Hans Morten Haugen

Alder: 49
  RSS

Om Hans Morten

Ifølge herværende avis er jeg brobygger på Korsvei (har vært styreleder i den tverrkirkelige bevegelsen Korsvei i tre år). Min kone sier at jeg er opptatt av kirka (kjørkja), men det mye som kunne vært bedre der. Heller ikke jeg tør å ta hele Bibelens radikalitet på alvor, men prøver. Jeg utdanner diakoner, leker med tre barn og har verdens beste livsledsager!

Følgere

Grøvan må være saklig!

Publisert over 1 år siden

Hans Fredrik Grøvan kopler i Dagen 2. mars norske jøder og folkerettsstridig virksomhet på en måte som ikke er akseptabel.

Man kan like eller ikke like at Kommuneadvokaten i Oslo har gjort det klart at det ikke er noen hindringer for at Oslo kan vedta å ikke inngå kontrakter med selskaper som har virksomhet knyttet til okkupasjon, det være seg på Vestbredden, Vest-Sahara eller andre områder (Nord-Kypros, og iallfall områdene mellom Nagorno-Karabakh og Armenia vil antakelig være inkludert).

Hans Fredrik Grøvans omtale at dette i Dagen 2. mars er likevel den mest usaklige omtalen av dette jeg har lest så langt. Det å knytte denne folkerettslige og handelspolitiske vurderingen til om jøder er ønsket i Norge henger ikke på greip.

Både Grøvans partikollegaer, som Syvertsen og Hareide, samt særlig avisen Vårt Land, har systematisk omtalt det som Israel-boikott når de kritiserer vedtak som omhandler det å unnlate å inngå kontrakter med virksomheter – uansett nasjonalitet – som opererer på okkupert område. Slike vedtak er ikke Israel-boikott. Snarere kan de forstås som å søke å selv ikke støtte opp om folkerettsbrudd.

Vårt Lands omtale av Kommuneadvokaten i Oslo sin vurdering ble fulgt av titlene: Israel-boikott (framsiden) og Grønt lys for boikott av Israel-varer (i avisen) / israelske varer (nettutgaven). En slik feilaktig omtale – som altså ikke er første gang – har jeg kritisert på verdidebatt.no

Jeg mener at det å lage forbindelser mellom norske jøder og eksempelvis franske, spanske eller andre selskaper som har virksomhet som støtter opp under okkupasjonen innebærer å markere avstand til norske jøders identitet nettopp som norske.

Alle må bidra til at norske jøder kan være stolte og trygge jøder i Norge, enten de er fornøyde med eller kritiske til staten Israels politikk, og ikke brukes som brikker i utenrikspolitisk debatt.

Kronikken sto først på trykk i Dagen 16. mars 2020

Gå til innlegget

Jeg og flere med meg har tidligere kritisert Vårt Land for upresis begrepsbruk. Vedtak om å ikke handle med eller investere i selskaper - uavhengig av nasjonalitet - som profitterer på okkupasjonen omtales i VL som boikott av Israel. Okkupasjons-boikott er noe annet enn Israel-boikott.

Vårt Land skal ha ros for å følge opp initiativer om å unngå å bli medskyldig i folkerettsbrudd ved å ikke støtte opp om okkupasjonsvirksomhet. Sist handlet det om FN-listen over selskaper (21.februar) og nyheten om at Kommuneadvokaten i Oslo har konkludert at det ikke er juridiske hindringer for å unngå å handle med slike selskaper (25. februar). Av de selskaper som er på listen er blant annet den norske statens reiseselskap, Egencia.

Problemet med den siste saken er titlene: Israel-boikott(framsiden) og Grønt lys for boikott av Israel-varer (i avisen) / israelskevarer (nettutgaven). Verken FN-listen eller Kommuneadvokaten handler omIsrael-boikott. 

Jeg har tidligere kritisert både daværende KrF-leder Hareide(«Hareide bommer», 15. mai 2018) og Vårt Land («Vårt Land bommer», 1. mars2017) for å ikke ha presis språkbruk. Etter avisens leder 6. desember 2019 («Boikott og jøder») kom Norges KFUK-KFUM med en tilsvarende korrigering. 

Med en fare for å gjenta meg selv: Det er ikke greit å omtale det som Israel-boikott eller assosiasjoner til jøde-boikott, når realiteten handler om boikott av selskaper som tjener på okkupasjonsvirksomhet, uavhengig av hvilket land disse selskapene kommer fra. 

Jeg har naturligvis lest 6. desember-lederen. Denne er skrevet på bakgrunn av et brev til Oslo kommune initiert av Med Israel for Fred, og hvor det advares mot konsekvensene det kan få for norske jøder at Oslokommune følger Trondheim og Tromsø. Deres vedtak handler om å ikke handle med selskaper som opererer på okkuperte palestinske områder, og Oslo ønsker å utvide dette til alle okkuperte områder, som nok i første omgang vil inkludere også Vest-Sahara (og kanskje Nord-Kypros). 

I 6. desember-lederen hevdes det at skillet mellom Israel-boikott og okkupasjonsprofitør-boikott er «teoretisk og symbolsk». Jeg mener skillet er helt reelt. Naturligvis vet jeg at bosetterøkonomien er fullt integrert i den israelske økonomien, og at det vil innebære administrative byrder å skulle skille mellom varer fra Israel og varer fra bosettingene når varer skal deklareres for eksport. En okkupasjons-boikott vil derfor naturligvis også indirekte ramme Israels økonomi. Den vil også ramme virksomheter fra andreland.

Det er ikke greit at Vårt Land bidrar til å skape inntrykk av at boikott av okkupasjonsprofitører – uavhengig av nasjonalitet – handler omen fordekt jøde-boikott. Det er heller ikke greit at norske jøder opplever seg som skyteskive når tiltakene søker å ramme dem som tjener på folkerettsbrudd.

Det ene skrittet for å unngå at dette inntrykket fester seg er å selv være presis i omtale, og det gjelder også desken i Vårt Land. Det andre skrittet er at de politiske initiativene for å unngå å gjøre seg medskyldig i folkerettsbrudd omtales med betegnelsen anti-okkupasjon eller-okkupasjonsprofitør.

Jeg og flere med meg venter med forventning på at parlamentet i Irland skal vedta anti-okkupasjonsloven. Denne er allerede vedtatt i Overhuset, og det var flere høringer høsten 2019, som viste at det er ingen folkerettslige hindringer for en slik lov. En liste med hvilke områder som skal regnes som okkuperte skal utarbeides. Kan Vårt Land være snill å unngå– når denne loven forhåpentlig vedtas – at den omtales på feil måte?

Kronikken ble opprinnelig skrevet og sendt VL i slutten av februar. Stor pågang til VLs debattspalter medførte at det ikke ble funnet plass til denne klargjøringen.

Gå til innlegget

En svensk SOU ønsker at svenske myndigheter skal utnytte handlingsrommet som de mener ligger i EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Norske myndigheter har møtt motbør i EFTAs overvåkingsorgan ESA for sitt forskriftsforslag om å reservere anbudskonkurranser for ideelle. Kan en ny forskrift vinne gjennom ved å tydeliggjøre at tjenesten ikke skal ha grenseoverskridende interesse?

10 prosent av samlede helse- og omsorgstjenester skal utføres av ideelle. Dette måltallet støttes av en enstemmig Helse- og omsorgskomité i budsjettinnstillingen for 2020.

Et mindretall av Ap, SV og Sp etterlyser virkemidler for å nå dette målet. Tydeligere oppdragsdokumenter til helseforetakene og en avvikling av den såkalte Magnussen-modellen løftes fram. Mindretallet understreker at denne modellen, som består av ulike beregningsindekser, ikke fremmer ideelle organisasjoner.

Virkemiddelbruken vil også avhenge av to kjennelser fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Den ene handler om Oslo og Bergen kommuner som i 2016 utlyste anbud kun for ideelle under den forrige loven om offentlige anskaffelser.

Den andre saken som er til vurdering i ESA handler om regjeringens forskriftsforslag fra 2018 om å gi generell anledning til å utlyse anbudsregler kun for ideelle. Kort fortalt var de store kommunene for forskriften, mens helseforetakene var skeptiske til å måtte avklare hvem som er ideelle. Signalene fra ESA er at denne forskriften ikke er i tråd med EØS-reglene.

I forskriftsforslaget er kravene at reservasjonen bidrar til å oppnå sosiale formål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet. Det gis også en definisjon av ideell organisasjon, som i tillegg til det formålsstyrte og fellesskapsfremmende kreves at eventuelt overskudd reinvesteres til organisasjonens formål.

Regjeringen lanserte i slutten av 2017 en veileder for å reservere konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle aktører. Regjeringen har tatt grep for å styrke ideelle, og enda tydeligere er retningen i enkelte kommuner. Oslo vedtok i 2016 at innen 2025 skal 25 prosent av helse- og omsorgstjenestene leveres av ideelle.

Det rettslige handlingsrommet som EØS-avtalen gir er fortsatt krevende å finne ut av. En svensk offentlig utredning lansert i desember (SOU 2019:56, Idéburen välfärd) gir ytterligere hjelp til å undersøke handlingsrommet. Det svenske utvalget kjenner det norske forslaget, og lanserer et virkemiddel for å styrke ideelle, såkalt idéburet offentligt partnerskap (IOP).

Utvalget foreslår en ny lov om registering av ideelle organisasjoner, og foreslår også endringer av to andre lover: om valgfrihetssystem og om offentlige anskaffelser.

De svenske lovforslagene innebærer at det først skal avklares om det gitte valgfrihetssystemet eller den gitte tjenesten «saknar ett bestämt gränsöverskridande intresse.» Dersom dette er tilfelle, foreslås at bare ideelle organisasjoner skal kunne delta i valgfrihetssystemet eller anbudet.

Denne avklaringen av om tjenesten primært har et lokalt nedslag er allerede tematisert av EU, som jeg har vist i artikkelen What policy space for diaconal institutions? Challenges from public procurement (2018), mest tydelig i avsnitt 197(c) i EU-Kommisjonens notat C/2016/2946.

Dersom det blir en tommel ned fra ESA på den foreslåtte forskriftsendringen om å reservere anbud til ideelle organisasjoner bør ikke det medføre at siste ord er sagt. En revisjon kan omhandle at den som utlyser anbudet først må avklare om tjenesten har liten grad av grenseoverskridende interesse, og kan reservere anbudet til ideelle hvis så er tilfelle, gitt at de øvrige kravene også er oppfylt.

En slik framgangsmåte, sammen med et åpent tilgjengelig register over ideelle organisasjoner, kan gjøre det mulig å få aksept fra ESA. En generell reservasjonsadgang for ideelle i forskriften om offentlige anskaffelser kan da forenes med Norges EØS-forpliktelser.

Kronikken sto første gang på trykk i Dagen 24. desember 2019. Forfatteren har skrevet artikkelen Opposisjonsstyre: Stortingsvedtak om styrkingen av ideelle virksomheter i velferdssamfunnet, som er under utgivelse i Tidsskrift for velferdsforskning.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere