Christine Harstad Schuff

Alder: 42
  RSS

Om Christine

Christine Harstad Schuff er skribent, dikter, forelder, tenker, musiker, randomisert produsent, ektefelle, søster, drømmer, prestigiatrice og sporadisk scenekunstner...og litt av hvert av mye imellom...mer eller mindre menneske... "...our words must be more than just things that we say..."

Følgere

Høringsuttalelsen

Publisert rundt 5 år siden

https://youtu.be/nvSB5LtOKZc

Gå til kommentaren

I intervjuet i Vårt Land 28.08.2015 ble mine svar og synspunkt formidlet på en god og ryddig måte og jeg takker journalisten Erlend Friestad og redaksjonen. Jeg deler disse i presiseringsøyesmed og som generellsvar til noen av kommentarene til mitt innlegg. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere ytterlig og jeg takker for forståelsen for dette.

________________________________________________________________

Hvordan har det vært å stå fram som homoliberal i Den ortodokse kirke?

Vi får se. Foreløpig har de ortodokse som faktisk har kontaktet meg angående mine "bekjennelser" vist støtte og forståelse. Samtidig regner jeg med at det er også en del som er forbauset eller forbannet, og det har jeg full forståelse for. Jeg hadde vært det selv for syv eller åtte år siden. (*Samtidig som jeg mener dette som enkelt person, så er ikke dette noe som jeg har mandat til å si representerer Den ortodokse kirkens offisiele lære eller at Den ortodokse kirken kommer til å åpne for noen form for samkjønnet ekteskap. Dette er et forsøk på å være åpen og ærlig om hva jeg mener tross at jeg står som prest i en kirke som ikke nødvendigvis er enig.)

(*sendt som tillegg til originalsvarene)

Har du kontakt med andre geistlige i Den ortodokse kirke som deler ditt syn?

Ja, men få eller ingen av dem, så vidt jeg vet, ville være villige til å si dette høyt.

Hvor stort er rommet for ortodokse prester til å ha overbevisninger som er i strid med kirkens lære?

Det vil kanskje vise seg. Jeg kjenner til flere saker der, tross ulike meninger om samfunnsmessige spørsmål, bl.a. i forhold til synet på homofile i kirken eller statlig vigsel av samkjønnede par, at enkelte ortodokse geistlige har forblitt i sine stillinger.

Har du hatt kontakt med dine overordnede i forbindelse med prosessen.

Jeg har ikke tatt direkte kontakt med min nåværende biskop angående mitt valg å "stå fram" med dette synspunktet nå. Men disse synspunktene har vært diskutert med den nå hensovnede ordinasjonsbiskopen min.

Hva sier dine overordnede til ditt ståsted og måten det ble annonsert på?

En av mine styrker og en av mine svakheter som menneske er at jeg er ofte villig til å stå alene om det som jeg håper og mener er et riktig standpunkt å ta, tross det andre måtte mene på godt og vondt. At det ble oppslag i avisa fra Pride-toget var ikke noe som var planlagt, men når det først skjedde tenkte jeg at tiden var inne for å slutte å gjemme meg bak en åndelig språkdrakt.

Du nevner i innlegget ditt at du av og til tenker på å slutte som ortodoks prest. Hvor langt har du eventuelt kommet i den prosessen?

Jeg har ingen bestemte planer om å slutte, men jeg har måttet være ærlig med meg selv om at det å ta et slikt standpunkt offentlig ville koste noe, muligens også presteembetet.

Er du villig til å satse jobben for å bevare samvittigheten din?

Ja, uten at jeg i utgangspunkt ønsker å slutte som prest.

Dersom du slutter som prest i Den ortodokse kirke, hva er alternativet – prest i et annet kirkesamfunn?

Jeg har ingen bestemte planner foreløpig. Men jeg har alltid vært en med mange hatter uansett, som samfunnsengasjert menneske, som musiker, tidsvis kunster, osv. Uansett er hvem jeg er ikke definert av om jeg er prest eller ikke.

Er det mye fordommer i Den ortodokse kirke mot homofile?

Det finnes flere holdningstendenser her, både aksepterende holdninger pga. Guds endeløse kjærlighet og fordømmende pga. definisjonen av homofili som synd.

Hvilke teologiske argumenter legger du til grunn for endringen av synet ditt?

Jeg kan ikke annet enn å forkynne Kjærligheten, som er Gud selv, som finnes i hvert enkelt menneske og som gjennomsyrer hele skaperverket. Hvis jeg tar fullstendig feil i dette, så er jeg en dåre som tror på enn Gud som er større enn mine personlige og teologiske feiltrinn.

Du bruker «Størst av alt er kjærligheten». Det  blir ofte kritisert for å være et lettvint slagord. Hva tenker du om det?

Jeg anser ikke "kjærlighet" for å være et lettvint svar. Kjærlighet har en iboende raushet, godhet og nåde også. Det er slettes ikke lettvint.

Hvor mye hadde din datters legning å si for at du endret holdning?

Min egen datters legning hadde lite til ingenting å si for min holdningsendring. De som kjenner meg best vet at disse konklusjonene har jeg kommet fram til flere år før det var aktuelt å tenke på min datters legning - og for å si det rett ut, lenge før jeg ble alvorlig kreftsyk. Det ville være feigt av meg, slik jeg ser det, å gjemme bak min datter eller min sykdom.

Ville andre ortodokse også ha godt av å ha nære relasjoner til folk med en annen legning?

Uansett hva man måtte tro teologisk sett om homofili, osv., bør vi som ønsker å kalle oss kristne være åpne og kjærlige mot alle mennesker, uansett legning, nasjonalitet, tro, sivilstand, posisjon i samfunnet, osv. Kjærlighet er og må vise seg å være større enn våre fordommer og "barmhjertig seier (alltid) over dommen"! (Jakobsbrev 2, 13)

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere