Espen Utaker

Alder: 55
  RSS

Om Espen

Kommunikasjonssjef på Diakonhjemmet.

Følgere

Vekkelsesmøte med Märtha

Publisert over 10 år siden

Professor i folkloristikk Arne Bygge Amundsen mener Märthas forsøk på å kalle frem englene kan minne om et «vekkelsesmøte».

VGTV har filmet hvordan Märtha finner sin skytsengel.

Foran en fullsatt sal under den «sjette internasjonale englekongress» ber hun tilhørerne lukke øynene og vente på englene, skriver vg.no

Seansen minne om «vekkelese» mener Arne Bugge Amudsen.
- Dette har karakter av en «vekkelse». Det virker som om det som iscenesettes, er et første møte med den enkeltes verneengel. Damene beskriver det som skjer som «å åpne seg» og «å slippe engelen til». Det kan minne om språkbruken i karismatiske kristne miljøer eller hos kristne mystikere, sier Arne Bugge Amundsen, som er usikker på om seansen skal vurderes som en religiøs uttrykksform.

Hva mener du om Märthas englepåkallelse? Har måten hun gjør det på likheter med en kristen vekkelse?

Gå til innlegget

Hvem bør bli biskop i Borg?

Publisert over 10 år siden

De nominert er: Ørnulf Elseth, Anne-May Grasaas, Atle Sommerfeldt og Paul Erik Wirgenes.

Bispedømmet har henvendt seg til 25 personer - 12 kvinner og 13 menn - med spørsmål om de ønsket å bli vurdert for nominasjon. Det er grunn til å tro at mange av dem svarte nei.

Bispedømmerådet kunne nominert inntil fem kandidater, men av avstemningstekniske årsaker endte det med bare fire personer - alle i 50-årene, skriver Vårt Land:

* Ørnulf Axel Elseth (58), Råde, personalsjef ved Borg bispedømmekontor.

* Anne-May Grasaas (55), Oslo, sokneprest i Trefoldighet menighet i Oslo.

* Atle Sommerfeldt (59), Asker, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

* Paul Erik Wirgenes (51), Bærum, direktør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.

 

Hvem bør bli biskop i Borg og hvorfor?

Gå til innlegget

Verdidebatt på Facebook

Publisert over 10 år siden

Benytt verdidebatt på Facebook for debatter med lang levetid.

Før påske ble det etterlyst en verdidebattgruppe på Facebook. Takk til Kristian Kahrs som opprettet dette 2. april, med følgende begrunnelse.

Vårt Land har overtatt driften av Facebook-gruppen, som foreløpig teller få. Men om 25 stk trykker på «liker» på siden på Facebook her, så kan jeg lage en enkel url til siden.

En slik Facebook-side kan brukes om du har et viktig innlegg som du vil lage litt reklame for på Facebook. Da kan du legge ut en ingress med hva debaten handler om, med en link inn til innlegget på verdidebatt.no. Slik kan en da lettere finne fram til innlegg som har "forsvunnet" i strømmen av innlegg.

Hvor omfattende veridebattgruppen på Facebook blir, hvordan den utvikler seg, hvor mange innlegg som legges inn, og hvordan dere vil bruke denne gruppen er i stor grad opp til dere.

Jeg tar gjerne også i mot innspill på lure ting vi kan gjøre ut av Verdidebatt på Facebook.

Lykke til.

----

Jeg minner også om at ved å følge innleggene på RSS vil du kunne få opp de siste tretti innlegg og følge hver enkelt blogger.

Mer om det her:

RSS på verdidebatt.no

RSS på kategorier

For hver kategori i forumet kan du få en RSS-feed. Ønsker du for eksempel å abonnere på politikk-kategorien i forumet, gå til kategorien (velg Samfunn & Verden, deretter Politikk i menyen). Når du er inne på Politikk-kategorien skriv "rss/" til slutt i adressefeltet i nettleseren din, slik:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/rss/

Tilsvarende kan du gjøre med alle kategorier i forumet.

RSS på skribent

Hver skribent på verdidebatt har sin egen RSS-feed med sine innlegg. For å abonnere på en skribent, gå til profilen til den aktuelle skribenten. Skriv deretter "rss/" til slutt i adressefeltet, slik:

http://www.verdidebatt.no/simon/rss/

RSS på alle innlegg fra verdidebatt.no samlet:

www.verdidebatt.no/debatt/rss/

Lykke til!

Gå til innlegget

Rems religionshat

Publisert over 10 år siden

«Det er lov å hate,» sa Håvard Rem til de humanistiske konfirmantene på Notodden.

Det var her han selv vokste opp i en frikirkelig forsamling på 70-tallet. I talen til konfirmantene sammenlignet han pinsebevegelsens lover og regler med det som ble innført i Iran på samme tid. skriver vl.no.

Rem sa at ordet hat lyder stygt. «Men det er lov å hate overtro. Hate religion. Hat til religion kan være drevet av kjærlighet til enkeltmennesker. Den enes hat kan bli den andres frihet.»

Han fortsatte: «Kjære unge humanister. Vær stolte av den tradisjonen dere tilhører. Vær stolte av den kulturrevolusjonen dere skal videreføre. Dere kommer til å møte voksne som vil stigmatisere kampen mot overtro. Politikere og prester som vil forby religionskritikk og religionskarikaturer. Som vil stemple det som rasisme, som noe kriminelt, som noe umoralsk og upassende», sa Rem og avsluttet:

«Da skal dere svare med en like upassende håndbevegelse. Vis dem fingeren.»

 

Kristin Miele, generalsekretær i Human Etisk Forbund reagerer på Rems hat-tale til konfirmantene.

Hva synes du om en slik tale til konfirmantene?

Er det relevant å sammenlikne pinsebevegelsen på 70-tallet med Irans preste-regime?

Rems kronikk kan leses her.

 

Gå til innlegget

– Vi har lagt alle eggene i den kurven som heter «rettsvesenet». Når en gjerningsperson er dømt er problemet løst, tenker vi. Men problemet er like uløst som det har vært hele tiden.


Det sa sexolog, prest og terapeut Knut Hermstad ved St. Olav hospital i Trondheim til Vårt Land på lørdag.

Når en overgriper oppsøker et kristent fellesskap må man derfor «flytte følelsene fra magen til hodet», mener ekspert på seksuelle overgrep i kristen sammenheng Tormod Kleiven ved Høyskolen Diakonova.
– Vi må spørre oss: Hva er vi redde for i møte med dette mennesket? Hva opplever jeg som vanskelig med ham eller henne? Hva er argumentene for og mot i denne aktuelle situasjonen? Det handler ikke om hvordan et fellesskap kan ta imot en «overgriper», men om hvordan vi kan ta imot enkeltmennesker. Vi må bytte ut fantasiene med virkelighet, sier Kleiven.

I så fall: På hvilken måte skal en med overgrepshistorikk bli en del av et kristent fellesskap? Under hvilke forutsetninger? Er det forskjell på overgripere? Hva med gjentagelsesfaren? Ønsker lederne menighetene der ute i det hele tatt ta imot mennesker som har begått vår tids mest skambelagte synd? Og er det et problem at ingen kirkesamfunn har laget retningslinjer for hvordan en slik inkludering kan og bør foregå?

Vårt Land har gjennomført en spørreundersøkelse (lag link til nettsak) om temaet blant menighetsledere fordelt på Den norske kirke, Den katolske kirke, Pinsebevegelsen og Frikirken.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere