Jostein Sandsmark

Alder: 85
  RSS

Om Jostein

Pensjonert adjunkt på Geilo. Les først debattsidene i VL og Dagen.
Fødd 1936

Følgere

Jesu pine

Publisert over 1 år siden

Helvete oppstår der Gud ikke er.

Jesu fysiske pine med pisking og korsfestelse var ikke annerledes og verre enn det som har skjedd på jorden til alle tider, - inkvisisjonen, Holocaust, Kinas forfølging av kristne etc.

Men den psykiske smerte, den mentale lidelse som Jesus hele tiden var utsatt for er umulig å måle. Han ble avvist, baksnakket, hånet og mistrodd. Det toppet seg i Getsemane der han kastet seg langflat i grusen i dødsangst. Stresset var så intens at svetten dryppet som blodsdråper på jorden. I sin menneskelighet kunne han ikke vite hvordan det ville gå, -  og han ba inderlig å slippe å tømme smertens beger – men underordnet sin Faders vilje og plan. Gud sa nei, og det var ikke til å bære. Da måtte Gud sende en engel til han for å styrke ham så han overlevde og kunne fullføre verket.

Men verst var det på Golgata da han fikk smake Helvetes gru: Å bli Gudsforlatt. Han ble utestengt fra sin Fars nærvær  – og ropte i ulidelig smerte og angst: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Da hadde han nådd bunnen, lidd helvetes kval for vår skyld. Nå var han ferdig med soningsverket og kunne gå det siste skritt: La seg oppsluke døden. Han ropte ut at oppdraget var utført – bøyde hodet og oppgav sitt liv og ånd  –  som gikk tilbake til Gud som hadde gitt det.

Gud skaper ikke Helvetet. Det oppstår når de fortapte sjeler ser Guds velde, rikdom, prakt og storhet – og «alle knær må bøye seg og gi Gud ære». Da ser de hva de med sin frie vilje ga avkall på da de trosset Guds bud og gode vilje og henga seg til det onde.  – De ser verdien av Livsånden og evigheten i et sønneforhold til den Allmektige. De blir grepet av dødsangsten og føler smerten ved å se den endelige fortapelsen i øynene. De får tilmålt sin rettferdige straff for sin synd – for deretter å bli kastet i Ildsjøen til den endelige utslettelse: Den annen død. Legemet og sjel blir ødelagt, og de må oppgi  ånden/livet/bevisstheten, - som går tilbake til Ham som lånte dem ut.

De frelste kan gå inn til sin Fars herlighet og glede seg i søskenflokken av hans barn, i Storebrors selskap til et liv på Den nye jord, -  i Guds dimensjon: Evigheten. 

«Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel….!»   «Oh, when the saints go marching in….!”

Dette budskapet er det vi må bringe ut til hele den ufrelste verden! 

Gå til innlegget

Mangfold

Publisert over 1 år siden

Sist søndag var alle kirker stengt, og vi lyttet til radiogudstjenesten fra Lørenskog kirke.

I kirkebønnen var flere tidligere ledd og temaer sløyfet, men ett nytt emne ble poengtert: MANGFOLD.

Mangfold blir oppfattet som et honnørord, – men da må gjerne et annet honnørord vike,  nemlig begrepet ENHET.

Men bønnen er allerede positivt besvart, for et stort mangfold synliggjøres hos oss ved at ca 800 000 nordmenn blant oss har innvandrerbakgrunn. Det må nødvendigvis sette sitt preg på samfunnet på mange områder. Et fargerikt fellesskap, multikultur og mangfold fordrer en viss integrering og assimilering. Dette har gått langsomt, og mangfoldet har vært unødig merkbart.

Assimilering vil si at innflyttere søker å innordne seg – å gå opp i det samfunnet de bor i. Integrering vil innebære at de innordner seg i samsvar med landets lover – men kan beholde sine skikker og særpreg i levemåte. Myndighetene bebreider seg selv at de ikke har vært flinke nok. Mangfoldet har vært unødig tydelig, og assimileringen har vært usynlig.

At mangfoldet har blitt en del av våre liv kan merkes ved alle de nyord som nå er dagligdagse over alt. Nye ord og begreper som for kort tid siden var sjeldne og fremmede, er nå dagligdagse: Kebab, hijab, halal, burka, id og fitr blir brukt og forstått av alle.  Norsk statsborger fra Østlandet er benevnelsen på en innvandrer fra Syria eller Afghanistan som er siktet for noe kriminelt.

Det er registrert 219 moskeer i Osloområdet og 18 i Drammen. Muslimske menigheter får et statlig tilskudd på 187 millioner årlig. Samtidig er det foreslått å legge ned 9 kirker i Oslo.

De 800 000 nordmenn med innvandrerbakgrunn blant oss har gjerne en annen kleskode enn den lusekofte- og anorakk-kulturen som rådet før blant etniske nordmenn. Bybildet og kollektivtransporten er preget av fremmedspråk, ikke-fargerike gevanter, - og fremmedartede ansikter blant etniske nordmenn er dagligdags.

Fra Sverige har vi fått en ny betegnelse på denne endringen; den kalles:  BERIKELSE. Muligens, men det som er et faktum er at overgangen fra Enhetskultur til Multikultur har gitt oss enorme utgifter; anslagsvis 250 milliarder årlig i form av store utfordringer som asylbehandling, bosetting, helsetilbud, integrering, levebrød, språkopplæring, barnehager, skoletilbud med assimilering av de fremmedspråklige, parallellsamfunn, øket kriminalitet med gatevold, ran og bilbranner.

En sterk verdiforringing av visse boligstrøk med fraflytting er en realitet. Det er segregering i stedet for integrering/assimilering. Det har vært er en enorm uttelling på kommunenes sosialbudsjetter, og en økonomisk belastning ved den store økningen i antallet «navere».

Er det dette som menes med MANGFOLD, - som er så viktig og verdifull at det må tas inn i kirkebønnen?

Er det så sikkert at dette er et gode som vi skal be Gud berike oss med?

Gå til innlegget

Klimaengasjementet - miljø og kvinnesak

Publisert over 1 år siden

Med alt det fokus på klima og dei mange milliardar som er sett inn i dette føretaket, – med dei tusental av høgt gasjerte forskarar og byråkratar, – kjem ein i tvil: Kan det vera rett målstyring?  Er innsatsen i samsvar med siktemålet? Blir det eit rimeleg utbytte, eller går det meste til byråkrati, feilsatsing og svinn?

 2007 vart Al Gore og FN’s Klimapanel tildelt Nobels Fredspris. Men hadde dei gjort dei mest fredsfremjande tiltaka i verda i 2007?  

Al Gore spådde at store endringar snarleg ville skje kringom i verda. Mellom anna forkynte han med tyngd at Kilimanjaro ville bli snøfri i 2010. Det er ti år sidan – og har ikkje slått til, og det er så måteleg med oppfyllinga av andre varsla klimaendringar.  At dei kanskje ikkje er menneskeskapte heller, har fått lite merksemd.

Tragikomisk var det då polklima-safarien med dei mange klimaaktivistane om bord til Ishavet for å sjå på nedsmeltinga og det isfrie polhavet  – enda med at skipet sette seg fast i isen!

IPCC – FN’s Klimapanel fekk ved pristildelinga ein umåteleg stor vørnad og tiltru. Statane kappast om å yta milliardar til det dei set i verk av planar og tiltak for å nå heilage klimamål. Men står resultatet i rimeleg forhold til innsatsen?

Når uautoriserte røyster tek til å kvitra om at dersom heile desse enorme føretaka er basert på CO2 utslepp – og at dei bevisleg berre kan ha ein mikroskopisk innverknad – då må desse røystene teiast i hel. For dei undergrev tiltrua til heile dette mega-engasjementet, og satsinga blir avslørt som bortkasta tiltak og ei pengeøyding utan sidestykke. Det har vore ei feilsatsing utan måte i verdsmålestokk.

Klimasaka lånte alvor, kraft og engasjement frå miljøproblematikken – og genererte merksemd og midlar til sine eigne kostesame prosjekt med forsvinnande liten miljøgevinst, men ofte til skade og ulempe for nærmiljø og folks kvardag.

Me saknar milliardinnsats mot dei største miljø-øydeleggjarane lokalt og globalt, nemleg:

Krigden verste miljø- og velferds-dreparen  av alle.  Avskoging.  Forørkning.  Forsøpling av naturen. Utrydding av dyrearter. Straumsløsing.  Kloakkutslepp.  Store CO2-utslepp frå oversjøisk båttrafikk. Plastforureining.  Spillvatn.  Vegsalting.  Bilbrannar.

Og dertil dei smertelege miljø-øydingar på det menneskelege plan som: Flykningmillionane. Fattigdom.  Terror.  Slaveri.  Trusforfylging.  Gatekriminalitet.  

Nærmiljøet for millionar av undertrykte kvinner:  Abort av jentefoster. Omskjering av jenter. Barneekteskap. Tvangsgifting.  Kvinnemishandling.  Æresdrap.

 

Lista er lang og behova enorme. Betre hadde det vore om det vart skote inn nokre tusen milliardar mot miljøskadinga av dei som i dag går til eit tvilsamt IPCC og deira storstilte tiltak – sjølv om det ikkje vil vanka fredsprisar og andre utmerkingar.

Gå til innlegget

Klima eller miljø?

Publisert over 1 år siden

Hysteri eller Realisme?

 Klimabylgjene går høgt og engasjementet er intenst. Saka har fått eit religiøst preg med fakkeltog, klimabrøl og skulestreik for heilage klimamål.

  Me har ei global prestinne som nesten fekk Nobelprisen, - og kan du kalla deg klimaforskar, er du med i presteskapet som spår død og undergang –  for oss alle dersom me ikkje vender om frå fossilt brennstoff, sluttar med kjøt-eting og kjenner på flyskam og fossilskam.

  Klimamodellane er heilage skrifter, og klimaaktivistane er lekfolket og har klimamål som liturgi.

  Alle prøver å ri på den trendy bylgja, så tilmed Krf har hivd seg med. Ein skulle tru at dei hadde andre saker å kjempa for, men slik det er blitt kunne ein mest tru at K’en i Krf skal bety Klima. 

  Men det har diverre gått føre seg eit uheldig skifte av merksemd frå det livs-farlege miljøtrugsmålet til eit hysterisk fokus på CO2  utslepp, - der klimaendringane og global oppvarming er knytt opp til utsleppet av CO2. Men dette har mange ukjende faktorar og er basert på usikre målingar.  Vårt moderate CO2 utslepp i vesle Noreg blir haussa opp og gjort så skræmeleg farleg at heile samfunnet må leggjast om frå fossilt brennstoff til fornybare energikjelder – endå truverdige reknestykke viser at det CO2 utsleppet me kan redusera hjå oss er som eit muse-mig i havet i den store samanhengen. Me skal berga verda!

  Likevel iverkset me tiltak som set samfunnet på ende  – sjølv om desse tiltaka ofte motarbeider miljøsatsinga – som bevisleg er påtrengjande.

  Stel du eit ørneegg, kjem du i fengsel. Men ingen vert saksøkt når vindturbinar drep 100 vaksne ørner, ei mengd flyttfuglar og eit uttal av nyttige insekt.

  Det er miljøforsøplinga som er menneskeskapt og kan og må reduserast skal me ha ei levedyktig jord.

Folk flest er ikkje klar over at klimahysteriet er igongsett og halde oppe av storkapitalen og den globale politiske eliten. Det er storpolitikk på høgt plan. Al Gore får Nobels fredspris, og Jens Stoltenberg blir Nato-sjef.  Tilfeldig?

  Klimaforskarane sett opp klimamodellar som legg premissene for alt vidare arbeid med dette temaet. Men desse modellane må stadig justerast, fordi dei er basert på usikre målingar. Og dei er gjerne laga som betalingsverk med tydeleg agenda  - eit resultat av lite truverdige observasjonar og ennå mindre truverdige konklusjonar.  Og når ein så byggjer vidare på eit sviktande grunnlag og usikre data, ber det gale i veg.

Men det heile blir presentert så vitskapeleg liksom, og den massive marknadsføringa fører til at folk blir blenda av argumentasjonen og let seg dåra når det blir lista opp dei mange millionar tonn med CO2 utslepp som vårt fossile kraftforbruk genererer. Ein trur seg å vera uvitande og dum, ein bit på og blir ein klimatruande.  

Ingen vil vedgå å ha blitt lurt eller er forførd,  så ein held fast på det ein har valt – same kor gale det er.

Ein medieanalyse viser at det har vore 25.406 oppslag om klimasaker i 2019!

- ei dobling av fjoråret.

Kva kostar dette, og kven ber kostnaden?

Jo, Erna og regjeringa pøser på med milliardar av våre oljepenger til FN’s Klimapanel. Det er ikkje hennar private penger, men ho kjøper seg nokre personlege fordelar, vil me tru.

FN engasjerer ein her av klimaforskarar som samlar inn data og gjer målingar – og konstruerer stadig nye klimamodellar og reviderte klimaplattformer. Eit utal av byråkratar set i verk tiltak, og ein stor flokk av klimaaktivistar i mange land blir oppøste til å overgå kvarandre i å setja opp nye klimamål.

Det gjeld om å vera best i klassen og eit mønster for andre statar.

Dette tvilsame klimasluket har teke plassen for det høgst aktuelle miljøperspektivet og vert på mange vis det til skade for miljøinnsatsen. Miljøsak er noko langt meir enn ei global oppvarming. Milliardbeløp som skulle vore sett inn som tiltak i nærmiljøet går til tvilsame globale føremål.

Det rimar ikkje i det heile at steinrike Olje-Noreg må slita med sparetiltak, nedskjeringar på alle område i samfunnet. For me treng

Nye vegar og ei oppgradering og rassikring av eit nedslite vegnett.

Jernbanen treng å fornyast, - og ennå er det område som ikkje har mobildekning.

Postfunksjonane har dobla prisane og bygd ned tilboda.

Politietaten slit med underbemanning og ressursmangel.

Helsesektoren må gjera sparetiltak.

Omsorgstenesta må snu på skillingane og iverksetja latterlege sparetiltak. Skuleverket må føreta årlege nedskjeringar.

Rettsvesenet er overarbeidd .

Forsvaret er nedbygd, så me er dårlegare rusta enn me var i 1940.

Regjeringa driv med sentralisering tvert i mot distriktsynska for å spare mynt.

Men det er i lokalmiljøet at eit godt eller dårleg miljø opplevest på kroppen: Om det er trygt å ferdast i gatene, at det er fritt for knivstikking og bilbrannar, narkotika og gjengvald.

Men kommunane manglar løyvingar til sine mange gjeremål og opplever ei forarming av miljøet og fråflytting.

Alt dette skjer medan Erna og regjeringa pøser på med milliardar til FN byråkratiet  og globale prestisjeprosjekt, raus støtte og import av framandkulturar  - med eit negativt miljø- og velferdsresultat.

Klimaaktivistane skræmer folk og skaper angst. Ungdommen tyr til rusmiddel, og det sosiale nærmiljøet blir forringa.

  Vesle Noreg med sin sunne teknologi og svært moderate CO2-utslepp skal iverksetja  kostesame omleggingar frå eit rimeleg fossilt forbruk til fornybare energiløysingar på bilar, traktorarar, anleggsmaskinar og ferjer. Alt dette medan store land –  som ikkje er fanga  av klimabløffen – Kina, India og fleire, dagleg byggjer opp kolkraftverk.

Vindmøller – som skal vera så miljøvenlege skjemmer urørd natur, støyar og slår i hel fuglelivet. Og ingen veit kva det vil kosta når dei skal fornyast eller kasserast.

Vindmøllepark heiter det så fint, men i røyda framtrer dei som vindmølleørkenar.

Ein vindmølleskog – som Tyskland ikkje ville ha hjå seg – blei flytta til Noreg.

Regjeringa sponsar Tesla-adelen med 10 milliardar i året – penger som ein kunne nå langt med til ekte miljøtiltak. El-omlegginga med sitt enorme batteriforbruk med dertil miljøulemper skaper utfordringar, og resirkuleringa – er det ingen som veit noko sikkert om. 

Kvifor Klima, Klima – og litt Miljø, –når det er eit påtrengjande behov, -  og  ingen dissens er om kor alvorleg det er med forsøpling, forgifting av luft, hav og land – og med utdøyande dyreartar, fuglar og kryp, i tillegg til avskoging og ørkenspreiing?

For me ser det utan å spørja ekspertane: PPP  – Politikk. Penger. Prestisje.

Bak klimaoppstyret står storindustrien, storkapitalen og ynske om høge stillingar i byråkratiet.

Men det  er sola som styrer Klimaet.    Miljøet har me langt større ansvar for og evne til å gjera noko med.

Men miljøengasjementet er basert på idealisme, forvaltaransvar og rettferd. Det gir ingen fjører i hatten, medaljar på brystet, - og blir den tapande part.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere