Karin Glæstad Vilming

Alder: 72
  RSS

Om Karin Glæstad

Følgere

Dropp drinken og reduser risikoen!

Publisert rundt 1 måned siden

Dess flere drinker vi dropper, dess mer reduserer vi risikoen for korona

Dess flere drinker vi dropper, dess mer reduserer vi risikoen for korona – både for å bli smittet og bli alvorlig syk hvis vi blir smittet, sier Verdens Helseorganisasjon WHO. Og dess bedre virker vaksinen.

Rådene er basert på omfattende forskning, og støttes fullt ut av den ferske svenske forskningsrapporten «Alkohol och koronapandemien». Den rusforebyggende organisasjonen IOGT som er opptatt av både forebygging og behandling av rusproblemer, er blant dem som står bak rapporten.

Våre helsemyndigheter har ikke gitt tilsvarende råd, og heller ikke videreformidlet WHO sine råd. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er viktig at Verdens Helseorganisasjon sine anbefalinger, når ut til alle. Da får alle muligheten til å følge dem.

Derfor refererer jeg litt av det WHO sier om alkohol og korona. Du kan lese mer på WHO sine nettsider - se lenker under innlegget.

Alkohol beskytter ikke mot korona, slår WHO fast, og bidrar heller ikke til å behandle korona. Ettersom alkohol brukes til å desinfisere hud, har noen tenkt at det vil fungere slik inni kroppen også. Men der har alkoholen helt motsatt effekt.

Vårt immunforsvar er komplisert, men ekspertene kan fortelle oss at vi har et medfødt og et ervervet immunforsvar. Det siste bygges opp i løpet av livet avhengig av hvilke smitter vi blir utsatt for. Begge systemene er i gang når vi utsettes for smitte. Medfødt immunitet er førstelinjeforsvar og trer i kraft umiddelbart etter kontakt med smitte, og kan stoppe infeksjonen. Ervervet immunitet er sterkere, men trenger flere dager før det gjør seg gjeldende. Ervervet immunitet har også «hukommelse» slik at det kan reagere raskere og kraftigere ved senere infeksjon med samme smittestoff. Det er noe av det som skjer ved vaksinering.

Alkohol svekker begge immunsystemene. Det innebærer at når vi drikker, får vi et dårligere forsvar både mot å bli smittet og til å bekjempe smitten hvis vi er blitt smittet.

Rapporten slår samtidig fast at all reduksjon av alkoholinntak hjelper - dess lavere inntak, dess mindre svekkelse av immunsystemet.

Immunforsvaret svekkes også med alderen. Derfor har vi som er eldre, ekstra mye igjen for å droppe/redusere drikkingen under pandemien. 

At hjerte, lunger, lever og andre indre organer fungerer godt, er av stor betydning for hvor syk man blir hvis man blir smittet og hvor raskt man blir frisk igjen. Alkoholbruk over både kort og lang tid svekker disse organene.

Er man i risikogruppen for korona pga underliggende sykdommer, er som regel indre organer svekket eller under ekstra belastning. Tilhører man en slik risikogruppe, er det av ekstra stor betydning å ikke utsette organene sine for alkoholens belastninger i tillegg.

Det skal ikke mye alkohol til før hemningene letter og dømmekraften svekkes. Da blir det enda vanskeligere å følge koronareglene med håndvask, desinfisering, munnbind, avstand etc. Dermed øker faren for å bli smittet – ikke bare for en selv, men også dem som er rundt.

Rapporten påpeker at sosiale begivenheter der alkohol har vært en viktig del, har medført superspredning av viruset spesielt i starten av epidemien. Barbesøk er rangert som en av de mest risikofylte aktivitetene man kan delta i, uavhengig om det innført skjenkestopp eller ikke.

Mange har fremdeles forestillinger om at alkoholproblemer, avhengighet og misbruk er noe man kan se utenpå folk fordi de ser slitne, rufsete og ustelte ut. Men det er feil - vi vet at alkoholproblemer forekommer i alle samfunnslag uavhengig av status og inntekt. Alle som i de siste årene har stått frem og fortalt om sin alkoholisme – forretningsmenn, programledere, artister, kjendiser, for ikke å snakke om de unge som NRK viste i «Ung alkis» er eksempler på at alle kan rammes. Men problemet er så skamfullt og stigmatiserende i vårt samfunn, at det tar tid å innrømme overfor seg selv at man har et problem, og etterpå gjør man alt for å holde det skjult.

Skammen hindrer hjelp på et tidlig tidspunkt, og medfører at familie og andre som står en nær, også blir rammet, noen ganger i alvorlig grad.

Derfor understreker WHO det samme som alle andre som har en viss kjennskap til alkoholproblemer – «be om hjelp straks hvis du tror at du selv eller noen som står deg nær, ikke har kontroll over sin alkoholbruk

Noen tyr til alkohol for å hanskes med vanskelige følelser og stress – noe som de fleste av oss kjenner mer eller mindre til i denne tiden. Men alkohol mot vanskelige følelser, er som å tisse i buksene for å holde varmen. Etterpå blir det bare verre.

Man må gjøre noe som gir varig varme. Mange har aktiviteter de vet de kan ty til, andre går tilbake til noe de har hatt glede av tidligere, andre finner på noe nytt. Men hvis det er litt mer alvorlig og du ikke har noen du vil eller tørr åpne deg for, ikke nøl med å ta en telefon til en hjelpelinje, kontakte noen som tilbyr hjelp, er engasjert i eller jobber med rusproblematikk og/eller psykiske utfordringer. Det finnes både profesjonelle og frivillige som vet de hva folk kan slite med og møter folk med forståelse og respekt.

Det er smart å droppe drinken i forbindelse med vaksineringen - noen dager før og noen dager etter. Ettersom immunforsvaret skal bygges opp i forbindelse med vaksinering, og vi vet at alkohol svekker immunforsvaret, er det god grunn til å anta at det er en dårlig kombinasjon.

Det finnes ikke forskning som sier at alkoholinntak ikke påvirker effekten av vaksinering. Tvert imot har flere forskere som har deltatt i utvikling av vaksinene, anbefalt at man ikke skal drikke i en viss tid før og etter hver vaksinedose.

WHO fraråder spesielt store alkoholinntak. Både fordi det kan påvirke oppbyggingen av immunforsvaret og interferere med eventuelle bivirkninger av vaksinen.

Nå blir du kanskje lei, og ønsker alle restriksjoner dit pepper’n gror? Ja, jeg er enig.  Men det er dumt å legge seg ned rett før mål. Gir vi opp nå, er alt vi har slitt og ofret hittil, bortkastet. Nå gjelder det å holde ut, og å ta fatt på innspurten.

Dropp drinken og reduser risikoen slik at flest mulig av oss kommer i mål og kan oppleve nye hverdager og fest uten korona.

Lykke til!

Karin Glæstad Vilming
Sentralstyremedlem IOGT i Norge

WHO: Alcohol and Covid-19: What you need to know  

WHO Alcohol-and-COVID-19.pdf

WHO: Avoid hazardous and harmful alcohol use 

WHO: Avoid drinking alcohol or keep it to the minimum

Rapporten “Alkohol och koronapandemien”

Gå til innlegget

Alle barn fortjener en alkoholfri jul!

Publisert over 7 år siden

Er det virkelig nødvendig at voksne tar hensyn til barn når det går på bekostning ev egne juleønsker?

Jula er gledens høytid – glede over et nyfødt barn – en glede som skulle være for alle til alle tider. Uansett hvilket forhold vi har til julebudskapet, ønsker vi å ta del i gleden og at barna våre skal oppleve en glede de husker for livet.

Men det er ikke alle som gleder seg. Et betydelig antall barn har det vanskelig i jula pga de voksnes bruk av alkohol. Spesielt ille er det for barn som har foreldrene med alkoholproblemer.

Selv om det ser ut til at barn tåler at de voksne drikker, vet vi at barn opplever utrygghet, får mindre oppmerksomhet og omsorg og er mer utsatt for farer når de voksne drikker. Alkohol påvirker reaksjonsevne og dømmekraft slik at kjøreferdighetene reduseres. Derfor godtar vi promillegrense for bilkjøring. Redusert reaksjonsevne og dømmekraft påvirker også foreldreferdighetene. Men dette er det opp til hver enkelt av oss å ta ansvar for. Vi bestemmer selv hvor høy promille vi har sammen med barna våre.

"Ingen må tro at barn har glede av at voksne drikker", sier organisasjonen Barn av rusmisbrukere og vet hva de snakker om. Hvor mye drikking barn tåler uten å ta skade, har vi ingen forskning som gir direkte svar på. Men fagfolk og spesialister på familier og rus er tydelige på at voksne skal være meget bevisste og varsomme med sin alkoholbruk i samvær med barn. Ingen bestrider at det beste for barna er edru voksne.

Derfor er det mange frivillige organisasjoner som tar opp temaet. IOGT, Juvente og Juba kjører kampanjen Hvit jul og oppfordrer foreldre, besteforeldre og alle andre som feirer jul sammen med barn til å gi barna en alkoholfri jul.

Dess flere som går inn for dette, dess lettere blir det for foreldre som har et alkoholproblem, å la være å drikke i jula. På den måten kan hver enkelt av oss bidra til at færre barn får vonde opplevelser og gruer seg til jul resten av livet.

Men hva med oss voksne da, skal vi måtte nøye oss med brus til julematen? Nei, langt i fra. Det er kommet mange fine alkoholfrie alternativer som passer til forskjellige typer julemat og som bl.a. selges på Vinmonopolet der man kan få råd om hva som passer.

Hvis du vil vite mer om hvordan voksnes bruk av alkohol påvirker våre barn, kan du lese her.

Gå til innlegget

Alle barn fortjener en alkoholfri jul!

Publisert over 7 år siden

Er det virkelig meningen at voksne skal ta hensyn til barn også når det går på bekostning av egne ønsker for julefeiringen?

Jula er gledens høytid – glede over et nyfødt barn – en glede som skulle være for alle til alle tider. Uansett hvilket forhold vi har til julebudskapet, ønsker vi å ta del i gleden og at barna våre skal oppleve en glede de husker for livet.

Men det er ikke alle som gleder seg. Et betydelig antall barn har det vanskelig i jula pga de voksnes bruk av alkohol. Spesielt ille er det for barn som har foreldrene med alkoholproblemer.

Selv om det ser ut til at barn tåler at de voksne drikker, vet vi at barn opplever utrygghet, får mindre oppmerksomhet og omsorg og er mer utsatt for farer når de voksne drikker. Alkohol påvirker reaksjonsevne og dømmekraft slik at kjøreferdighetene reduseres. Derfor godtar vi promillegrense for bilkjøring. Redusert reaksjonsevne og dømmekraft påvirker også foreldreferdighetene. Men dette er det opp til hver enkelt av oss å ta ansvar for. Vi bestemmer selv hvor høy promille vi har sammen med barna våre.

"Ingen må tro at barn har glede av at voksne drikker", sier organisasjonen Barn av rusmisbrukere og vet hva de snakker om. Hvor mye drikking barn tåler uten å ta skade, har vi ingen forskning som gir direkte svar på. Men fagfolk og spesialister på familier og rus er tydelige på at voksne skal være meget bevisste og varsomme med sin alkoholbruk i samvær med barn. Ingen bestrider at det beste for barna er edru voksne.

Derfor er det mange frivillige organisasjoner som tar opp temaet. IOGT, Juvente og Juba kjører kampanjen Hvit jul og oppfordrer foreldre, besteforeldre og alle andre som feirer jul sammen med barn til å gi barna en alkoholfri jul.

Dess flere som går inn for dette, dess lettere blir det for foreldre som har et alkoholproblem, å la være å drikke i jula. På den måten kan hver enkelt av oss bidra til at færre barn får vonde opplevelser og gruer seg til jul resten av livet.

Men hva med oss voksne da, skal vi måtte nøye oss med brus til julematen? Nei, langt i fra. Det er kommet mange fine alkoholfrie alternativer som passer til forskjellige typer julemat og som bl.a. selges på Vinmonopolet der man kan få råd om hva som passer.

Hvis du vil vite mer om hvordan voksnes bruk av alkohol påvirker våre barn, kan du lese her.

Gå til innlegget

Tør kirken bryte tabuet og bry seg?

Publisert over 7 år siden

Et stort antall barn, ungdom og voksne påføres alvorlige skader og problemer. Mange av dem skammer seg, tier og skjuler hvordan de har det. Vi vet det, men snakker ikke om det. Alkoholens skadelige sider er tabu.

Alkoholbruk er ingen privatsak, sier stortingsmelding nr 30 "Se meg!" som ble vedtatt av Stortinget i vår og begrunner det med at den forårsaker fysiske skader, psykiske problemer, vanskjøtsel av barn, og sosiale og økonomiske problemer. Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og ulykker, mellom alkoholkonsum og vold. Rundt 70 000 barn (6 prosent) har foreldre med såpass alvorlige alkoholproblemer at det sannsynligvis går ut over daglig fungering i familien. En alvorlig konsekvens av alkoholbruk er barn født med alkoholskader - FASD.

 

Tankegangen har lenge vært at det er misbrukerne av alkohol og narkotika som forårsaker denne typen skader og problemer. Men stortingsmeldingen sier noe annet: Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, først og fremst alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene.

Og ikke nok med det, så påpeker Sirus - Statens institutt for rusmiddelforskning - at hver enkelt av oss har innvirkning på hvor mange storforbrukere (drikker mer enn 10 cl alkohol per dag) vi har. Forskning gjennom mange år har vist at det er en relativt stabil sammenheng mellom gjennomsnittsforbruk og antall stordrikkere i et samfunn. (Hva er misbruk og avhengighet? SIRUS Rapport Nr. 4 / 2010).

Forskningen forteller også hvilke virkemidler som hjelper. I 2003 kom boken "Alkohol ingen ordinær vare" der 15 av verdens mest fremtredende rusmiddelforskere lister opp hva som er beste praksis for alkoholpolitiske virkemidler: vinmonopol, begrensede åpningstider, begrensning i utsalgssteder, avgifter, aldersgrenser, promillegrenser dvs full støtte til vår restriktive alkoholpolitikk.

 

Denne kunnskapen stiller oss overfor store moralske utfordringer. Til tross for at det store flertallet unnslipper skader av egen og andres alkoholbruk, er det et betydelig antall som ikke gjør det. Stortingsmeldingen heter "Se meg!" - skjønner du hvem det er vi skal se? Er det de voksne som skal ha rett til å ta sitt glass når de vil, eller er det barnet som utsettes for skade fordi de voksne drikker? Hittil har fokuset vært på den voksnes frihet til å drikke, og så har vi glemt både barna og de andre som påføres skade.

 

Kristne har i dag en mye mer liberal holdning til alkohol enn for 15 - 20 år siden. I de fleste kristne miljøer har forbruket økt jevnt og trutt. Temaet blir sjeldent tatt opp. Men på Ungdommens kirkemøte 2012 ble det drøftet og gjort et vedtak: “Alkohol og rus i kristne miljøer. Bakgrunnen var studien “Fra vann til vin” om bruk av rusmidler blant aktive i kristne ungdomsmiljøer (Blå Kors og Stiftelsen Kirkeforskning).

 

Hittil har kirken vært altfor lite tydelig i å gi sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk, sa biskop Atle Sommerfeldt på et møte med IOGT denne uka. Kirken må på banen for å markere sin støtte både på lokalt og nasjonalt plan. I konfirmantundervisning og trosopplæring kommer kirken i kontakt med mange familier og har muligheter til å fange opp om det er problemer i hjemmene.

 

Vi skal ikke gå tilbake til tidligere tiders påbud om spesiell livsførsel som alle må følge, understreket biskopen, men det er viktig å være bevisst på at alkoholbruk beveger seg i et spenningsfelt. I kirken må det være plass for ulike meninger og måter å leve på. Avhold bør respekteres og tilskyndes, men kan ikke være det eneste akseptable.

 

Morten Eikeli fra Blå Kors avsluttet debatten med å understreke det ungdommens kirkemøte ba om for ett år siden "Begynn å snakke om alkohol!"

 

Å redusere og forhindre alkoholskadene i vårt samfunn, dreier seg om å ha respekt for liv og menneskeverd. Samfunnet trenger at kirken og alle andre kristne organisasjoner kommer på banen og deltar i å bryte tabuet og bry seg.

Gå til innlegget

Vil kirken bryte tabuet og bry seg?

Publisert over 7 år siden

Et stort antall barn, ungdom og voksne påføres alvorlige skader og problemer. Mange skammer seg, tier og skjuler hvordan de har det. Vi vet det, men snakker ikke om det. Alkoholens skadelige sider er tabu.

Alkoholbruk er ingen privatsak, sier stortingsmelding nr 30 "Se meg!" som ble vedtatt av Stortinget i vår og begrunner det med at den forårsaker fysiske skader, psykiske problemer, vanskjøtsel av barn, og sosiale og økonomiske problemer. Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og ulykker, mellom alkoholkonsum og vold. Rundt 70 000 barn (6 prosent) har foreldre med såpass alvorlige alkoholproblemer at det sannsynligvis går ut over daglig fungering i familien. En alvorlig konsekvens av alkoholbruk er barn født med alkoholskader - FASD.

Tankegangen har lenge vært at det er misbrukerne av alkohol og narkotika som forårsaker denne typen skader og problemer. Men stortingsmeldingen sier noe annet: Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, først og fremst alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene.

Og ikke nok med det, så påpeker Sirus - Statens institutt for rusmiddelforskning - at hver enkelt av oss har innvirkning på hvor mange storforbrukere (drikker mer enn 10 cl alkohol per dag) vi har. Forskning gjennom mange år har vist at det er en relativt stabil sammenheng mellom gjennomsnittsforbruk og antall storforbrukere i et samfunn. (Hva er misbruk og avhengighet? SIRUS Rapport Nr. 4 / 2010).


Forskningen forteller også hvilke virkemidler som hjelper. I 2005 kom boken "Alkohol ingen ordinær vare" der 15 av verdens mest fremtredende rusmiddelforskere lister opp hva som er beste praksis for alkoholpolitiske virkemidler: vinmonopol, begrensede åpningstider, begrensning i utsalgssteder, avgifter, aldersgrenser, promillegrenser dvs full støtte til vår restriktive alkoholpolitikk.

Denne kunnskapen stiller oss overfor store moralske utfordringer. Til tross for at det store flertallet unnslipper skader av egen og andres alkoholbruk, er det et betydelig antall som ikke gjør det.Stortingsmeldingen heter "Se meg!" - skjønner du hvem det er vi skal se? Er det de voksne som skal ha rett til å ta sitt glass når de vil, eller er det barnet som utsettes for skade fordi de voksne drikker? Hittil har fokuset vært på den voksnes frihet til å drikke, og så har vi glemt både barna og de andre som påføres skade.

Kristne har i dag en mye mer liberal holdning til alkohol enn for 15 - 20 år siden. I de fleste kristne miljøer har forbruket økt jevnt og trutt. Temaet blir sjeldent tatt opp. Men på Ungdommens kirkemøte 2012 ble det drøftet og gjort et vedtak: “Alkohol og rus i kristne miljøer. Bakgrunnen var studien “Fra vann til vin” om bruk av rusmidler blant aktive i kristne ungdomsmiljøer (Blå Kors og Stiftelsen Kirkeforskning).

Hittil har kirken vært altfor lite tydelig i å gi sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk, sa biskop Atle Sommerfeldt på et møte med IOGT denne uka. Kirken må på banen for å markere sin støtte både på lokalt og nasjonalt plan. I konfirmantundervisning og trosopplæring kommer kirken i kontakt med mange familier og har muligheter til å fange opp om det er alkoholproblemer i hjemmene.

Vi skal ikke gå tilbake til tidligere tiders påbud om spesiell livsførsel som alle må følge, understreket biskopen, men det er viktig å være bevisst på at alkoholbruk beveger seg i et spenningsfelt. I kirken må det være plass for ulike meninger og måter å leve på. Avhold bør respekteres og tilskyndes, men kan ikke være det eneste akseptable.Morten Eikeli fra Blå Kors avsluttet debatten med å understreke det ungdommens kirkemøte ba om for ett år siden "Begynn å snakke om alkohol!"Å redusere og forhindre alkoholskadene i vårt samfunn, dreier seg respekt for liv og menneskeverd. Samfunnet trenger at kirken og alle andre kristne organisasjoner deltar i å bryte tabuet og bryr seg.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere