødiske folk i 1948. Nå har det gått ytterligere 7 år uten at «erstatningsteologene», verken i Norge eller ute i den store verden, har oppdaget at fikentreet har spirt i 72 år og båret frukt. Jeg deler «Jostein Sandsmarks tanker om fikentreet som metafor for staten Israel, og har i det siste tenkt på om det er enda en side ved denne metaforen, som har blitt oversett.

«Faderens ord er ofte skjult for denne verden, men han har åpenbart Guds rike for de utvalgte. Han sa også - at Han talte til sine disipler i gåter og lignelser - ikke rett ut. Disiplene spurte Jesus flere ganger, om ikke Han kunne tale til dem «rett ut/plain talk», - men Jesus ville ikke det. Guds rikes hemmeligheter må altså betros, - de kan ikke kreves - og er ikke gitt alle». Denne sannheten/hemmeligheten har en kristen bror nylig åpenbart for meg.

Jesus brukte ofte liknelser i sin undervisning, og ved denne anledning utenfor Betania ba disiplene Ham om å snakke i klartekst, så de kunne forstå hva han mente om vanskelige teologiske spørsmål, bl.a. hva dette spesielle fikentreet var et bilde på. Jeg forstår disiplenes frustrasjon, og har lenge lurt på hvorfor Jesus sier det så vanskelig, når det kunne sies enkelt? I mange år har jeg sett på dette Jesu svar til disiplene som et «goddagmannøkseskaft»-svar. Hva har et vissent fikentre med tro og Guds allmakt å gjøre? Jostein Sandsmark (og den ukjente forfatteren) har satt meg på bedre tanker.

Nå tror jeg at jeg har svaret på min undring: Jesus ønsket at bildene/metaforene skulle være tvetydige, slik at de kunne forstås på flere måter, avhengig av hvilken livssituasjonen man var/er i. I følge det som er fortalt i Markus 12, den gang Jesus gikk sammen med sine disipler og kom forbi fikentreet som så helt friskt ut, selv om det ikke hadde frukt, forbannet Jesus treet. Spontant må det ha skjedd noe med treet som disiplene neppe registrerte umiddelbart. Neste gang flokken kom forbi fikentreet, står det i Markusevangeliet (og ikke i de 3 andre evangeliene) at «treet var visnet ned til roten»og det registrerte alle, og de lurte på hva det skulle bety. Om røttene står det intet.

Jesu svar var relevant i forbindelse med temaet som opptok dem akkurat da (om å ha en sterk tro). Markus var kanskje, ved siden av apostelen Peter, den eneste av disiplene som ante at det visne fikentreet også kunne ha en utvidet betydning, eventuelt en viktig teologisk betydning. Disiplene måtte ha en sterk tro for å tro at det visne fikentreet noen gang skulle bære frukt igjen. Det har imidlertid «treet» gjort, i følge min nye erkjennelse av «at fikentreet er Israel».

Det er for meg et interessant spørsmål om det er Peter som er kilden til Markus’ opplysning om røttene som var like levende som tidligere, og som ville gi planten mulighet til å bære frukt på et senere tidspunkt. Det er godt gjort at Peter i følge Markus 12. 20-21 mintes hva Jesus hadde sagt: «Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. 21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt».

Hadde Jesus visket Peter i øret at røttene ikke var skadet av hans forbannelse? Var alle disiplene like mye i stand til å se at fikentreets røtter var uskaddeeller var det Peters åndelige klarsyn som var skarpere enn de andre disiplenes, og som hadde fortalt hemmeligheten videre til Markus? Alle disiplene hadde jo sett at fikentreet var visnet, men neppe at det bare var fra roten av og opp at det hadde visnet. Dette var/er det bare evangelisten Markus som hadde registrert, eller blitt gjort oppmerksom på av Peter eller Den hellige ånd, og skrevet om i sitt evangelium. Hvorfor ikke også de andre 3?

Flertallet av det teologiske lederskap i Norge og i verden for øvrig har heller ikke oppdaget at fikentreet, Israel, har gjenoppstått og bærer mer frukt enn de fleste land i verden. Det gjenstår bare at jødene oppdager at Jesus var/er deres lovede Messias. Men det er en annen sak. 

Gå til innlegget

Det konservative partiet i USA, The «Gand Old Party», hadde, i Run Off-valget den 5. januar i år som en av sine frontfigurer, en bondejente, Kelly Loeffler, med urban Wall Street erfaring. Hun kalte kampanjen mot demokraten Raphael Warnock, en baptist-pastor, både for en «wall against socialism”- kampanje og for en “pro-choice pastor”- kampanje . Warnock har hver søndag i lang tid latt sitt venstrepolitiske budskap lyde fra talerstolen i kirken i Atlanta der Martin Luther King pleide å tale.

Den andre demokratiske kandidaten som vant i Senatsvalget, var Jon Ossoff.  Han går inn for en svært liberal abortlov.  Veteranen David Perdue var den andre konservative republikanske senatskandidaten som røk ut etter valget i Georgia. Det syns mange republikanere var trist.

Utfallet av valget kan få vidtrekkende følger for USAs innenrikspolitikk, sett fra et ideologisk og religiøst ståsted. Det endte med at to demokratiske kandidater ble valgt. Det blir dermed 50 mot 50 representanter fra de to partiene i Senatet. Nå får USAs påtroppende visepresident Kamala Harris, som blir senatspresident, en avgjørende dobbeltstemme i Senatet. Dette vil gi Demokratene kontroll i Senatet fra og med 20. januar. Det er en stor seier for Joe Biden, ettersom det vil bli mye lettere for den påtroppende presidenten å få gjennomslag for sin "sosialistiske" politikk.

Enhver som har kjennskap til amerikansk politikk vet at dette valget  ikke bare var viktig for innbyggerne i Georgia. De fleste vet at de to demokratiske senatorene som vant,  vil avgjøre hvilket parti som i minst to år vil ha kontrollen over Senatet med alt hva det innebærer.  Resultatet av senatsvalget «will likely be the key to determining the direction of the country»,  og gi president-elect Joe Bidens ambisiøse lovgivende agenda en «flying start». En halvdel av den amerikanske befolkning er fornøyd med utfallet i hvert fall etter de dramatiske begivenhetene som inntraff  i Washington DC dagen etter valget. 

 I USA har riktignok fremstående republikanere luftet en teori at de som brøt seg inn i Kongressbygningen, i virkeligheten var utkledde Antifa-aktivister dvs. folk med venstrevridde sympatier, som ønsket å skade presidentens renome. Anklagene må eventuelt bli bekreftet i fremtidige rettssaker for å bli troverdige.

En republikansk senator som har sittet i Senatet for Texas siden 2013, er 50 år gamle Rafael Edward Cruz, som har forsvart sitt standpunkt, at Arizonas elektorale stemmer var blitt manipulert .Han ønsker å gå videre med sitt anliggende i rettsvesenet. Den prosentvise seiersmarginen til de demokratiske kandidatene fra dette partiet er i mange delstater målt i promiller, deriblant i Georgia. Det er påfallende,  mener Cruz.

Han forsøkte å bli nominert som presidentkandidat for det republikanske partiet i 2016, uten å lykkes. Han har universitetsgrader i «public policy and law from Princeton University» og «Harvard Law School.» Han hevder at Kongressen har en forpliktelse til å ta inn over seg at store grupper i samfunnet ikke tror at utfallet av presidentvalget i november gikk rett for seg. De prosentvise seiersmarginene i delstatene er påfallende små. «Det er en alvorlig trussel mot demokratiet i USA og mot enhver administrasjons legitimitet i fremtiden», sa Cruz. «Han oppfordret sine kolleger til å handle med litt mindre skråsikkerhet og litt større erkjennelse av at vi lever i en tid  da demokratiet er i krise».

Crus oppfordret Kongressen til å nedsette en elektoral kommisjon til å gjennomføre en «emergency audit» (revisjon) av valgresultatet innen 10 dager. «Consider the claims, consider the evidence!» sa han,  og hevdet at hvis Kongressen ser bort fra bøkene som inneholder 2020-valget, mens en stor del av den amerikanske befolkning fremdeles tror at valget var manipulert, vil det oppstå verre problemer å hanskes med ved senere anledninger.  

«The Wall Street Journal Editorial Board» advarte før valget i Georgia at hvis republikanerne mistet kontrollen over Senatet, ville det effektivt avslutte enhver mulighet for republikanerne til å påvirke Joe Bidens politikk, som inkluderer etterforskning omkring  skandalen, som hans sønn  er involvert i i Ukraina: Han er «under federal criminal investigation over his taxes and foreign business dealings». Rettsvesenet sies å ha spilt på lag med Joe Biden og hans sønn i denne saken.

Hvis republikanerne mister kontrollen over Senatskomiteene, vil de også miste muligheten til å stoppe Bidens embetsutnevnelser, bl.a. til Høyesterett. Filibusterregelen, som krever 60 stemmer for å stoppe et uthalingsforsøk i Senatet ved å samle de nødvendige 50 representanter for et vedtak. 

Det kan bli vanskelig å oppnå hvis demokraten fra West Virginia, Joe Manchin, «hopper av lasset» og går sammen med republikanerne fordi han er enig med dem om å bruke filibustertaktikken for å stoppe Joe Bidens agenda på et eller annet område. Hvis filibustermetoden virker, kan Joe Biden bli nødt til å kompromisse med GOP-stemmer for å få gjennomslag for sin politikk på infrastrukturens område, for» new Obama Care subsidies» eller «repealing Section 230 on tech liability». Hans klima-agenda vil trolig også  bli vanskelig å få gjennomført.    

Folk i Trumps administrasjon er på utkikk etter en brukbar grunn til å slutte i jobben, «og nå har han gitt dem en», sa en Trump rådgiver om presidentens adferd, før, under og etter opptøyene i Washington DC. Mange i administrasjonen hans er deeply disturbed” by the storming of the Capitol.» Hvem som stod bak planleggingen og gjennomføringen av stormingen er riktignok ikke avklart og kan bringe overraskelser når etterforskningen er ferdig.

I tvitter-videoen der president Trump har blitt anklaget for å ha oppfordret til voldsbruk ordla han seg slik, i følge Breitbart: “I know your pain. I know your hurt. We had an election that was stolen from us. It was a landslide election and everyone knows it, especially the other side. But you have to go home now. We have to have peace. We have to have law and order. We have to respect our great people in law and order. We don’t want anybody hurt. It’s a very tough period of time. There’s never been a time like this, where such a thing happened, where they could take it away from all of us; from me, from you, from our country. This was a fraudulent election.”

Uansett hva president Donald Trump sier om det som taler til hans fordel, vil de fleste ikke lenger tro på hans ord, for han har mistet all troverdighet på grunn av de mange løgner  han har kommet med i  sin presidenttid.  Det som er sant i hans utsagn, blekner i forhold til løgnene han har kommet med . Det er trist.

Visepresident Mike Pence og senator Rafael Edward Cruz Crus har ikke slått hånden av støtten fra presidenten når det gjelder kampen om topp-plasseringen på republikanernes kandidatliste ved presidentvalget i 2024, og det forklarer trolig  deres fremtreden i forholdet til president Donald Trump. De omfavner ham ikke, men holder en diskre avstand.  

Presidenten har ennå 10 dager igjen av sin "lame duck-period",  og nye overraskelser kan fremdeles forekomme.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere