Terje Tønnessen

Alder: 72
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Har du fått båten på vann?

Publisert over 12 år siden

Jeg elsker båtlivet. Jeg elsker det så sterkt at jeg får abstinenser bare jeg ser havet ligge der ubrukt - uten meg, i båten

Jeg er bortimot født og oppvokst i båt - bare 6 år gammel lærte jeg å svømme og da fikk jeg lov av min far til å ro - alene. Det var en adrenalinopplevelse og et testosteroninnput av de sjeldne som gjorde at maskulinitetsfølelsen allerede da begynte å gjøre seg tydelig gjeldende...

Nåvel

Nå er det vår - og skipet ligger der og maser og tigger og stresser etter empatisk oppmerksomhet: Hun skal vaskes, pusses, masseres, støvsuges, rengjøres, stoffes, sjaines opp, håndteres så ømt og fast som er verdig en kvinne som skal ut i det våteste av alle elementer

Jeg elsker som sagt båtlivet men jeg elsker ikke alt stresset og trøkket og alle tidsfristene i forbindelse med å få damen på vann: Batteriet er et lysår borte fra å være lett å få på plass ( jeg fatter & begriper ikke at det går an å være båtprodusent & båtfabrikant og plassere batteriet på en liten snørrevalp av en fritidsbåt på en så utrolig krøkkete og upraktisk måte! ), fartøyet skal ned en bratt trapp og - jeg liker ikke å spørre om hjelp - selv svogeren min som er så snill at det er i meste laget og flere kjernekarer av noen kompiser som stiller sin mannskraft og sine (påståtte) spretne muskler til min fulle disposisjon, er det trøblete og for meg nesten skamfullt å be om hjelp fra. Som flink veloppdragen og snill gutt (mora mi var rimelig konsekvent og lur) vil jeg jo gjøre alt selv. Det er ikke bare bare å være oppflasket i selvhjulpenhetens maritime maskulinitetsmodell der faren min alltid sa at dette greier du selv, gutten min... 

Er jeg den eneste som har det sånn?

Er det jeg som er unormal og trenger terapi av en forståelsesfull maritim psykolog med innsikt i de hjelpetrengendes maskulinitetsrelaterte fobier?

Skal vi danne Gutteklubben Båt - der vi kan trøste, oppmuntre, informere og tipse hverandre så vi snart - endelig - får damen dit hun i følge egne utsagn og behov hører hjemme - i det våte element - under våre sterke nevers faste og bestemte håndtering og navigering?

Blir noen med?

Gå til innlegget

Maskuline menn

Publisert over 12 år siden

Det kan virke som om kjønnsnøytraliteten er blitt et dogme i dagens samfunn.

Maskulinitet & femininitet fins i et virvar av koblinger. Bortsett fra å føde og amme, kan visst menn gjøre akkurat det samme som kvinner - for ikke å snakke om at kvinner - selvsagt! - kan gjøre akkurat det samme som menn - bare så mye bedre...

Hva gjør et sånt kjønnsnøytralt samfunn og en slik statsfeministisk (åjada!) kultur med gutter & jenter? Blir vi bedre mennesker ved at alle skal gjøre alt, uavhengig av kjønn? Når kvinner får tidligere typiske mannssykdommer - hva har vi da oppnådd? Når mange menn er frustrerte og fortvilte og ganske sinna fordi deres autentiske mannlighet nesten aldri blir satt pris på, når deres ekte og spontane maskulinitet blir latterligjort og korrigert så man blir en liten feiging fordi man er livredd for ikke å si eller gjøre noe "galt" - snakker vi da om menneskehetens framgang eller tilbakegang?                                                                                                                      

Hvorfor er det så utrolig provoserende med en empatisk patriarkalsk modell, der menn og kvinner faktisk og reelt utfyller hverandre - der det er ållreit og akseptert at mannen har sitt ansvarsområde (f.eks i kirkelig sammenheng!) og gjør ting på sin måte og det samme med kvinner? Er det mulig å tro at det ekte patriarkatet kan gjenreises i sin bibelske begrunnelse (og ja, den fins!!) eller vil slike tanker automatisk bli latterliggjort også av dem som påstår de bekjenner en kristen (moderne / oppdatert) tro?                                                                                                                                                        Hvor er den stolte maskuline mannen som stimulerer femininiteten & kvinneligheten hos sin kvinne? Hvor er den rause kvinne som setter pris på maskuliniteten og mannligheten hos sin mann?                                                                                                                                               

Jeg er egentlig skikkelig  fedd øpp av tidstypiske postmoderne femininiserte menn & maskuliniserte kvinner: Nå er et slikt ideal ikke bare unntak men i enkelte miljøer og familier, en udiskutabel norm, et pedagogisk ideal og et sekulært dogme. Selvsagt må kvinner være så maskuline de vil for meg og mannfolk så feminine de orker, dersom det er naturlig for dem - men å lage en dogmatisk og lovregulert og forpliktende samfunnsmodell av kjønnsnøytraliteten - der feminismen har overtaket - aner vi ikke konsekvensen av

Nå får jeg vel en østrogenfylt og testosteronhissig flom av kritikk, kan jeg tenke meg!

Men jeg har ( i følge min nærmeste familie og mine beste venner) et i overkant sterkt mannlig selvbilde og en særdeles velutviklet stolt maskulinitet - så jeg har jo ikke noen annen mulighet enn at jeg får ta det som en...mann...

Gå til innlegget

April

Publisert over 12 år siden

Det knitrer og knaker og spretter ute i den slitne bedrøvelige aprilhagen, trærne står i høyspent ventemodus, sommerdekkene er rasket og røsket på firehjuleren med sterke never og struttende muskler, båten står utålmodig og klager og ynker seg over at vinteren aldri tar slutt og mener at hvis det er noen som fortjener empatisk oppmerksomhet og forhøyet myntinntak, så er det henne, hun som har stått ute under presenningen og frosset mens eieren i sin selvopptatte egoverden har kost seg inne i varmen hele vinteren, i den store og hellige påskeverden er det midt mellom det som må antas å være den vestlige påskefeiring og den kommende ortodokse og dermed antatt østlige påskefeiring, jaja, ikke engang felles oppstandelsesfest kan de feire, de som mener de vet og som tror hva de vil, og så bryter den allkristne millionpressestøttede dagsavisen vårt land inn med sitt yndigste påfunn, og, for å være ærlig, man vet aldri hvor denne påstått potensielle verdidebatten kan ende når man i sin kommersielle og digitale raushet og visdom har engasjert det som på folkespråket heter bajas webstudio til å teknologifisere og systematisere de åndfulle og antatt åndsfylte produkter...nei, det er ikke lett å være i aprils tvetydige grep, det visne råtner og brekker og faller med et smell i dørken, min hypokondriske kvinne under presenningen ynker seg hver gang jeg våger meg forbi og klager over at jeg ikke tar henne hardt og nevesterkt ut i de skummende bølger mens hytta skriker etter maling og badet lekker og bilen må vaskes og naboen har lekrere hage enn jeg, så jeg går inn til kona, hun er jo vårens dronning der hun sitter med sine oppdaterte interiørblader med de siste farger og trender, hvis hun nå er inne, da, nåvel, bare dette, herr ærverdige redaktør, hvis slike finnes lenger, hvor skal dette ende, hvor skal en stakkars mann ta veien i dette aprilsyndromet nå også satt under administrasjon av bajas webstudio...

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere