Greta Aune Jotun

Alder: 6
  RSS

Om Greta

Forfatter og billedkunstner. Nyeste bokutgivelser:
2014: Våk og be - bønnebok, illustrert med naturfoto.2015: Fobigeni, jippi! - barnebok, illustrert, tema angst. 2015/2020: Hjertetid - andaktsbok for alle aldersgrupper, illustrert m/foto. 2016: Roman for voksne, utgitt under psevdonym; 2017: Jagerfly på vingene, barnebok, illustrert; 2019: Sju spor til skeivhet, sakprosa, E-bok; alle titler utgitt på Kolofon Forlag. Har tidligere utgitt 10 barne-/ungdomsbøker; forlag - Lunde, DAMM, Aschehoug.

Følgere

Telenor, verdens verste?

Publisert 6 måneder siden

Jeg kan ikke si at Telenor er  verdens verste leverandør av tele/nett-tjenester; vi har vært kunder hos selskapet i førti år og kjenner ikke andre. Det gikk forholdsvis greit de første tiårene; ikke andre problemer enn hva som kan forekomme, og vi kom raskt i forbindelse med Kundeservice når vi ringte. Men - med våre erfaringer de siste årene, oppfatter vi nå Telenor som et useriøst selskap med et utall ansatte med dårlig eller ingen opplæring.

Primo juni 2019 fikk vi et ikke avtalt besøk av en representant fra Telenor. Denne ga oss informasjon om at kobbernettet her vi bor snart skulle skiftes ut med fibernett. Vi fikk også oppgitt pris om hva dette ville koste: Kr. 639,- per måned, fordi vi måtte ha en tv-avtale med binding i ett år i tillegg, som kostet kr. 250.- per måned. Dette var obligatorisk, men vi kunne si opp tv-avtalen etter ett år, og da kom vi ned på kr. 439.- i pris. Om vi ventet til "siste frist" med omleggingen, måtte vi betale denne selv.

            Vi sa ja, fordi vi fikk inntrykk av et omleggingen var "like rundt hjørnet", og at vi ikke kunne få rettet mulige feil om vi ikke gikk over til fibernett. Representanten sa vi gjerne måtte ringe om vi ønsket mer informasjon. Greit, men da jeg ringte for mer informasjon, havnet jeg ikke hos NN som hadde notert telefonnummeret sitt på avtalepapirene, men hos en mann på Sørlandet som ikke hadde noe med Telenor å gjøre - .

Så fortsatte "moroa": Jeg ringte Telenor Kundeservice og sa at vi likevel ikke ønsket denne avtalen. Da fikk jeg vite at det slett ikke var nødvendig med så lang TV-bindingstid som nevnt, men bare seks måneder, og da til en pris av kr. 799.- første måned, deretter kr. 699.-. Ettersom jeg da satt med to forskjellige opplysninger fra Telenor, ringte jeg igjen for å sjekke hvilken avtale som var riktig. Da fikk jeg opplyst at det bare var én måneds bindingstid, og prisen: Internett m/tv-avtale kr. 489.- per måned, u/tv-avtale kr. 639. - per måned.

            Da vi fikk tenkt over saken, syntes vi opplysningene om pris og det hele var litt merkelige, for hvorfor skulle det nå være billigere med tv-avtale enn uten? Så ringte jeg atter en gang, og da fikk jeg høre: Nei da, det er ingen bindingstid på tv-avtalen, men vi behøvde da heller ikke denne når vi ønsket bare NRK-kanaler. Prisen ble satt til kr. 489.- for bredbånd, og vi skulle betale kr. 149.- for ruteren. - - - -

            Jeg sa da at vi ønsket denne løsningen så vi endelig kunne få ordnet dette fiberopplegget som vi hadde skjønt det hastet med.

Så gikk det noen uker, og 29. juli ringte jeg Telenor for å høre om de som skulle ordne det nye opplegget, kom snart? Nei, ingen ting var visst notert om at vi skulle ha dette gjort. Jeg fortalte vedkommende representant om alt plunderet jeg hadde hatt med Telenor, og ba om en bekreftelse på den sist avtalte prisen. Jo da, prisen var kr. 489. - + kr. 39.- i tillegg for et eller annet jeg ikke noterte hva var. Jeg husket heldigvis å be om en bekreftelse per e-post på avtalen m/pris. Jeg sendte også en e-post til Telenor med klage over "saksgangen". Da ble jeg oppringt av en representant som bekreftet at siste faktura var kreditert på grunn av trøbbelet, og at de allerede hadde bestilt "montør for hjelp til kobling av utstyr, behandlingstid opptil 4 uker". Jo da, etter hvert kom det noen, og alt ble ordnet.

Men - fasttelefonforbindelsen skulle også over fra kobber til fiber. Ved den første telefonsamtalen med Telenor, ble jeg spurt om vi ønsket å beholde fasttelefonen, noe vi sa ja til, selv om vi har to mobilabonnement. Vi hadde også nylig kjøpt et nytt apparat, og opplyste om det da jeg ble spurt om apparatet vårt var gammelt. Hva skjedde så? Jo, fasttelefonen ble stum! Jeg ringte straks til Telenor Kundeservice og spurte om årsaken. Etter tre (eller var det fire?) henvendelser, og uten å få klart svar hva dette skyldtes, skjønte jeg det hadde noe med skifte fra kobber til fiber å gjøre, men at det skulle komme en og ordne dette for oss, altså fysisk, og vi skulle bli oppringt før vedkommende kom, slik at vi visste tid. (Greit, tenkte vi, vi sitter jo ikke inne hele dagen hver dag!)

Hva skjedde? Ingen ringte, ingen kom. Etter purring fikk jeg ny informasjon: Representanten hos Telenor Kundeservice sa at det ikke skulle komme noen, men det skulle komme et adaptergjennom Posten, som vi skulle koble til selv, og bruksanvisning skulle ligge i pakken. Vel, det hørtes greit ut. Men problemet var: Det kom ikke noe adapter, og ukene gikk.

Så fikk jeg et brev fra Telenor, datert 22. november, med utvetydig beskjed: Bredbånds-telefonien, som gjaldt vår fasttelefon, skulle kobles til innen klokka 16.00 den 22. november, altså samme dato brevet var datert.(!) Fasttelefonen var fremdeles stum etter dette løftet. Ved neste oppringning til Telenor kunne representanten for Kundeservice fortelle at adapter var sendt den 4. desember, ja, at vi faktisk skulle få adapteren samme dag. (!!!) Vedkommende "så" faktisk (av Telenors notater?) at den skulle ankomme den datoen.

Vi fikk intet adapter den 4. desember. Så jeg ringte nok en gang til Kundeservice. Ved den, eller var det neste oppringning? - eller neste? - kom denne informasjonen: Vi behøvde ikke noe adapter, vi kunne bare koble til selv! Ja vel, men hvor skulle vi koble til? Det var det vanskelig å svare på, selvsagt. Gjennom utallige telefonsamtaler fikk vi informasjon på informasjon - nei, det var ikke ordnet, det var gjort en feil hos Telenor, den forrige vi hadde snakket med hadde ikke effektuert ordren osv. osv. Innimellom alle oppringninger: 16. november og 27. november fikk jeg SMS fra Telenor med spørsmål om vi ønsket å videreføre samme fasttelefonnummer som før, i tilfelle måtte jeg sende SMS tilbake med "JA". Dette ga jeg jo beskjed om allerede da det ble inngått avtale, men - jeg sendte "JA", begge gangene jeg ble spurt, og tenkte - som den optimist jeg er: Nå blir det sikkert ordnet!

Hva skjedde? Se ovenfor. Det hjalp så lite at representantene hos Telenor Kundeservise beklaget og beklaget; som kjent løses ingen telefon- eller internettforbindelser bare ved å beklage, det må gjøres noe!

Per 17.12.2019 - datoen jeg sendte et nytt brev til Telenor, ventet vi fremdeles på det som skulle ordnes om kort tid. Hvor lang den korte tiden hos Telenor er, fikk vi en viss erfaring med. Uken før hadde også internettforbindelsen vært periodevis borte. Ved nok en telefon til Telenor Kundeservice, ble vi informert om at vi kunne restarte, så ville det nok ordne seg. Jo da, det ordnet seg, en stund, ved å koble fra og til modem hver gang vi skulle på nett, og det var heller ikke alltid kontakt etter å ha gjort dette. Så ble det ikke mer forbindelse. Ved nok en henvendelse til Kundeservice, ba jeg om å få et menneske hit, fysisk, som kunne ordne feilen/e. Det ble lovet, så vi ventet og håpet. Og fikk omsider forbindelse.

Til førjulsvinteren 2020, da var fasttelefonforbindelsen ute av drift igjen. Etter utallige telefonsamtaler (jeg tipper cirka førti i alt) med mange forskjellige forklaringer på hva dette skyldtes, også at vi aldri hadde hatt noe bredbånd med fasttelefoni (!), enda vi hadde skriftlig bekreftelse på dette, heldigvis. Etter to uker uten forbindelse ble det så summetone igjen - julaften 2020. Da jeg ringte og bekreftet at forbindelsen igjen var aktiv, ble det opplyst at ordningen med fasttelefoni skulle opphøre snart, visstnok fra mars d.å. Det blir en "hyggelig" beskjed å få for de som ikke takler å bruke mobiltelefon og heller ikke er på nett, tenkte jeg. (Denne gruppen teller flere enn mange tror, et sekssifret tall, og folk i alle aldre).

Mobiltelefonloggene våre bekrefter at Telenor Kundeservice har store problemer. Om vi hadde regnet sammen hvor mange telefonsamtaler vi har hatt med Telenor siden en representant besøkte oss i juni 2019 og sa at vi innen fjorten dager måtte skifte fra kobber til fiber, ville det sannsynligvis blitt et tresifret tall. Under alle telefonoppringninger savnet jeg å kunne trykke på en tast som førte meg til en kundebehandler som visste hvem han/hun skulle sette over samtalen til når jeg forklarte problemet. I stedet måtte jeg nesten hver gang finne meg i å bli påtvunget andres musikksmak i ventetiden, iblant opptil tjue minutter og med støyende musikk. Er det helt umulig å bruke rolig musikk uten sang? Ordningen med å bli oppringt hvis lang ventetid, er god, men fungerte sjelden. Det er heller ikke greit å få stadige SMS-er med link til en hjelpetjeneste på nett angående feil, når internettforbindelsen ikke fungerer!

Jeg kunne også nevnt flere feilfaktureringer og feil informasjon, blant annet om en sikkerhetsordning som ble oppsagt grunnet Telenors opplysning om at vi ikke kunne fortsette å ha denne når det ble skiftet fra kobbernett til fibernett, noe som ikke stemte. Hvis jeg må starte en ny ringerunde på grunn av feil eller annet, blir kanskje løsningen å skifte selskap. Men andre er kanskje like ille?

Vi er ikke alene om dårlige erfaringer med dagens Telenor, derfor offentliggjør jeg dette. Ikke alle orker å klage.

Som avslutning gir jeg Telenor tre gode råd, og de er gratis: 1. La kunder som ringer alltid få opplyst omtrent ventetid, og slippe å bli påtvunget andres musikksmak i ventetiden; rolig instrumental anbefales som pausefyll. 2. Opprett en ordning hvor man med ett tastetrykk kan komme til en rådgiver som kan sette over til riktig avdeling når man har forklart problemet man ringer om. Tastevalgene man får dekker ikke alt. 3. Gi de ansatte i Kundeservice bedre og riktig opplæring.

(Innlegget blir sendt Telenor.) 

Gå til innlegget

- folkeretten? - okkupasjon? -

Publisert 6 måneder siden

Det snakkes og skrives meget om "folkeretten" - og uten at det blir henvist til noen begrunnelse for "rettens" gyldighet. Det kan synes som "folkeretten" (med liten f) er blitt en redningsplanke som enkelte land, partier og aktivister klamrer seg til for å berge politiske forestillinger og krav.

Også Norges utenriksminister, og mange NRK-ansatte, er flittige brukere av "folkeretten", særlig når det skal poengteres at Israel har okkupert områder de mener tilhører araberne. Kort fortalt: Dagens palestinske myndighet er utgått fra - og styrt av - PLO. PLO ble organisert i 1964 med formål å utslette Israel. Hamas ble stiftet i 1987, med samme siktemål. Fremdeles blir terrorister som dreper jøder, hedret og lønnet.

"Folkeretten" omfatter en mengde rettsbestemmelser, formet av forskjellige lands- og samfunnsforhold, derfor bør man alltid - alltid - henvise til hvilken avtale/lov/paragraf nevnte rett er grunnet på når den forkynnes, og - ikke minst - er det viktig hvem som har vedtatt og undertegnet de forskjellige "folkerettene".

"Folkeretten" kan i verste fall brukes som et våpen i bestrebelser på å annullere lover/deklarasjoner som var - og er - rettskraftige og ikke skal røres. Forandringer i slike vedtak kan bare skje om disse godkjennes av den staten eller det folket saken angår.

Den "folkeretten" Norge klamrer seg til når de kaller Israel okkupant, er en "folkerett" som brukes nettopp som en redningsplanke for å holde liv i arbeidet for å omgjøre vedtakene av 1917/1920/1922, godkjent av 52 stater - og som erklærte det jødiske folk for å være den eneste part med historisk, juridisk og religiøs rett til å styre over Israel, deres gamle fedreland. (Enhver som ønsker å vite mer om disse vedtakene, kan finne seriøse kilder på nettet med utfyllende opplysninger).

Staten Israel er stadig under press. Palestina-komiteens til dels hatefulle propaganda (til fordel for de arabiske palestinerne), og arven også fra norske ledere som aktivt ønsket å jage Israel ut av fedrelandet, har uten tvil vært en betydelig årsak til at historiske fakta er skrotet, og at oppfatningen av Israel som okkupant fremdeles blir trodd av mange i vårt land.

Man skulle forvente, for ikke å si - forlange, at politikere ville respektere ennå gyldige vedtak, men når det gjelder Israels rettigheter viderefører også dagens UD, regjering og venstresidens politikere, uretten mot det jødiske folk. For - mange har, stikk i strid med regelverket, anerkjent Palestina som arabisk stat, noe som - i følge ovenfor nevnte vedtak - har skjedd ved å avkorte Israels rettmessige landområder. Likevel maser Norge med "folkeretten!" og "okkupasjon!" for å vinne frem med sine politiske ønsker. Man kan undres: Får vi noen gang en regjering og et storting som tør å forholde seg til sannheten - og handle deretter?

Klassekampen hadde 09.01.21 en firesiders beretning i forbindelse med Adam Raz sin bokutgivelse om blant annet stjeling av arabiske eiendeler i 1948. Jeg regner med at Klassekampen ved en senere anledning leverer en like omfattende beretning om hva som skjedde med eiendelene til 7-800 000 jøder - og deres synagoger - da de ble fordrevet fra sine hjem i arabiske land etter opprettelsen av staten Israel.

 

Dette innlegget ble - ikke uventet - refusert av Klassekampen.

Gå til innlegget

Farlig, farlig, farlig!

Publisert 6 måneder siden

Når meninger om for eksempel religioner og livsførsel skal bli kriminalisert fordi de oppleves sårende for noen (jf. diskrimineringsloven, les: sårbarhetsloven), da har Norge innført meningsdiktatur.

Ytringsfriheten har vært under angrep i mange år, og særlig fra venstresidens politikere og presse. I Norge skjedde det en foruroligende og merkbar forandring etter terroren 22. juli 2011, men tendensene var der også etter angrepet på William Nygaard 11. oktober 1993. Etter sistnevnte angrep skulle det ikke fokuseres på at gjerningsmannen var muslim, og hele saken ble jo lagt på is.

Etter 22. juli-terroren skulle det derimot settes fokus på at terroristen var kristenkonservativ (en fullstendig feilaktig påstand) - og mange konservative kristne ble derfor satt i bås med A. B. Breivik, og særlig de som ønsket begrenset innvandring, og hadde publisert dette. Ja, noen islamkritikere ble faktisk anklaget for å ha oppildnet terroristen til å drepe; en horribel påstand! Mange ble nå uønsket i den offentlige debatten, men ikke bare i debatten, noen erfarte også å bli utestengt fra arbeidslivet, miste kontrakter - og bli utestengt sosialt. Verst gikk det vel ut over Peder "Fjordman" Jensen, som forlengst burde ha blitt tilkjent erstatning fordi han ble kriminalisert av presse og politikere.

I dag feier det også en beskyldningsstorm over Norge, men også over Sverige, USA og andre land. Kanaler som forkynner andre meninger og oppfatninger enn de som har tilegnet seg selv definisjonsmakten over blant annet politikken, klimaet, økonomien - og - moralnormene, blir stengt ned. Andre trues med nedstengning. Kontoer på sosiale medier blir slettet. Og, for å nevne presidenten som (spesielt) av NRK ble mobbet og gjort narr av fra første dag i presidentembetet, Donald Trump: Har man vært så uheldig å nevne at han har gjort en del bra for USA og verden, ble - og blir man - verbalt lynsjet. Jeg har aldri sett så mange lykkelige smil hos NRKs nyhetsformidlere som ved innsettelsen av Joseph Biden og dagen derpå. Jeg regner med at vi får servert noe positivt om ham minst tre ganger daglig heretter. Undertegnede har intet imot Biden, men jeg er sterk motstander av demokratenes liberale politikk.

Apropos moralnormer: Når ytringsfriheten blir angrepet, får dette også konsekvenser for religionsfriheten. I dag jobber venstresiden i vårt land iherdig for å få gjennomslag for å kutte støtten til kristne friskoler, nekte disse å forkynne i samsvar med det verdigrunnlaget de bekjenner seg til - og å anmelde og straffe de som offentlig bekjenner seg til moralbudene nedfelt i Bibelen Guds Ord. Bare man nevner at noens livsførsel er synd, blir man beskyldt for å mangle nestekjærlighet. De som kaller seg tolerante og fordomsfrie, er nå de sterkeste forsvarerne av et totalitært Norge. Begrepsforvirring er også et kjennetegn på dagens forkvaklede verden.

Se gjerne: www.verdidebatt.no › innlegg › 11755332-hoyreekstremist-homofob-rasist- og www.verdidebatt.no › 11471693-hvorfor-okende-antipati-mot-israel-joder-.

Utviklingen er farlig. Det virker som politikerne ikke skjønner at dess mer de knebler innbyggernes muligheter til å uttale seg, dess flere vil utvikle hat, og hat fører ofte til overgrep, vold og drap. Når meninger om for eksempel religioner og livsførsel skal bli kriminalisert fordi de oppleves sårende for noen (jf. diskrimineringsloven, les: sårbarhetsloven), da har Norge innført meningsdiktatur.

Gå til innlegget

Betlehem, hvor Barnet ble født

Publisert 7 måneder siden

Veien til Frelseren som ble født i Betlehem, er fremdeles åpen.

Det er snart jul - og fremdeles koronatid med visse restriksjoner. Men jeg vil tro sangen "Et barn er født i Betlehem" vil bli sunget også denne julen, i mange hjem og forsamlinger, selv om antall tilstede blir færre. Hva var det med byen Betlehem som gjorde den "verdig" til å bli fødeby for Jesus Kristus, Guds Sønn?

Litt historie, kort fortalt: Det hebraiske navnet på byen - Bet Lehem, betyr "brødhus". Byen ble først omtalt i Skriftene i forbindelse med en begravelse. Det var historieskriver og folkefører Moses, fostret og opplært hos den kongelige familie i Egypt, som nevnte Betlehem i en av sine bøker. Der skriver han at patriarken Jakob, sønn av Isak og Rebekka, begravde sin hustru Rachel "på veien til Efrat, det er Betlehem". Denne Jakob, far til tolv sønner og en datter, fikk av Gud tilnavnet Israel - som er opprinnelsen til navnet på folket og staten Israel.

Kong David, som regjerte over det forente kongedømmet Juda/Israel fra ca. 1003-970 f. Kr., var også født i Betlehem. Davids by Betlehem, har fra da av vært en kjent betegnelse. Og ettersom Josef, Jesus sin jordiske far, var etterkommer av kong David, måtte Josef og Maria dra til slektsbyen Betlehem da daværende keiser Augustus bestemte ny folketelling. Slik var lovene den gangen.

En mann som virket som profet på 700-tallet f. Kr., hadde fått åpenbart at Messias (Kristus) skulle fødes i Davids by, Betlehem i Juda land (Jødeland), jf. kapittel 5,1 i profeten Mikas bok. Og slik ble det.

Wikipedia-forfattere har neglisjert alle historiske beretninger om byen Betlehem som jødisk, og kalt den palestinsk. Ja, de som i dag kaller seg palestinere (arabere o. a.), er gitt styrings- og eiendomsretten over Betlehem, med Norges Oslo-avtale/r som "folkerett". Slik kan historien tilsløres.

Uansett alle historieomskrivninger: Jesus Kristus ble født inn i en jødisk familie med røtter til en jødisk kongeslekt som styrte i mange hundre år og med opprinnelse i den jødiske byen Betlehem i Juda land. Men, Jesus Kristus (Messias) ble Frelseren for alle mennesker i hele verden, de som vil ta imot Ham i tro og følge Ham. For, på tross av alle restriksjoner og nedstengninger: Veien til Frelseren som ble født i Betlehem, er fremdeles åpen. Derfor kan vi av hjertet synge julens sanger om denne viktige fødselen for 2020 år siden. Vi, som er i tiden, synes det er lang tid siden dette skjedde, men egentlig er 2020 år bare et pust av evigheten.

Sangen "Et barn er født i Betlehem", har sin opprinnelse i den latinske salmen "Puer natus in Bethlehem" - fra 1300-tallet. Denne sangen er altså sunget av barn og voksne gjennom mange hundreår.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere