Roald Øye

Alder: 88
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Naftali Bennett, konge på haugen?

Publisert 4 måneder siden

Lederen for Yamina, Naftali Bennett, vil ikke bli kronet til statsminister etter valget i år, men han kan fremdeles bli «konge». Den vellykte vaksineringen i Israel er hans adgangskort til seier på et senere tidspunkt og kan gjøre ham til «the king maker".



Å fremforhandle en koalisjonsregjering med Benjamin Netanyahu som leder kan likevel bli en for høy pris for Bennett å betale. Det er risikabelt å kombinere en høyreving-sionist med en leder for den politiske arm av den islamske bevegelse i Israel, Ra’am, som fikk 5 representanter i Knesset ved valget. Lederen Mansour Abbas har knyttet nær kontakt med Netanyahu i de siste månedene, men det står igjen å se om  lederen vil slutte seg til en Netanyahu-ledet koalisjon, eller om hans potensielle ekstreme koalisjonspartnerne på høyresiden, vil godta Mansour Abbas, eller om han velger kun å være en støttepartner for Netanyahu uten å være med i regjeringen. Da trenger ikke Likud 61 representanter bak seg i Knesset til enhver tid. Det er imidlertid en usikker politisk tilstand å komme i.

Bennett er ikke den samme politiker i dag  som etter forrige valg. Da var hans politiske liv nesten over. Valgnatten 23. mars i år sa han at han vil «do what is best for the country.» Han ville ikke si mer før valgets endelige resultat foreligger fredag 26. mars. 600.000 stemmer er ikke talt opp og registrert,  og utfallet av opptellingen kan til en viss grad påvirke valgresultatet. Han har vært den klareste talsmann blant partilederne for annektering av Judea og Samaria og landområdenes inkludering i Eretz Israel. Kompromissviljen hans har imidlertid en grense.

En «kongemaker» kan kreve en høy pris for sin støtte til koalisjonen fordi dens skjebne ligger i hans hender. I denne situasjonen kan Bennett erklære en av to vinnere: 1) Netanyahu har vunnet, eller 2) en «left-right-center anti-Netanyahu coalition» har vunnet. Hvis han erklærer at ingen av de to koalisjonene har vunnet, blir det utlyst nyvalg om tre måneder, den 5. i rekken. Bennett har før valget erklært at han vil gå for første alternativ.

Velger han fortsatt den første opsjonen, og er en god forhandler, kan han ende opp som forsvarsminister eller helseminister, eller kanskje som leder i begge departementene. Han blir ikke statsminister i denne omgang, men det kan bli en seier for ham og hans parti på lang sikt. Han kan sukre pillen for Netanyahus exit i israelsk politikk før neste valg ved at han får løfte om støtte fra den politiske høyreside i presidentvalget, som snart skal finne sted. Kanskje Netanyahu ønsker å bli president.

At tidligere justisminister Ayelett Shaked og Naftali Bennett på nytt kan bli regjeringskolleger og ledere for hver sine sentrale departementer i israelsk politikk er noe av de mest lovende tegn Israels-venner kan se konturene av etter valget den 23. mars. Det var skuffende at statsministeren ikke fikk de nødvendige stemmer til umiddelbart å kunne danne en moderat høyreregjering.

Gå til innlegget

Lausanne-pakten fra 1974. nevner ikke med ett ord at Kirken har et ansvar overfor jødene og Israel, og det burde ikke forundre noen. «Lemmer på Jesu Kristi kirke» fra mer enn 150 nasjoner underskrev dokumentet som er minste felles multiplum for hva den kristne tro går ut på. Jødene ble i dokumentet betraktet som et hvilket som helst annet folk. Erstatningsteologien hadde for 47 år siden slått inn ved teologiske fakulteter i nesten alle land, og misjonsstrategien overfor jødene i Israel var følgelig den samme som overfor alle andre folk. Misjonsbefalingen i Matt. 28.19 gjaldt også for jødene.



I 1990 skrev teologen Faye-Hansen følgende i Dagen. Han var mot hedningemisjon blant jøder: «Det er flere grunner til at vi ikke skal drive misjon blant jøder. For dette har Gud forbeholdt seg selv. Bare Han som har forherdet dem, kan også frelse dem! Det er en helt ubibelsk tanke at omvendte hedninger skal frelse Israel, Israels foreløpige vantro er en hemmelighet, som tilhører Guds uransakelige råd». (Rom. 11, 33)

Denne bibelske tanke har styrt min måte å omgås jøder på, men jeg har i mitt lange liv ofte blitt tiltrukket  steder og miljøer der jeg visste det var jøder. Mine forfedre som kom fra et lite utkantstrøk i Norge, kjente også på en uforklarlig trang til å bli kjent med jøder og reddet av den grunn noen av dem under krigen. 

Jeg stilte min pastor i en frimenighet et spørsmål en gang: Er det en egen frelsesvei for jøder? Han var ikke sikker på svaret og lot det stå åpent. At kristne bør gjøre seg til venns med jøder, har jeg fått inn med morsmelken.

Mange har sikkert sett og erfart hvor forbitret jøder blir når noen forsøker å vitne for dem om Jesus. De har kanskje mistet noen kjære i holucaust i »det kristne Europa», og kristendom er det siste de vil høre om. Nå er det staten deres som de føler er truet av den såkalt kristne verden. 

Den amerikanske Biden-administrasjonen planlegger å presse på for en tostatsløsning mellom Israel og palestina-araberne, og den vil bli basert på «grensene» fra før 1967, enighet om landbytte og en amerikansk «policy» med hensyn til konflikten, som er i tråd med den som var før Donald Trump ble president i USA i 2016.

«Arkitekten» bak denne amerikanske tilnærmingen til Palestina-konflikten er Hady Amr, som er sekretær for «israelske-palestinske affærer». Han kommer opprinnelig fra Libanon, men har tilbragt det meste av livet i USA. Han har tidligere lovprist den palestina-arabiske intifadaen mot Israel. 

Tidligere arkitekter som har gått på en smell i sine forsøk på å utslette Israel siden utgangen fra Egypt er mange, fra Farao 3300 år f. Kr. Til viziren Haman i Persia for 2400 år siden, via den romerske keiser Hadrian på 100-tallet e. Kr. og til rikskansler Adolf Hitler for 80 år siden.

Troende jøder kan trøste seg med ord fra sin Bibel: «Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Herren skal ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot byen Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget.  Og alle landets slekter skal sørge når de oppdager hvem han er, for de er alle medskyldige.» Sakarja 12. 1-14.

Et annet sted står det at jødefolket skal bli frelst på en dag. Denne omvendelsen kan mennesker umulig stå bak: «Den tilhører Guds uransakelige råd». Jødene har som utvalgt folk vært truet av total utslettelse mange ganger i løpet av sin nesten 4000 år lange historie.  Redningen har hver gang vært dramatisk, voldelig og overnaturlig.

Et uventet valgresultatet i Israel den  23. mars 2021  kan bli deres siste overnaturlige redning med innslag av dramatikk og vold. Den politiske høyreside i Israel har lovet å innlemme Judea og Samaria i Eretz Israel hvis den vinner valget med god margin. Det vil vekke oppsikt i hele verden.

Gå til innlegget

En lysende stjerne på den vestlige himmel?

Publisert 4 måneder siden

De fleste amerikanere tror at en kvinne kan innta Det hvite hus innen 2030. Tidligere amerikansk FN-ambassadør under ekspresident Donald Trump, Nikki Haley, kan være en aktuell kandidat i 2024 og 2028. Hun får eventuelt mye å rydde opp i etter president Joe Bidens første 100 dager på jobb.

Hva er kriteriet for å slippe gjennom med et kontroversielt tema?

Hun fordømmer i et innlegg i «the Algemeiner» 8. mars i år president Joe Bidens beslutning om på nytt å slutte seg til Human Rights Council, UNHRC, og å ta opp igjen finansieringen av «United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees», UNRWA.

Hun stilte to retoriske spørsmål i bladet for å illustrere absurditeten i begge vedtakene: "If China, Russia, and Cuba started an organization that celebrated their tyranny in the name of human rights, would the United States want to join?» og « If an organization that claimed to help refugees actually hurt them, while spreading antisemitism, would the United States want to fund it?» Det ønsket Nikki Haley å vite.

USA trakk seg ut av UNHRC i juni 2018 , og hun brukte illustrasjonen til å vise hvor absurd det er hvis USA nå melder seg inn igjen i denne FN-organisasjonen: «Det er som å sette bukken til å passe havresekken»,  sa hun. «Ved å slutte oss til UNHRC og ved å ta opp igjen finansieringen av UNWRA vil vi ikke gjøre noen av organisasjonene en tjeneste».

Begge Joe Bidens forslag vil oppmuntre våre fiender og skape problemer for våre allierte, samtidig som det vil være sløsing med amerikanske skattepenger. I september samme år i forbindelse med feiringen av det jødiske nyttår sendte ekspresident Donald Trump en melding til jødiske ledere: «I stopped massive amounts of money that we were paying to the Palestinians.» I samme melding ga han beskjed til palestinerne: «We’re not paying until you make a deal.” Ekspresident Trump stilte ensidige krav til palestinerne, som i alle år har vært bremsekloss i fredsprosessen.

UNHRC ble opprettet for å fremme respekt for menneskerettigheter og for å skaffe hjelp til flyktninger.  

I følge Nikki Haley gjør rådet  ingen av delene. Tvert imot, det gir diktatorer en mulighet til å skjule sine grove overtramp bak sitt medlemskap,  og fra denne plattformen retter det anklager mot det eneste  demokratiet i Midtøsten, Israel, fremfor andre aktuelle røverstater.  FN vedtar rutinemessig flere  fordømmelser av Israel enn av Nord-Korea, Iran og Syria til sammen. I 2020 fikk kommunist-Kina, kommunist Cuba  og Vladimir Putins Russland plass i rådet,  selv om landene undertrykker sine borgere på grusomme måter. På toppen av det hele vedtok rådet dette året fem pro-palestinske og anti-Israel resolusjoner. 

President Donald Trump besluttet å forlate UNHRC og kuttet all forbindelse med rådet på grunn av dets anti-Israel-holdning og fordommer. Tre år senere ble det gjort kjent av utenriksminister Antony Blinken at USA vil tre inn i rådet igjen, denne gang som observatør og ikke som fullverdig medlem. “We recognize that the Human Rights Council is a flawed body – in need of reform to its agenda, membership, and focus, including its disproportionate focus on Israel,” innrømmet Blinken.

Nikki Haley var avvisende til Joe Bidens tilnærming, som hun mente var naiv.  Han prioriterer «feel-good actions over results and reforms».  I en organisasjon der ufrie stater har flere representanter enn frie stater er det lite som kan oppnås. Det er ikke bare UNHRC som bekymrer Haley. 

En fortsatt finansiering  av UNWRA er til liten hjelp for palestinske flyktninger. UNRWA har blitt kjent for å ha delt ut læremidler til palestinske ungdommer som glorifiserer jihadister,  og lærebøker som inneholder oppfordringer til drap på jøder, som f.eks.: «Jihad is one of the doors to paradise», «the Palestinians are lions in fighting the enemies». Haley sa at dette ikke var nødhjelp til flyktninger, men  grov pro-terrorist propaganda.  Haley er ikke alene om sin bekymring vedrørende president Joe Bidens beslutning om å slutte seg til disse FN-organisasjonene. Tidligere US-ambassadør til Israel David Friedman twitret: “Well here’s a terrible policy: rejoining the UNHRC and UMRWA.» Donald Trump and Nikki Hailey gjorde det helt riktige da de trakk USA ut av disse rådene.

Utenriksminister Blinken forsvarte president Bidens beslutning fordi USAs tilstedeværelse i rådene, etter hans mening, ville være med å instituere en ny praksis i dem. Nkki Haleys advarsel har heller ikke hatt noen virkning på norsk holdning til disse rådene. Statsminister Erna Solberg har liten sans for Israel, etter det som står i dagens aviser.

En norsk diplomat, Ms. Leni. Stenseth. Norges ambassadør til Lebanon, har blitt utnevnt til nestleder for «UN relief agency for Palestine refugees», UNRWA, for å forsvare rettighetene til ca. 5.6 millioner palestinske flyktninger som i dag bor på Vestbredden, i Gaza, Libanon eller Syria. De fleste vil tilbake til der deres forfedre ble fordrevet  for 4 eller 5 generasjoner siden. Ulik UNHCR har ikke UNRWA til oppgave å repatriere disse flyktningene lokalt i 3. land, men de holdes mer eller mindre innesperret i leirer der de har fått underhold av FN-rådet på ubestemt tid til de en gang blir gitt anledning til å flytte tilbake til sine hjemsteder der deres forfedre bodde i Israel før 1948. 

På denne bakgrunn er Nikki Haleys budskap en advarsel til Joe Bidens administration om følgene av dens risikable beslutninger om å reversere ekspresident Trumps politikk. Hans  politikk på dette området lå fjernt fra norsk utenrikspolitikk. Dermed rammer Nikki Harleys advarsel også Norge, som følger i Joe Bidens fotspor. 

Gå til innlegget

Rachel Held Evans, 1981- 2019.

Publisert 4 måneder siden

Hun var en bestselgende, amerikansk forfatter, blogger, foredragsholder med spalteplass i aviser som The Washington Post, The Guardian HuffPost og Christianity Today. Hun har vært gjesteskribent på CNN BeliefBlog og vært gjest både hos BBC og andre TV-kanaler. Rachel Held Evans ble fyldig presentert i Vårt Lands papiravis i uke 6 i februar i år.

Boka hennes , "Inspirert", ble utgitt post mortem på norsk i 2020. Jeg gikk sporenstreks hen og kjøpte boka, som ga meg mange a-ha-opplevelser etter å ha lest de 275 sidene,  som var spekket av hennes personlige troserfaringer som liknet på mine egne barndoms- og ungdomsopplevelser fra en oppvekst i et parallelt norsk konservativt kristent miljø. 

Alle som har vokst opp i et hull i et bibelbelte vil ha nytte av å lese boka. Spesielt Pål Georg Nyhagen tror jeg ville hatt nytte av å lese den. Det røper hans innlegg på verdidebatt for 12 dager siden: "Bibelen legitimerer en rekke grove og inhumane forhold!"

Gå til innlegget

San Remo-avtalen fra 1920 og Norges Svalbardtraktat fra 1924 er eksempler på verdenssamfunnets ulike behandling av folk og stater. Det viser den internasjonale forskjellsbehandling av San Remo-avtalen der det jødiske folk og deres stat er involvert. Et irrasjonelt jødehat og forskjellsbehandling av jøder har vært til stede hos de fleste folk siden patriarken Abrahams, hans barns og barnebarns tid for nesten 4000 år siden, da de fikk løfte av Gud om Kanaans land. Intet annet folk har så lenge sammenhengende blitt utsatt for forskjellsbehandling og neglisjering av sine rettigheter som det jødiske folk.

I dokumentaren «Jødehat» fra 2005: «Antisemittismens historie fra antikken til i dag» forteller tre forskere, Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz, om hvorfor så få gjennom tidene har stilt opp for jødene i deres kamp for å få aksept for sine rettigheter. Neglisjeringen av San Remo-avtalen, jødenes «Magna Carta», er et eklatant eksempel på et slikt overgrep. Avtalen har i 100 år blitt «tiet i hjel» av det internasjonale samfunn, representert ved Nasjonenes Forbund i Mellomkrigstiden og ved FN etter 1945.

Seiersmaktene fra Første verdenskrig møttes i San Remo i Italia i april 1920 for å avgjøre spørsmålene som sto åpne etter Paris-konferansen i 1919. Der var Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan og USA representert, de fire førstnevnte med beslutningsmyndighet og USA som observatør. Etter 6-dagerskrigen i 1967 har vi stadig hørt i nyhetene og i politiske debatter at "Israel ulovlig okkuperer palestinsk land på"Vestbredden», dvs. Judea og Samaria! Den «vellykte» propagandaen går på tvers av nesten alt som står i den internasjonale avtalen.

Mandat-traktaten fra San Remo la det historiske grunnlaget for det som etter hvert ble opprettelsen av de 21 statene som utgjør Den Arabiske Liga - pluss den eneste jødiske stat i verden. De fire allierte maktene delte områdene fra Det Osmanske Riket i mandatområder, og britene fikk forvalteransvaret for Palestina-mandatet. Hele Balfour-erklæringen ble implementert i mandatteksten. Traktaten sier at mandatmyndigheten skulle ha plikt til å tilrettelegge for jødisk innvandring og jødisk bosetting i hele mandatområdet. Slik gikk det ikke på grunn av britenes svik i 1921 da emiratet Transjordan ble opprettet på mesteparten av mandatområdet.

Svalbard-traktaten er en av svært få internasjonale avtaler fra oppgjøret etter første verdenskrig som fremdeles etterleves», står det i Store norske leksikon. San Remo-avtalen er en avtale som bare delvis etterleves. Flertallet av FNs medlemstater og deres representanter i Sikkerhetsrådet, der Norge er medlem, ser på San Remo-avtalen som utgått på dato når det gjelder Israel, fordi traktatens vedtak aldri har vært håndhevet. 

Sedvaneretten har talt til araberstatenes fordel, og San Remo avtalen lever derfor i beste velgående for 21 araberstater akkurat som Svalbardtraktaten gjør det for Norge. Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg bør forklare hvorfor også de ser på San Remo-avtalen som utgått på dato for Israel.

«Det var San Remo-traktaten som etablerte det jødiske folks territoriale rett til mandatområdet «Palestina» etter internasjonal lov», sier folkerettsekspert Jaque Gauthier, som har skrevet en doktoravhandling der han belyser temaet. Traktatretten gjelder dagens Israel, inkludert de omdiskuterte områdene, Judea og Samaria, som blir gjort krav på av de palestinske selvstyremyndighetene. Da mandatet ble opprettet, gjaldt det også området som i dag ligger på østsiden av Jordan-elven, som Israel etter 1994 ikke lenger gjør krav på.

Professorene Alan Dershowitz og Eugene Kontorovich har samme oppfatning som Jaque Gauthier når det gjelder Israels rettigheter. Eugene Kontorovich påpekte nylig i en kronikk i Jerusalem Post at blant alle land som berøres av avtalen, er Israel den eneste stat som det internasjonale samfunn stiller spørsmålstegn ved når det gjelder den folkerettslige gyldighet av bestemmelsene som er nedfelt i San Remo-avtalen. Ingen av de 21 statene i Den Arabiske Liga har fått tilsvarende spørsmål om den folkerettslige gyldighet av sine grenser! Siden Arthur Balfours dager har få statsmenn tatt hensyn til hva Bibelen sier om saken. USAs pesident Harry Truman var et unntak i 1948.

Da Trump-administrasjonen i 2017 erklærte at de israelske bosetningene i Judea og Samaria ikke er folkerettsstridige, gikk de tilbake til en posisjon der de respekterer traktatretten fra San Remo, bemerket Kontorovich. Ekspresident Donald Trump var inntil januar i år en ensom svale i det internasjonale samfunn som praktiserte denne forståelsen. Nå er svalen borte.

San Remo-traktaten ble ratifisert av FNs forløper, Folkeforbundet, som vedtok Palestinamandatet 24. juli 1922. Der henviste Folkeforbundet til avtalen mellom de allierte hovedmaktene i San Remo. Da FN-pakten ble vedtatt i 1945, stadfestet artikkel 80 at tidligere inngåtte internasjonale avtaler fortsatt var gyldige etter opprettelsen av FN. «Til tross for en rekke kritiske FN-resolusjoner med rådgivende myndighet, har ingen folkerettslig avtale blitt inngått som har satt San Remo avtalen ut av kraft», sier Gauthier.

Unntaket er at Israel ikke lenger har rett til området som utgjør dagens Jordan øst for Jordan-elven. Den retten ga Israel fra seg til Jordan i 1994. Det britiske protektoratet, Transjordan, ble opprettet allerede i 1921, så ¾ deler av landet som var blitt lovet jødene i San Remo, hadde britene folkerettsstridig gitt bort til arabiske sjeiker mange ti-år før avtalen med Jordan ble inngått. Avtalen endte med en tostatsløsning av det «palestinske» mandatområdet, en palestinsk og en jødisk stat side om side. Det kan, etter noens mening, åpne for en løsning av det palestinske flyktningproblemet.

 Den 23. mars 2021 skal det avholdes nasjonalt valg i Israel. Spenningen omkring valget gjelder hvilken oppslutning de tre jevnstore høyrepartiene får, og hvem av de tre partilederne som får flest representanter i Knesset og dermed anledning til å danne ny regjering, Benjamin Netanyahu, Naftali Bennett eller Gideon Sa’ar. 

De eventuelle koalisjonspartnerne er alle høyrevingpolitikere som har gitt uttrykk for at de går inn for å realisere det som var San Remo-avtalens intensjon. Valget kan dermed sette sluttstrek for en hundreår gammel urettferdighet ved gjenopprettelsen av Eretz Israel  i overensstemmelse med folkerettens bestemmelser,

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere