Greta Aune Jotun

Alder: 6
  RSS

Om Greta

Forfatter og billedkunstner. Nyeste bokutgivelser:
2014: Våk og be - bønnebok, illustrert med naturfoto.2015: Fobigeni, jippi! - barnebok, illustrert, tema angst. 2015/2020: Hjertetid - andaktsbok for alle aldersgrupper, illustrert m/foto. 2016: Roman for voksne, utgitt under psevdonym; 2017: Jagerfly på vingene, barnebok, illustrert; 2019: Sju spor til skeivhet, sakprosa, E-bok; alle titler utgitt på Kolofon Forlag. Har tidligere utgitt 10 barne-/ungdomsbøker; forlag - Lunde, DAMM, Aschehoug.

Følgere

Hvorfor sier folk nei?

Publisert rundt 1 år siden

Tenk om alle som kaller seg kristne kunne gi fra seg all skepsis, vantro, om og men og hvorfor - og ta imot Jesus Kristus i TRO - tro på at Han Er Veien Sannheten og Livet - og vet best hva som tjener mennesket til det gode - og bekrefte Guds autoritet med tale og livsførsel. Slik også Jesus bekreftet Sin Fars Ord gjennom forkynnelsen og livet Han levde her på Jorden. Også i bønnen Han ba for disiplene før Han gikk til korset, bekreftet Han sin Fars autoritet (Joh. 17:17-21).

Hvorfor skal det enkle gjøres så vanskelig?

Når vi tar imot i tillit og tro, blir vi Guds barn, og da vil Den Hellige Ånd gi veiledning, styrke og trøst. Og overbevise om synd, rettferdighet og dom når "barnet" er i ferd med å gå åndelig vill. Lydighet mot Jesus Kristus, Guds Ord, er en del av Den nye pakt, gitt gjennom Kristi død og oppstandelse.

"Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!" (Luk. 18:16) - sa Jesus engang. Men når vi tar imot, og blir i Ham og Hans Ord, blir vi en dag ønsket velkommen hjem til Hans himmelske bolig.

Så hvorfor tar ikke folk flest imot? Hvorfor velger de å leve i sin vantro, i fornektelsen av Gud og Kristus, leve i sine synder, og dø som de lever - når livet med Kristus er så langt, langt bedre, uansett alle vanskeligheter? Kanskje svaret er at mange som kaller seg kristne, forvansker Ordet med sine teologiske utlegninger og heller forkynner sin tvil, i stedet for å forkynne Veien, Sannheten og Livet?

Gå til innlegget

Kjønn og likestilling

Publisert rundt 1 år siden

Om en mann har brukt timer, dager og år foran speilet for å øve seg på å være feminin, avslører kroppsspråket raskt den mannlige identiteten.

I dette innlegget vil jeg være en smule personlig, så først en presentasjon av hvilket kjønn jeg er: Undertegnede er født kvinne, skal behandles som kvinne og omtales som hunkjønn, ikke hen. Skal noen titulere meg, kan de gjerne bruke endelsene -jente, -trise, -dame, -frue, - inne osv., selv om disse betegnelsene - pussig nok - er fjernet fra vårt vokabular med begrunnelsen at de er diskriminerende. (Forøvrig mener jeg tittelen formann ikke bør brukes om kvinner).

Fordi jeg er kvinneønsker jeg ikke - ved besøk i svømmehall - å dele wc/garderobe/dusjrom med menn, som selvsagt er født med "skaft" - og har beholdt disse, men som har begynt å definere seg som transkvinner. Jeg vil heller ikke dele nevnte rom med kvinner som definerer seg som lesbiske. Alle heterofile kvinner som lever slik de er født, bør ha rett til egne avdelinger, om de ønsker det. Skal andre grupper tas hensyn til, bør også vi få innfridd noen krav.

Ja, jeg er kvinne, men også kristen. Likevel har jeg aldri følt meg diskriminert av Skaperen fordi jeg ser av Hans Ord at bare menn skal inneha ledende stillinger i menighetssammenhenger (der hvor det finnes menn). Tar jeg feil om jeg tror 95 % av kvinnene som kjemper for å få overordnede oppgaver, føler seg middelmådige fordi de ikke får styre? I så fall rangeres menneskeverdet etter stilling og tittel. Maset fra feministgrupper og kravene om kjønnskvoteringer, har kanskje vært påvirkende faktorer? Uansett årsak: sutringen fra kvinner som krever å bli likestilt med menn, har pågått lenge nok.

Menn og kvinner er forskjellige kjønn, og derfor forskjellige som mennesker. Man behøver ikke å ha stor menneskekunnskap for å se ulikhetene, og da tenker jeg ikke på anatomi, men på væremåter osv. Egne erfaringer fra mannsdominerte arbeidsplasser, har vist at menn ikke lager så mange konflikter som kvinner, de har andre reaksjonsmønstre, de er mer fleksible; kvinner er ofte misunnelige på hverandre, lager gjerne intriger, men er flinkere på omsorg og organisering - for å nevne noen få eksempler (unntak finnes selvsagt).

Det er enkelt å avsløre menn som har begynt å definere seg som kvinner og forsøker å opptre som kvinner. Og vice versa. Ja, om en mann har brukt timer, dager og år foran speilet for å øve seg på å være feminin, avslører kroppsspråket raskt den mannlige identiteten.

Det er på tide å ta tilbake sannheten: Menn og kvinner er to forskjellige kjønn, og faktisk finnes det bare to kjønn. Et tredje, fjerde eller femte kjønn, er visvas. En kvinne kan heller ikke bli mann, selv om hun i tankene har begynt å definere seg som mann. En mann kan heller ikke bli kvinne, selv om han i tankene har begynt å føle seg som kvinne.

Arbeidet for likestilling i arbeidssammenhenger er heller ikke vellykket. Mange kvinner har slitt seg arbeidsuføre fordi de skulle bevise at kvinner er like sterke og like skikket til mannsyrker som menn. Andre har blitt mentalt og fysisk utslitt fordi de krever av seg selv - eller samfunnet krever - at de skal arbeide utenfor hjemmet, selv om de har barn. Mener jeg at kvinner skal tilbake til den - for mange - forhatte kjøkkenbenken? Nei, men det er mange ulemper ved å overlate oppdragelsen av barna til offentlige institusjoner. Også denne: De blir oppdratt i tråd med dagens liberalistiske politikk. Et minus til: Mange barn lærer ikke hva det er å være medlem av en familie, fordi de tilbringer langt mer av sin våkne tid i barnehagen enn hjemme. Dette kan selvsagt gi forskjellige følger. Men de som ikke har noen referanser til et vanlig familieliv, kan få vanskeligheter når de skal etablere egen familie.

Likestilling? Nei, ikke for enhver pris.

Gå til innlegget

Fra flere hold er jeg blitt tipset om en predikant, en uredd forkynner som treffer spesielt unge mennesker, Levi Jensen (LJ). Det ligger flere videoer fra ham og om ham på YoyTube, og for å finne ut mer om personen, har jeg sett på noen av disse. Som: Levi Jensen får sitt mest intense anfall og blir satt i transe, LJ har fått i seg noen sterke saker og får kraftige anfall, LJ kollapser og får anfall på TV (Visjon Norge-VN) og LJ og Jan Hanvold taler og deler på Visjon Norge.

Jo, jeg har også sett videoer hvor LJ forkynner evangeliet om Jesus Kristus, og forklarer frelsens vei for de unge. Bra! Han tør også forkynne at abort er synd, at homofilt samliv er synd, at pornografi er synd - og han støtter Israel (temaer som stadig diskuteres). Derfor går han rett til hjertet også på en del bibeltroende kristne. For: Mange er underernært på forkynnelse om hva som etter Guds Ord er sant og rett, ettersom de fleste av Den norske kirkes biskoper og prester, og etter hvert ledelsen i mange frimenigheter, ikke lenger forkynner om synd og omvendelse; antakelig fordi de ikke tør, av hensyn til myndigheter og folkemeningen - eller de er selv blitt forført. Så hylles LJ (og Hanvold & Co.), for: endelig har vi noen som tør å forkynne sant (om de nevnte sakene). Og i pur glede over dette, glemmer mange at Ordet forkynner at man ikke skal ha fellesskap med de som vandrer utilbørlig, men vende seg fra slike.

At man forkynner sant om deler av Guds Ord, er ingen forsikring om at forkynnere er Kristi disipler. Fruktene, livsførselen, forteller hva og hvem en person er. Les gjerne Matt. 4:1-11. Hvem forkynte fra Skriftene for Jesus? Jo, Fristeren, Forføreren. Kristne må prøve alt som forkynnes og leves mot hva Ordet sier; Ordet, Kristus, som er Sannheten.

De som tror Den Hellige Ånd opptrer som klovn eller forvandler mennesker til forvridde og brølende skapninger, bør lese seg opp på alt Kristus ga evangelistene og apostlene å forkynne - og hva de selv erfarte om Åndens gjerninger - og jevnføre dette med oppførselen i nevnte videoer om/med LJ - og vranglæren fra VN-kanalen. Kristne organisasjoner som bruker denne kanalen, gratis eller som betalende, bør tenke over hva de støtter. Å sammenligne VN med den sekulære kanalen NRK, for å unnskylde samarbeidet, slik mange gjør, viser dårlig skjønn.

Eksempel på vranglære fra VN: Hva Kristus klart og utvetydig har forkynt om skilsmisse og gjengifte, er forkastet, og synd tillates og forkynnes. "Frelsesbønnen" blir bedt over mange mennesker som har valgt å leve i synd. Dette er grov forførelse av de som søker frelse. Som nevnt: På fruktene skal treet kjennes.

Jeg gjengir et avsnitt fra et innlegg publisert i Dagen 06.03.17, tittel "Den Hellige Ånds gjerninger": Ved å studere hva Skriftene forkynner om Den Hellige Ånd, har jeg ikke funnet noen bekreftelser på at de troende blir oppfordret til å streve etter kjødelige reaksjoner og ekstase; gulvfall, dyrelyder, risting eller vedvarende latter. Jeg kan heller ikke finne at mennesker i Åndens tjeneste har fått i oppdrag å dytte mennesker til å falle i gulvet, slik noen pastorer og andre kristenledere praktiserer. Den Hellige Ånd gir heller ingen dispensasjon til å leve i forhold som strider mot Guds Ord, men formaner til troskap mot Ordet - og å bære Åndens frukt; slik også Paulus minnet om: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Altså: De troende skal jage etter helliggjørelse - og bære frukt som er omvendelsen verdig. Kjærligheten til Gud vår Far og Kristus består i å være lydige mot Ordet. Dette er hva Ånden formaner til. For uten helliggjørelse, skal ingen se Herren.

Gå til innlegget

"Herren prövar blott, han ej förskjuter"

Publisert rundt 1 år siden

I Matteus evangelium, 25. kapittel, gjengir Matteus en tale av Jesus Kristus om hvilken livsførsel som vil avgjøre hva sluttsummen vil bli når vår status innfor Gud skal presenteres og gjøres opp. Statusen bestemmes ikke av gode gjerninger alene, men også av livet vi ellers har levd. Kristus ba oss elske i gjerning og sannhet. Om vi har fornektet Sannheten, Guds Ord, blir ikke gjerningene plussverdier i Guds regnskapsbok. Sannheten må forkynnes og leves. Tro og gjerninger er knyttet uløselig sammen. Det vitner også Paulus og Johannes om i sine brev. Mangler vi kjærlighet til Sannheten, til Guds Ord, hjelper det oss ikke om vi har gjort all verdens gode gjerninger. Men i nevnte tale poengterte Kristus at det vi gjør eller ikke gjør mot vår neste, er adressert til Ham. Har vi vist andre barmhjertighet? Har vi gjort de gode gjerningene Kristus har forventet av oss? Eller har vi oversett vår lidende neste?

Også mange kunstnere har berørt dette temaet, blant andre Finlands nasjonalskald, Johan Ludvig Runeberg (1804-1877), som har gitt oss en gripende versjon av temaet tro, håp og kjærlighet med diktet Bonden Paavo. Jeg gjengir det her: 

Bonden Paavo

Högt bland Saarijärvis moar bodde bonden Paavo på ett frostigt hemman,

skötande dess jord med trägna armar; men av Herren väntade han växten.

Och han bodde där med barn och maka, åt i svett sitt knappa bröd med dessa, grävde diken, plöjde opp och sådde. 

Våren kom, och drivan smalt av tegen, och med den flöt hälften bort av brodden; sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, och av den slogs hälften ned av axen; hösten kom och kölden tog vad övrigt.

Paavos maka slet sitt hår och sade: "Paavo, Paavo, olycksfödde gubbe! Tagom staven, Gud har oss förskjutit; svårt är tigga, men att svälta värre".

Paavo tog sin hustrus hand och sade: "Herren prövar blott, han ej förskjuter. Blanda du till hälften bark i brödet, jag skall gräva dubbelt flera diken, men av Herren vill jag vänta växten". 

Hustrun lade hälften bark i brödet, gubben grävde dubbelt flera diken, sålde fåren, köpte råg och sådde.

Våren kom, och drivan smalt av tegen, men med den flöt intet bort av brodden. Sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, men av den slogs hälften ned av axen. Hösten kom, och kölden tog vad övrigt. 

Paavos maka slog sitt bröst och sade: "Paavo, Paavo, olycksfödde gubbe! Låt oss dö, ty Gud har oss förskjutit; svår är döden, men att leva, värre". 

Paavo tog sin hustrus hand och sade: "Herren prövar blott, han ej förskjuter. Blanda du till dubbelt bark i brödet, jag vill gräva dubbelt större diken, men av Herren vill jag vänta växten".

Hustrun lade dubbelt bark i brödet, gubben grävde dubbelt större diken, sålde korna, köpte råg och sådde.

Våren kom, och drivan smalt av tegen, men av den flöt intet bort av brodden. Sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, men av den slogs intet ned av axen. Hösten kom, och kölden, långt från åkern, lät den stå i guld, och vänta skördarn.

Då föll Paavo på sitt knä, och sade: "Herren prövar blott, han ej förskjuter".

Och hans maka föll på knä och sade: "Herren prövar blott, han ej förskjuter". Men med glädje sade hon till gubben: "Paavo, Paavo, tag med fröjd till skäran; nu är tid att leva glada dagar, nu är tid att kasta barken undan, och att baka bröd av råg allena".

Paavo tog sin hustrus hand och sade: "Kvinna, kvinna, den blott tål att prövas, som en nödställd nästa ej förskjuter. Blanda du till hälften bark i brödet, ty förfrusen är vår grannes åker".

 

På grunn av følgene av Covid-19-pandemien, har mange mistet levebrød og inntekt, ikke bare i Norge, men også i den øvrige verden. De fattige har blitt enda fattigere. Dette bør vekke - særlig alle kristne - til å være nøkterne i handel og vandel. Det passer dårlig for kristne å kjøpe flotte biler, dyrt inventar, store hus, luksusbåter og hytter - og bruke penger på lystreiser, når andre sulter - og som i mange land - bor i skur og ruiner. Kristne bør heller minimere bankkontiene ved å gi til de som lite eller ingenting har, og - gi til seriøse organisasjoner som skaffer nødhjelp. En god investering er også å gi penger til bibelselskaper og andre som deler ut bibler til de som ennå ikke kjenner Kristus som Veien, Sannheten og Livet. Ja, om vi har fått mer enn vi selv har bruk for til daglig livsopphold, er det vår plikt å dele med fattige. Vi som bekjenner troen på Kristus, eier ikke våre midler. De er goder vi har fått for å dele med andre, og det bør være en selvfølgelig plikt og en sann glede å gjøre det.

Ja, men vi har barn, og de må få arve en god slump penger etter oss, slik at de kan få råd til den levestandarden vi har nå, tenker kanskje noen. Vel, hva vet man om fremtiden? Eksempel: For en del år siden, i et krigsland i Europa, sank pengeverdien til null over natten. Pengene ble verdiløse papirlapper. Folk måtte tigge. Kristus forkynte: Samle dere ikke skatter på Jorden, men i Himmelen.

Vi må slutte å tvile på - og gjøre narr av (som mange gjør) - Sannheten, Guds Ord. Vi må vente på Ham som sa: Jeg kommer igjen! Våk! Be! Vær rede!

Er Covid-19 en forholdsvis mild vekkelse om at NÅ er den laglige tid for omvendelse og gode gjerninger? Ifølge Kristus kommer det en natt (tid) da ingen kan arbeide.

Gå til innlegget

Ytringsfrihetens vilkår i Norge er ofte oppe til debatt. Nå sist i forbindelse med SIAN sine arrangementer i Trondheim, Bergen og Oslo. Videoopptak fra disse arrangementene viste hvordan meningsmotstandere - som i hovedsak besto av aktivister fra den politiske venstresiden, inklusive palestina-aktivister og enkelte muslimer - forstår ytringsfriheten: De huiet, skrek, skrålte, kastet egg og tomater og slo på trommer for å hindre at publikum fikk høre hva SIAN ville ytre seg om, det vil si: de hindret både friheten til å ytre seg - og friheten andre skal ha til å få høre hva som blir ytret.

Har Grunnlovens voktere latt høre fra seg etter disse hendelsene? Vel, statsminister Solberg kom etter hvert på banen, men kanskje mest for å ytre sin mening om SIAN. For andre var dette en beleilig anledning til å si fra om at de som tør uttale seg negativt om islam og Koranen, må finne seg i å bli herset med, slått og steinet.

Men hva om (eksempler): Biskopen i Oslo skal holde klimaforedrag utenfor Oslo domkirke, FRI-aktivister forkynne om fri-sex på Fisketorget i Bergen og ordføreren i Trondheim snakke politikk fra Studentersamfundets trapp, og følgende skjer: Idet de nevnte åpner munnen, begynner henholdsvis klimafornektere, fri-sex-motstandere og AP-fiender, å skrike, skråle, kaste egg og tomater og slå på trommer for å hindre at tilhørerne får høre hva de nevnte vil ytre seg om, det vil si: hindre friheten disse har til å ytre seg - og friheten andre skal ha til å få høre hva som blir ytret. Om dette kom til å skje, ville Grunnlovens voktere ha vært like lavmælte som etter angrepet på SIAN? Tvilsomt. Jeg må derfor spørre: Skal Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet gjelde alle, eller bare de som har meninger de folkevalgte kan tåle? Er ikke det å få ro til å fremføre sitt budskap også en viktig del av ytringsfriheten? Eller skal ytringsfriheten beskytte bare de som kan skrike høyest for å hindre den andre parten? Unnskyld at jeg forstyrrer med plagsomme spørsmål, men jeg tror på like rettigheter i slike saker.

Under nevnte SIAN-arrangementer gikk flere meningsmotstandere også til angrep på Politiet, biler og hus, og i tillegg til egg og tomater ble det kastet stoler, stokker og steiner. I Trondheim ble det kylt en stein i nakken på en politibetjent. Når jeg ser videoer fra herjingen, og hører at Politiet (!) ble anklaget (blant andre av representanter fra Rødt), fordi betjentene forsøkte å forsvare seg selv og andre, må jeg si: Noen bør læres - også med høye bøter og fengsel - at i Norge er det forbudt å ytre seg med vold. Om ikke, kommer volden til å øke, slik vi har sett i andre land.

Hva kan vi vente i fremtiden? Om vi som har andre budskap enn SIAN, men som blir ansett for å være like uspiselige, særlig vi som tror Guds Ord er gitt oss til etterfølgelse - vil også vi miste retten til å ytre oss i det offentlige rom? (Vi har allerede begrenset tilgang til pressen.) Skal man bli hindret og overfalt av meningsmotstandere - og skadet, er man jo fratatt ytringsfriheten. Kristne med lovlig adgang til å tale på Torvet i Trondheim, ble også - for en del år siden, antastet av meningsmotstandere. Og nylig ble en kjendisforkynner truet med ødeleggelse av mikrofon. (Levi blir jaget fra Sandefjord, kan sees på YouTube).

Jeg har en oppfordring til folk flest: Send høflige protester til myndighetene om at brudd på ytringsfriheten ikke må tolereres, uansett hvem den/de skadelidende er. En annen side av samme sak: Politikere som vil lovfeste at man ikke kan si sin mening om den sårer andre, kan umulig forstå konsekvensene av en slik lov: Ytringsfriheten i Norge oppheves. Angiveri blir anbefalt. De første stegene mot diktatur er tatt. Noen vil jo alltid føle seg såret, eller kreve å bli behandlet som såret, for - med loven i hånd, å hindre meningsmotstandere i å ytre seg. Fremtiden vil bli dyster for mange om venstre-aktivistene gis definisjonsmakten.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere