Greta Aune Jotun

Alder: 6
  RSS

Om Greta

Forfatter og billedkunstner. Nyeste bokutgivelser:
2014: Våk og be - bønnebok, illustrert med naturfoto.2015: Fobigeni, jippi! - barnebok, illustrert, tema angst. 2015/2020: Hjertetid - andaktsbok for alle aldersgrupper, illustrert m/foto. 2016: Roman for voksne, utgitt under psevdonym; 2017: Jagerfly på vingene, barnebok, illustrert; 2019: Sju spor til skeivhet, sakprosa, E-bok; alle titler utgitt på Kolofon Forlag. Har tidligere utgitt 10 barne-/ungdomsbøker; forlag - Lunde, DAMM, Aschehoug.

Følgere

Hvem er Den Gode Hyrde?

Publisert over 7 år siden

Det var Jesus Kristus som – iflg. Johs. 10:11 – presenterte seg som ”Jeg Er Den Gode Hyrde” (Hyrden), og det var han som ofret livet for å berge ”fårene”. Den som har fått være under Hyrdens kjærlige (men ikke alltid lette!) lederskap gjennom årene, kjenner også igjen stemmen hans mellom alle andre stemmer som vil føre mennesker bort fra den smale Veien som fører til Livet. Og slike stemmer er ikke få!

           

Mange, også av de som bærer kristennavnet, er uvitende om at Skriftene vi kaller Det Gamle Testamente inneholder atskillige profetier om Hyrden. Vantro var selvsagt heller ikke et ukjent begrep under hans jordeliv; en tilstand han ofte kommenterte og en gang slik: ”For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om” (Johs. 5:46-47). Med dette utsagnet bekreftet Hyrden, ikke bare profetiene om seg selv, men også at Moses var en troverdig profet og forfatter av skriftene som også bærer hans navn (2. Mos. 17:14). Epilogen (5. Mos. 34), som ble føyd til for å la oss vite når han døde, er selvsagt skrevet av en annen, slik man også kan gjøre i dagens bøker. Likevel avviser mange av nåtidens ”skriftlærde” at Moses var opphavsmannen, slik de også avviser store deler av Bibelen.

 

Hvilke kjennetegn har så Hyrden? Hvordan ledet han disippelflokken mens han levde her? Og hvilke funksjoner har han nå? Flere av Guds profeter, kong David, evangelistene og brevskrivende apostler har gitt oss Skriftene til visdom og kunnskap om Gud Vår Far, Hyrden (Sønnen) og Den Hellige Ånds tilstedeværelse i vår verden og også noe viten om det vi ikke ser – og hva som skal skje videre på og med jorden. Noen eksempler av de utallige beskrivelsene om Hyrden følger nedenfor:

 

Fra Det Gamle Testamente. Moses omtalte Hyrden som Israels klippe (1. Mos. 49:24); dvs. folkets tilfluktssted når tilværelsens mange stormer truet dem. På vandringen fra slaveriet i Egypt til Løftets land, så de ham som en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten (2. Mos. 13:21).

 

Kong David, som også var en betydelig salmist, hadde disse erfaringene med Hyrden (Salme 23): Han dekker bord for meg like for mine fienders øyne; Han fører meg på rettferdighets stier for sitt Navns skyld; Han gir meg godhet og miskunnhet; Han gir meg det jeg trenger alle mitt livs dager; Han lar meg ligge i grønne enger; Han leder meg til hvilens vann; Han salver mitt hode med olje; Han styrker min sjel; Han tar bort frykten for det onde og døden; Han trøster meg – og vil la meg bo i Herrens hus gjennom lange tider. David hadde også erfart Hyrden som den som bærer, frelser, gir kraft og velsigner (jf. Salme 28:9 og 29:11).

 

Profeten Jesaja skrev i en lignelse om Hyrden, at han er den som leder fårene som har lam og samler lammene og bærer dem ved sitt bryst (Jes. 40:11). Jesaja minnet også om at Hyrden førte Israel opp fra havet, kløvde vannene og ga Den Hellige Ånd (63:11-14).

 

Fra Det Nye Testamente. Hyrden sa også om seg selv at han er Guds Sønn, Messias, Veien, Sannheten, Livet o. a. (Matt. 16:16-17; Johs. 14:6), og at ingen kommer til Gud Vår Far uten å ta imot forsoningen, og gjennom livet være lydig mot Hyrdens lederskap. (Matt. 7:13-14).

 

Apostelen Johannes skrev i sitt evangelium at Hyrden er Ordet kommet fra Gud (Johs. 1) og Det Sanne Lys. Og alt hva han forkynte: Tilbud om frelse, Guds bud, formaninger, irettesettelser og annet, likeså livet han levde og ikke levde, viser hvordan Hyrden var og er og hvordan hyrdene i hans tjeneste skal være – og ikke være.

 

Gjennom synene apostelen Johannes fikk mens han var forvist til den greske øyen Patmos, har vi fått forholdsvis fyldige opplysninger om Hyrdens virksomhet fra dagen han ble opptatt til Himmelen og videre. Åpenbaringen er en vanskelig og for mange en skremmende skriftsamling, ja, men den har viktige budskap som bør leses og tas alvorlig (i vår teknologiske tid er de symbolske avsnittene lettere å forstå). Karakteristikkene som er gitt om Hyrden i Johannes Åpenbaring, viser hans betydning og stand:

 

Han er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Han er den levende. Han troner i Himmelen, med sin Far, og den som seirer skal få styre med ham. Han er og var og kommer og når Han kommer igjen skal hvert øye se ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Hvert kne skal bøye seg for ham og bekjenne at Han er Herre. Han er Løven av Juda stamme (Åp. 5:5). Han er Davids rotskudd og ætt. Han er den klare morgenstjerne. Hans Navn er Guds Ord (Åp. 19:13). Han er hellig. Han er sannferdig. Han er Det troverdige vitne. Han var død og lever i all evighet. Han er den førstefødte av de døde. Han har nøkkelen til døden og dødsriket. Han har Davids nøkkel. Han er den som åpner og stenger.

 

Han er Kongers Konge og herrers herre. Han er herskeren over kongene på jorden. Han har øyne som ildslue. Han har føtter som skinnende kobber. Han er den eneste som kan åpne boken med de syv seglene. Han åpner boken med seglene – og meget skjer på jorden. Han skal styre folkeslagene med jernstav og knuse dem som leirkar. Han skal slå hedningfolkene. Han dømmer og strider med rettferdighet.

 

Og for de Kristus-troende: Hyrden refser og tukter sine barn av kjærlighet. Han løser dem fra syndene med sitt blod. Han gjør dem til et kongerike. Han gjør dem til prester for Gud, sin Far. Han vil signere den som seirer med Guds, Stadens og sitt eget Navn – det nye. Han vil utfri de troende fra den prøvelsens time som skal komme over jorden. Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne. Han skal gi lønn etter hvilke gjerninger den enkelte har gjort. Han vil gi de som seirer makt over folkeslagene. Han vil gi de som seirer å ete av Livets tre i Guds Paradis. Han skal kle de seirende i hvite klær. Han vil gi Livets krone til de som er tro inntil døden.

 

Hyrdens dom over menigheter/menighetsmedlemmer som lever i synd. Han vil kjempe med sin munns skarpe sverd mot de som ikke omvender seg. Over den som ikke våker, skal Han komme som en tyv. Han tåler ikke kvinnen Jesabel som sier at hun er profetinne, og lærer og forfører Hans tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Han har imot menigheten som har forlatt sin første kjærlighet. Han vil komme overraskende og flytte menighetens lysestake (symbolikk) fra dens sted, om de ikke omvender seg. Han hater nikolaittenes gjerninger/lære – de som i menigheten eter avgudsoffer og driver hor. (Alle beskrivelsene i de siste fem avsnittene ovenfor, er hentet fra Åpenbaringsboken.)

 

Så er spørsmålet: Er også ondskapen personifisert i en lederskikkelse/hyrde?Bibelens skrifter bekrefter det.Og da kommer man ikke utenomfølgende og for mange provoserende spørsmål:Tror du hva Den Gode Hyrde har sagt – at det finnes to motstridende makter? Tror du at mennesket må ta et valg mellom hvem de vil følge? Og tror du at dette valget må tas nå, mens du lever? Hvis tre nei – har du kanskje en annen oppfatning av godhet kontra ondskap?

 

For de som bekjenner seg til den kristne tro: Bibelen gir tydelige beskrivelser som kan hjelpe vandreren å avsløre Den onde hyrde (Djevelen). Ja, hvordan kan man skjelne fra hverandre stemmene som kaller? Det klareste kjennemerket på Den onde hyrde er jo at han forsøker å lede folket på villspor – det vil si – bort fra troen på Den Gode Hyrde, bort fra troen på profetiene, bort fra Guds bud og øvrige (for)skrifter. Den onde hyrde forsøker også å etterligne Den Gode Hyrde, eller han forsøker å bortforklare hans rettledning, gjerne ved å fragmentere Guds Ord eller appellere til tolkning også av tekster som ikke er lignelser eller symbolikk og derfor ikke skal tolkes. Slik villeder Den onde hyrde kristne som ikke kjenner Skriftene, eller ikke har kjærlighet til Sannheten og derfor ikke er rotfestet i troen. Disse kan lett bli ledet inn på gal vei og falle for forførelsen (jf. bl.a. Matt. 24:4-5 og 24; 1. Kor. 6:9-10, 7:10-11; Jak. 5:19-20; 2. Joh. 1:6-11).

 

Store deler av norsk kristenhet forakter i dag Guds Ord, dermed Den Gode Hyrdes veiledning og dermed han selv, Jesus Kristus – som er Guds Ord (Johs. 1:1; Åp. 19:13). Den onde hyrde har vært og er svært aktiv, og på mange fronter. Hans ledelse fører alltid til den brede vei – fortapelsens vei, og at mange ville velge den, bekreftet også (med sorg) Hyrden som døde for å frelse og lede oss til Guds boliger, en eksistens uten ondskap (Matt.7:13-27).

 

Gå til innlegget

”Kristne” menn som praktiserer homofili har tapt meget: Troen på Kristus og dermed det evige liv Gud gir gjennom Sønnen. De har også tapt den mannlige verdigheten som ble gitt dem ved unnfangelsen.

Menn som har kjønnslig omgang med menn, synder ikke bare mot Guds bud, men de utøver også vold mot egen kropp og vold mot partnerens kropp. Kristus forkynte at Guds Ord er sannhet.

Les gjerne hele kapittel 17 i Johannes evangelium. Når Kristus ba til sin Far for sine etterfølgere, benyttet han ord som eliminerer enhver fremmed (og vitenskapelig) lære som avviser Gud: ”Hellige Far! … Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet”. Les denne bønnen, og be den, igjen og igjen – til ånd og sjel tar den imot. De som bærer Kristi navn, bør også lese 1. Kor. 6:15-20 – og tro det som står!

Tomme unnskyldninger

De som fornekter store deler av Guds ord, bl.a. om homofil praksis (og urent heterofilt samliv), har ingen sann kristen tro, men en skinntro. Dette gjelder også biskoper, prester og andre kristenledere som ikke tør å kalle synden for synd, men skjuler sannheten med tåketale om kjærlighetsbudet. Tror noen, med hånden på hjertet, at budet om å elske sin neste opphever de etiske budene Gud har gitt, bl.a. om sex mellom to av samme kjønn? Og kan noen være så åndelig blinde at de i fullt alvor mener det er nestekjærlighet å forføre et annet menneske til evig fortapelse?

Den andre unnskyldningen for å godta homofil praksis er at Paulus visste sikkert ikke om at homofile kunne føle kjærlighet for hverandre slik homofile gjør i vår tid. Mener dagens skriftlærde med denne uttalelsen at det ikke fantes personer før og på Paulus’ tid som levde i partnerskap med samme kjønn? Homofilt samliv var slett ikke ukjent i Romerriket! Det er da også klinkende klart at dette var et problem i menighetene hvor Paulus forkynte; jf. hans brever. Menneskers følelser, hva enten de kalles begjær, kjærlighet eller annet, forandres eller reguleres ikke av tidsperioder. Menneskers følelsesliv er det samme i vår tid som for to tusen år siden og tidligere, og homofil praksis har utvilsomt vært en del av hedenskapets synder til alle tider etter syndefallet.

Den tredje unnskyldningen fra geistlige er likevel den mest kontroversielle: De homofile må få ”gifte” seg, for da er samlivet forpliktende, innforstått: rent. Utsagn som dette bekrefter at kirken har tapt sin kristne integritet, sin tro og troverdighet. Da kan de like gjerne legge ned virksomheten.

Hvorfor frykter man sannheten?

Karsten Isachsen skrev i et innlegg nylig:”I 50- og 60-årene fantes det mange kristne homofile. Mange fant et genialt gjemmested – de giftet seg. De fikk gjerne minst fire barn. De fleste homofile klarer å gjennomføre fire samleier. Når de giftet seg var de utenfor mistanke, og med en viss barneflokk var de helt utenfor mistanke”. (Sitat slutt.)

”… mange kristne homofile”? Har Isachsen tall på hvor mange andre enn de få han selv kjente til som bedrev dette dobbeltspillet? Tvilsomt. Det var sannsynligvis et mikroskopisk antall kristne menn som levde i skinnekteskap i Norge på den tiden. Isachsen skrev også at disse: ”… klarer å gjennomføre fire samleier”? Vel, i dag greier mange homofile menn å ha sex med både kvinner og menn, og langt flere ganger enn fire samleier og surrogatsamleier med begge kjønn. Myndigheter og geistlige tror kanskje ikke at det finnes mennesker som velger å leve i absolutt seksuell frihet, dvs. ha sex med hvem det måtte passe, uansett kjønn og alder? Homofile menn i ”ekteskapelige” forhold, skifter også partnere ofte. Bekymrer det ingen at forekomsten av HIV-smitte har økt faretruende i homofile miljøer i Norge? Hvorfor skal det ikke snakkes om at seksuelle utskeielser ofte fører til sykdom? Hvorfor frykter man sannheten? Hvorfor oppfordrer ikke helsemyndighetene det norske folk å leve etter Guds bud, når erfaringer viser at brudd på disse normene ofte får tragiske helsemessige følger?

Homoaktivistene forvirrer den unge generasjonen

Da homoaktivistene dukket opp på arenaen på sekstitallet, ble den homofile foreningen noe annet enn en sammenslutning for å fjerne forbudsloven av 1972. Og særlig de siste tjue årene har aktivistbevegelsen – etter amerikansk mønster – klart å snu myndighetene og kirkens menn og kvinner til å tro at det er en menneskerett at homofile får samme familiestatus som heterofile. Denne bevegelsen har også, med god drahjelp fra media, greid å stakkarliggjøre homofile. Derfor får de også betydelig økonomisk støtte med seksualiteten som grunn. Se nedenfor.

Skal så homoaktivistene få ture frem med alle sine ”opplysnings”-kampanjer, demonstrasjoner og tog støttet over statsbudsjettet, for å påvirke dagens barn og unge til å tro at homofil sex er normalt og den optimale frihet? Jeg er ingen Vladimir Putin-tilhenger politisk, men jeg tror han har gjort det rette som forbyr homoaktivister å opptre i det offentlige rom. (Media har greid å snu også dette på hodet, selvsagt, som mye annet, og mener det handler om homofobi og hets av homofile). Vi heterofile toger da heller ikke rundt i gatene for å opplyse kreti og pleti om vår seksualitet, slik homoaktivistene gjør.

Om vi mennesker aldri hadde lest et eneste bibelsk skrift eller fått en eneste opplysning om homofilt samliv, så hadde de fleste med alminnelig utviklet tankegang forstått at å ha samleie med en av samme kjønn, er både en fysisk umulighet og surrogatet en unormal gjerning. Vi kan gjerne kalle en strikkepinne for spade, men vi får ikke skuflet særlig meget snø med en strikkepinne. Vi kan gjerne kalle en fiskestang for fiolinbue, men det blir en dårlig fiolinsonate om vi skal spille med en fiskestang. Vi kan gjerne kalle en hest for høne, men hesten verper ikke egg av den grunn. Slik er det også med homofil praksis. Man kan gjerne kalle sex mellom to av samme kjønn for samleie, man kan gjerne kalle en mann for kona mi og vice versa, man kan gjerne kalle en avtale mellom to homofile for ekteskap – men de fleste vet innerst inne at alt dette er spill (med ord) og skjærende falskt. Fortrengning av sannheten kan faktisk føre til alvorlige psykiske problemer.

Er det da ingen vei tilbake til et normalt følelsesliv for en homofil? Jo; og det kan nok flere enn hva både Isachsen og undertegnede kjenner til, bekrefte. Det er fullt mulig å bli fri dragningen mot feil kjønn. Med sin død og oppstandelse har Kristus overvunnet Forføreren og hans makt over menneskenes syndige begjær, men da må den homofile selv være villig til å bli fri. Det kan likevel ta tid, slik også andre helbredelser ikke alltid skjer i et øyeblikk, men Kristus har i alle fall kraften til å hjelpe. Dette er ikke noe populært tema, heller ikke blant geistlige, som heller velger å velsigne homofile forhold (les: homofil sex) enn å hjelpe homofile til et normalt og mer fruktbart samliv. Og det er jo ikke underlig om disse benekter kraften fra Gud. De har jo skapt seg en ”gud” i eget bilde, slik at de kan mene og leve som det behager dem selv og slik verden krever. En slik ”gud” befrir ikke mennesker, men baster og binder dem til synden.

Eksempler på støtte til lhbt-bevegelsen

I 2011 ga Stoltenberg-regjeringen (i tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet) – 2 millioner kroner til et nasjonalt og statlig ressurssenter for lhbt-personer. I oktober 2011 presenterte Audun Lysbakken (SV) planene for senteret, og allerede i november samme år var driften i gang. Lhbt-senteret ble plassert i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i Seksjon for sosial inkludering. De ansattes mandat er å gi kunnskap om lhbt til myndigheter, offentlige etater og andre, og sammen med LLH, Skeiv Ungdom og Helseutvalget pushe på slik at midler blir gitt. I 2012 ble det bevilget 4,3 millioner kroner til senteret. Ergo – driften av et senter som har som hovedoppgave å informere om lhbt og å kreve penger, kostet bare i startfasen norske skattebetalere hele 6,3 millioner kroner!

I tillegg til de 4,3 millioner kronene til senteret i 2012, ble det over statsbudsjettet bevilget9,35 millioner kroner øremerket aktiviteter for homofile og lesbiske (kap. 846/72). En del av beløpet på 14,5 millioner kroner under budsjettposten Tilskudd (kap.847/60), var også øremerket lhbt-formål (bl.a. Harry Benjamin ressurssenter). Det samme var en del av bevilgningen på 28,4 millioner kroner, kalt Spesielle driftsutgifter (kap. 846/21).

 

Gå til innlegget

Er disse ”yrkene” de viktigste i Norge?

Publisert over 7 år siden

Ja, man kan absolutt få inntrykk av at følgende er det: 1. Fotballsparking; voksne mennesker som løper rundt på en bane – år etter år – for å få et spark eller flere på en ball. 2. Skiløping; voksne mennesker som svetter rundt i mer eller mindre ulendt terreng – år etter år – for å komme først til et bestemt sted der de stønner frem de samme svarene på de samme (banale) spørsmålene fra sportsjournalister – år etter år. 3. Underholdningsartisteri; voksne mennesker som står på en scene – år etter år, med eller uten dundrende musikk, og lirer av seg mer eller mindre dumme tekster (det finnes unntak).

Etter populariteten å dømme har disse ”yrkesutøverne” mange haleheng: Fotballentusiaster i tusentall fyller tribunene – år etter år – og kauker ut de samme hyllingsropene (eller forbannelsene) – år etter år. Og fjernsynskanalene sender kamper med dette desperate løpet etter en ball – år etter år. Og de som kaller seg trenere, snakker om kamper og spillere med dype folder i pannen og høytidelig stemme – år etter år – for å få oss til å tro at å stresse rundt etter en ball, er en bragd større enn alt annet.

Og skientusiaster i tusentall inntar sin gode stol eller sofa (eller står ute i terrenget og hakker tenner) – år etter år – for å følge de som svetter rundt og kommer pustende og spyttende og snørrete til stedet noen har bestemt skal være et mål – og høre på de samme spørsmålene og svarene – år etter år.

Og underholdningsnytere i tusentall fyller saler og stuer og torg – år etter år – for å høre stand-up-blødmer og tåpelige tekster med øredøvende lyder til (kalt musikk), og ”alle” folk og medier beundrer dem og hyller dem som om de hadde vunnet skarpe tevlinger i samfunnsnyttige vitenskaper.

 

Den oppvoksende slekt får utvilsomt inntrykk av at de tre nevnte ”yrkene” er de viktigste i Norge, og at det å bli tv-kjendis er toppen av vitenskap. For mediedekningen disse får (særlig de to første kategoriene) er også formidabel. Er det da så underlig om norske barn blir ”analfabeter” i skolesammenheng? (Jf. Pisa-undersøkelser.) De blir jo skysset og stresset rundt til all verdens sportsaktiviteter (for å få flest mål og best plassering i noe) eller stimulert til å bli rockestjerner. Når skal de få tid og energi til å fordype seg i viktige fag? Og hva er vitsen, tenker mange, for jeg skal bli proff fotballspiller, skiløper eller underholdningsartist (les: tv-kjendis). Og det vil jo foreldre også. Ja, kanskje særlig foreldre.

Er det noen av disse som klager over den såkalte tidsklemma?

 

Og her på Verdidebatt kan man jo spørre: Hva med voksne mennesker som bekjenner seg til den kristne tro? Var det et liv i underholdningens verden Kristus kalte sine etterfølgere til? Ja, ikke minst kristne gjør klokt i å evaluere egen livsgjerning og også bli seg bevisst i hvilken retning de fører sine barn og andre: Tjener jeg Kristus eller Forføreren? Er jeg selv en som forfører andre til å bruke tid og krefter på underholdning? Eller respekterer jeg Guds Ord, slik Kristus lærte sine disipler å gjøre?

 

Norske menn og kvinner som lever og ånder for kjendiseri og underholdning, bør våkne opp og bli samfunnsnyttige mennesker. (Nei, jeg ser ingen samfunnsnytte i nevnte geskjefter.) Hva med å gi verden grunn til å rose oss for annet enn underholdningsvirksomhet? Norge er ikke spesielt kjent i verdenssammenheng for resultater innen fag som krever konsentrert tankevirksomhet, og har da heller ikke hentet hjem særlig mange Nobel-priser de siste tretti årene …

 

(NB! For at ingen skal misforstå: Det jeg har skrevet om sport i dette innlegget, handler ikke om alminnelig mosjon for å holde seg selv og barn i god form.)

Gå til innlegget

Troen på at noe kan oppstå av ingen ting – og den erklærte tilfeldigheten – er hypoteser som vil rakne mer og mer i takt med at det moderne mennesket begynner å forstå kompleksiteten i skaperverket.

Mange velger en flatpakket versjon når de skal ha et nytt møbel. Kjøpene hos de som står i kø foran betalingsterminalene i møbelvarehus, røper at svært mange velger å gjøre arbeidet selv. Og noen fortsetter å være flatpakke-entusiast resten av livet, mens andre konkluder: ”Nei takk, aldri mer!” Men det var egentlig ikke møbler jeg skulle skrive om her ...

Ifølge forskning.no har den kjente fysikeren Paul Davies og hans samarbeidspartner fra NASA, astrobiologen Sara Walker, kommet frem til at livet ikke kan ha startet med kjemiske tilfeldigheter, men med informasjon. Davies er såkalt ikke-troende, så slapp av dere som straks ”reiste bust” og luktet forskning ledet av en mann med Kristus-tro. Men – uansett hva man tror og ikke tror, alle er – stort sett, bygd opp av samme type deler og etter samme mønster.

”Flatpakken”

Som de fleste vet er mennesket en meget sammensatt skapning; ikke bare når det gjelder hjernens virksomhet og det gåtefulle forholdet mellom hjerne og psyke, men også den fysiske konstruksjonen som kommer i bevegelse gjennom impulser fra hjernen og det øvrige nervesystemet.

Skjelettet består av 206 enkeltknokler, fordelt slik: 8 ben i hjerneskallen, 14 i ansiktsskjelettet, 6 øreben, 1 tungeben, 7 halsvirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 2 hofteben, 1 korsben, 1 haleben, 2 overarmsben, 2 spoleben, 2 albueben, 16 håndrotsben, 10 mellomhåndsben, 28 fingerben, 4 sesamben, 1 brystben, 12x2 ribben, 2 lårben, 2 skinneben, 2 leggben, 2 hælben, 2 vristben, 10 fotrotsknokler, 10 mellomfotben, 28 tåben og 2 kneskåler. (Stortåens grunnledd kan være forsynt med ett eller to sesamben. Enkelte mennesker kan ha en ekstra ryggvirvel, overgangsvirvel).

På toppen av konstruksjonen har som kjent hodet fått sin plass, med ”innbakt” hjerne. Jeg kan også nevne fordøyelsessystemet, som består av munnhule (med tenner, tunge, svelg og spyttkjertler), spiserør og andre indre organer, som: magesekk, lever, galleblære, galleveier, bukspyttkjertel, tynntarm (med tolvfingertarm), tykktarm og endetarm. Muskelvevet er buntet sammen av bindevev til et muskelsystem, og vi er utstyrt med sener som fester skjelettmusklene til kroppen. Et menneske har ca. 650 muskler. Foruten hjernen består nervesystemet av ryggmarg, nerver og sanseorganer (øyne, ører, tunge, nese, hud) m m.

Så er vi utstyrt med 2 lunger, 2 nyrer, et hjerte og et forholdsvis innviklet blodåresystem, urinsystem og kjønnsorganer (ytre og indre; disse er som vi vet svært forskjellige hos mannen og kvinnen, og bare det er jo en sensasjon av såkalte tilfeldigheter ... ). Og på toppen av alt (og andre steder) er vi utstyrt med hår, også kalt ”avfallsstoffer”.

Hvis alt hva ovenfor er nevnt (med forbehold om leksikalske feil) og alt det som her er unevnt, har vokst slik det skal og på riktig plass og er intakt, ja, da er alt vel. Men jeg tillater meg å tvile på om vi hadde funnet tilværelsen særlig behagelig om håret tilfeldigvis hadde vokst ut av munnen, ørene tilfeldigvis hadde havnet under fotbladene og øynene tilfeldigvis hadde havnet i armhulene, men selvsagt – man venner seg vel til det meste ...

Vær så god!

Ovenfor har vi delene til et komplett utstyrt menneske, med unntak av ”limet” og de utallige ”skruene” (les: forskjellige typer vev, væsker, stoffer og celler – ca. 9 millioner celler bare i hjernen, tror forskere) og annet jeg ikke har nevnt, men som hører med i ”pakken”. For enhver stor og liten del er nødvendig for å holde mennesket sammen slik at det kan fungere optimalt og ikke synker sammen (som et skap hos oss; da innholdet i flatpakken var satt sammen og etter bruksanvisningen skulle ha stått oppreist, gjorde det ikke det; skapet måtte spikres til veggen for ikke å falle). – Ja, mennesket skal stå, gå, sitte, ligge, høre, se, snakke, spise, fordøye maten, le, gråte, tenke, jobbe, kvitte seg med avfallsstoffer osv. – kort sagt: fungere.

Vil du hjelpe meg å sette sammen delene i ”flatpakken”? Og blåse liv i mennesket slik at det fungerer? Bruksanvisning? Nei, det er sant; det følger ingen bruksanvisning med når mennesker av i dag blir kreert. Kunstverkene som låner morens kropp i ni måneder (eller færre), blir ikke laget av menneskekløkt og heller ikke av menneskehånd. Så fulgte det nok heller ingen instrukser med da de første menneskene ble laget – gjennom millioner eller milliarder av år fra en celle som ble til av ingenting, slik de fleste evolusjonsteoretikere visstnok tror.

Fra den første cellen som tilfeldigvis ”våknet” i (unnskyld) Evolusjonistenes hav, vokste det tilfeldigvis ut en ny del og slik fortsatte den tilfeldige prosessen til alle delene et menneske består av var tilfeldigvis plassert og sammenføyd og tilfeldigvis begynte blod å strømme og hjertet å banke og hjernen å virke, og tilfeldigvis ville utviklingen at det skulle bli to kjønn på et eller annet tidspunkt under den tilfeldige utviklingen osv. osv. osv – alt tilfeldig; er ikke det hva man doserer i barnehager og skoler helt opp til universitetsnivå i dag?

Men hva med dette?

La oss tenke oss en menneskelaget konstruksjon: datamaskinen. Du har skaffet deg et databord og plassert dette i arbeidsrommet med ønske om at også en maskin snart må være på plass. Etter – tja, la oss si – seks-syv dager etter at du plasserte bordet der, går du inn i rommet. Hva venter du å finne da? 

En komplett datamaskin, ferdig til bruk? – Ja, tilfeldigvis hadde ønsket ditt utviklet den første delen og tilfeldighetene hadde sørget for at alle maskindelene ble utviklet og sammenføyd riktig – og tilfeldigvis hadde den ferdige maskinen utviklet riktig ledning og tilfeldigvis hadde ledningen funnet kontakten til strømmen slik at den fikk koblet ”liv” inn i systemet. Alt tilfeldig, fordi du ønsket deg en slik maskin.

Er det hva du venter å finne? Eller gnir du deg i øynene og lurer på hvem som har plassert den geniale maskinen på bordet i rommet?

Kan noe som ikke er, kreere? Og hvem skapte tilfeldighetene, havet og cellen?

Minst like usannsynlig som beretningen om datamaskinen, er teoriene om at himmel og jord og alt liv skulle ha oppstått tilfeldig. Likeså at det forunderlige systemet som holder himmel og jord og alt på plass – og den perfekt sammensatte skapningen menneske, levende, tenkende og i funksjon, skulle ha utviklet seg tilfeldig.

Men hva da med radiokarbondateringene (Karbon-14), minner du om. Vel, bare den som var til stede da alt ble skapt, og har vært til stede gjennom alle skiftninger i universet og naturen, kan gi rett svar og riktige målinger; alt annet er – teorier, teorier, teorier.

Troen på at noe kan oppstå av ingen ting – og den erklærte tilfeldigheten – er hypoteser som vil rakne mer og mer i takt med at det moderne mennesket begynner å forstå kompleksiteten i skaperverket. Ja, det er ubegripelig at det ennå finnes dypt tenkende mennesker som tror at det ikke står en intelligent skaper bak et så veltilpasset arbeid, men skepsisen handler kanskje mest om en innbitt Guds-antipati? Hva jeg tror: Skaperen er den samme som presenterte seg for mennesket som Jeg Er (JHVH) og er fremdeles den som holder hele systemet i gang og på plass – til dagen da den gamle jorden skal brenne opp og en ny jord kommer ned fra himmelen, fra Gud – et hjemland for hver og én som ikke har fornektet Sønnen, den korsfestede og oppståtte Kristus Jesus, men tatt imot ham som Frelseren. Slik Den hellige skrift, Bibelen, lærer oss. Hva annet har vi mennesker å forholde oss til?

Alt mellom skapelse og nåtid, liv, død og frelse og ikke minst et univers som aldri noe menneske helt vil makte å forske ut, er et mysterium som bør gjøre oss alle ydmyke, sårbare mennesker som vi er: Ett manglende hjerteslag kan føre oss over fra tid til evighet.

Vil du reise deg, hvem du enn er, og om du kan reise deg – reise deg og rekke armene ut til sidene, og om du kan se, hva ser du? Jo – et menneske – formet som et kors. Før Kristus døde på korset for våre synder, var du og jeg i Guds tanke og hjerte (uansett manglende legemsdeler og førlighet og skader da du ble født eller senere).

Men korsets form er en følge av menneskets figur, ikke motsatt, argumenterer du. Ja, er ikke det logisk? Vi er skapt i Guds bilde.

 

Gå til innlegget

Barnas rett til egen kropp

Publisert nesten 8 år siden

Barneombud Anne Lindboe har – i sin iver etter å forby omskjærelse av gutter, kommet med et forbudsønske som vil føre til uante virkninger og på mange områder – om hun får medhold hos myndighetene.

 

Barneombudet har sagt: ”Barna har rett til egen kropp” – og ifølge ombudets nettsider betyr denne uttalelsen at barn bør bli gamle nok og forstandige nok til å forstå et inngrep og dets konsekvenser – før inngrep kan bli gjort. For: ”… det kan oppleves som smertefullt, og det kan oppstå komplikasjoner i etterkant hvis for eksempel såret ikke gror riktig. Dette kan for noen oppleves som traumatisk og vanskelig”.

 

Hvis barneombudet ikke har tenkt før hun talte, bør hun snarest ta en tenkepause og forhåpentligvis innser hun da hvor ukloke argumentene hennes er. Er derimot utsagnene frukt av grundig tenkning, mener jeg at Lindboe verken er skikket til å bekle stillingen som ombud for barn eller legegjerningen. For som lege vet Lindboe at det stadig foretas inngrep – og smertefulle inngrep – på (gutte)barn uten barnets samtykke.Ja, alle leger vet det, også tannleger. Så – i kraft av sin legegjerning antar jeg barneombudet egentlig mener at inngrep på barn bør tillates uten barnets samtykke når foreldrene ønsker inngrepet. Bare ikke omskjærelse.

            Derfor lufter jeg en viss undring: Skyldes ønsket om forbud mot omskjærelse egentlig motvilje mot religiøse tradisjoner generelt og jødisk og kristen trosutøvelse spesielt? Hun vil jo også forby kristne skolegudstjenester, men så vidt jeg vet ikke muslimsk id-feiring i skolers regi. Og da presser det seg frem et nytt spørsmål: Om muslimene var de eneste i Norge som praktiserte omskjærelse, ville barneombudet ha reagert da?

            Det kan synes somAnne Lindboe har misforståttoppdraget hun ble gitt. Stillingen som barneombud gir henne ingen status som dommer over andres tro og trostradisjoner.

 

Og hva med andre inngrep på kroppen som barn er altfor umodne til å forstå konsekvenser av; inngrep som ikke er nødvendig for barnets helse, men som foreldrene ønsker skal utføres – skal også slike forbys? For eksempel ymse kosmiske inngrep. Og hva med noe så ”uskyldig” som tatoveringer og hull i ørene? Har barneombudet protestert også mot slike inngrep på barnets kropp? Også disse kan jo oppleves smertefulle og gi komplikasjoner og dermed traumer i etterkant, og selv om barnet på forhånd har villet inngrepet.

            Ett eksempel til, og det viktigste:Hva med barn i mors liv? Har ikke disse rett til egen kropp? Det drepes i gjennomsnitt rundt førti gutter/jenter hver dag. Disse har ingen mulighet til å bestemme om de ønsker inngrepet som volder deres død, eller hvilken drapsmetode som skal brukes ved avlivningen. Smertefulle aborter (for barnet) er ingen sjeldenhet. Hvorfor ivrer ikke barneombudet for de ufødtes rett til egen kropp – ja, retten til å få leve?

 

Apropos barn på vei: Alle barn har rett til livet, også ufødte – og skal gis omsorg for at de kan overleve. Dette er paragrafert i FNs barnekonvensjon, artikkel 6,1 og 2, og signert også av våre myndigheter. Men Norge, som mange andre land, bryter denne lovbestemmelsen daglig, og for Norges del – rundt 15.000 ganger per år.

            De som med ”kaldt blod” dreper ufødte, er barneombudets legekolleger. En viktig tradisjon for nyutdannede leger tidligere, var åavlegge den hippokratiske ed; en tradisjon som forståelig nok – med dagens lover – ikke praktiseres i Norge. For denne inneholder følgende tekst:” … ikke gi dødelig gift til noen som ber om det, heller ikke gi råd til hvordan de kan avslutte sitt liv. Ei heller vil jeg gi noen kvinne en substans som fører til at hun aborterer”.

           

De som legitimerer drap på ufødte barn bør skamme seg for å kritisere de som omskjærer guttebarn på den åttende dag. Dette er en bagatell i forhold til abortus provocatus; en praksis som vil være en skamplett i menneskehetens historie så lenge denne verden består. Å ta livet av gutter og jenter på vei er galskap og bør forbys – og forbudet innskrives i Norges Grunnlov med utvetydig tekst.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere