Svein Berntsen

Alder: 68
  RSS

Om Svein

Fra Finnsnes. Twitter: @berntsen_svein Synes det er fint at flere og flere tar et grundig oppgjør med en helveteslære som forfekter en evigvarende fysisk pine for de som går fortapt. Denne læren forvrenger vårt gudsbilde på det groveste. Teologer over hele verden skifter side i denne saken og ser at alternativene for menneskene er evig liv som gave, eller fortapelse i form av evig død/tilintetgjørelse. Debatten og synspunkter fra begge sider kan følges her: www.rethinkinghell.com/

Følgere

Når to blir ett.

Publisert rundt 4 år siden

Religion er mer opptatt av å adlyde regler enn å søke fellesskap. Religiøsitet dømmer mennesker etter hva det gjør eller ikke gjør. En av nådens største fiender er ofte dette sammensatte nettet av religiøse erstatninger for et intimt personlig fellesskap med Gud.

Jeg har ofte opplevd at at religion ble en erstatning for fellesskap med Skaperen. Den levde lenge på min mottvilje mot å vedkjenne meg min totale avhengighet av Guds fullbrakte verk i Kristi kors. Istedenfor ydmyk avhengighet av Guds verk lette jeg etter måter å bygge en synlig rettferdighet basert på mine gjerninger. Denne formen for religion var i ferd med å bli en uoverstigelig hindring for sant og intimt vennskap med min Skaper.

Evangeliets budskap er ikke at jeg endelig kan finne hvordan jeg eller Gud en gang for alle kan forbedre meg selv, men at jeg kan la Jesus være hos meg og i meg som han har lovet å være ved sin Ånd. Han er selv alt det jeg ikke maktet å være og gjøre for Gud. Gjennom dette har jeg så smått fått begynne å nyte dette givende, meningsfulle samværet selv i en fallen kaotisk verden.

Min innfallsvinkel til kristendom var lenge så menneskefokusert at utgangspunktet ikke var Gud og det han har gjort og gjør for meg, men meg selv og det jeg hadde gjort eller ikke gjort for Ham. Jeg har faktisk sunget en del religiøse "salmer" om dette opp gjennom tiden. Nuvel!

 

Men himmelen tok jorden til brud:

 https://youtu.be/6zjdUXEAU8w

 

 

Men Gud:

Gå til innlegget

Troens ansikt eller religionens maske?

Publisert over 4 år siden

  Det loven ikke kan, det er å skape et troende menneske. Den kan skape et dypt religiøst menneske og en god borger. Men et levende troende menneske kan den ikke skape. Ingen blir troende ved å etterligne Jesus. Den rette bruk av loven fører til dom og synderkjennelse. I en eller annen form leder den til et sammembrudd i alt det som ens egen ærgjerrighet håpet på. Det kan kulminere i en hard krise som det gjorde for Peter. Det kan komme langsomt, men pinefullt, som en fortvilet innsikt i vårt innerste vesen tross all tale om en forvandling. Gud ser det komme og lar det komme fordi det tjener oss til gode. Han vil gjennom dette gjøre noe helt annet, noe virkelig godt nytt!

For det som var umulig for loven det gjorde Gud. Det er ikke loven som har det siste ordet. Når den har felt sin dom, har Gud enda det viktigste å si. Han åpenbarer seg selv gjennom budskapet om riket, syndforlatelsens rike. I dette riket oppdager vi at frelsen er Guds sak. Nåden er Hans "ide", Hans verk og går på Hans bekostning. Han tilbyr den til hvem han vil, når han vil. De han selv gjør til sine disipler gir han oppgaven å opplyse alle slags folk om dette, ikke å sile dem ut!

Hvordan gir Skaperen oss troens ansikt?

Selv synes jeg Bertie Brits i linken under på en knapp halvtime gir forståelige svar.

 

https://youtu.be/pYbMVezxPZc

Gå til innlegget

Intet er nytt under solen, selv ikke i et  jubileumsår. Den dag i dag er fariserismen et mektig og imponerende imperium. Den bekjenner for det meste Kristi navn og sier seg og tro på ham. I virkeligheten tror den nå som før på sine egne lovgjerninger. Dette kan kalles omvendelse, seier over synd, hel overgivelse, nytt liv, forsakelse av verden eller hva det måtte være av fromme kvaliteter. Den er etter sitt vesen nøyaktig den samme som fariseernes trofaste og hengivne lovoppfyllelse på Jesus tid. Selvfølgelig gir man Gud æren. Det sies at det ene og alene seires i Guds kraft.

Det er nettopp dette som er dette rikes kjennetegn. Det gjør Gud og hans kraft til et redskap for loven, et middel til å oppfylle dens krav. I det naturlige menneskes hjerte er fariserismen like fientlig mot evengeliet som den alltid har vært. Den tror ikke på den ufortjente nåde, men regner med den velfortjente nåde, som slett ikke er noen nåde. Den reagerer ofte med sinne når nåden i Kristus blir tilbudt fritt og uforskyldt. Den holder fast ved at den virkelig er mer verd enn noe annet. Dette er lovens egentlige forbannelse, at den kan gjøre et menneske egenrettferdig. I dette riket tåles det dårlig at noen kan bli Guds barn og gjest i Hans rike på "en billig" måte. Nåde og uforskylte gaver blir aldri riktig velkomne i lovens rike.

Dette er et skråblikk på en avslørende debatt som fant sted for mange år siden mellom Dr.Walter Martin og Fr.Mitchell Pacwa på John Ankerberg show. I dag er grensene mellom katolsk og protestantisk tro i ferd med å bli visket ut hevdes det! Hmmmm.....

 

http://youtu.be/ulc2HqKmx-g

Gå til innlegget

Det hevdes at under en stor vekkelse i Finnland for mange år siden var fleres morgenhilsen over gata til hverandre: "Tjuesjuende august!" Det var en påminnelse om andakten i Husandaktboka for 27 august. Rosenius forkynnelse var sentral under denne vekkelsen!

Et lite utdrag av teksten:

Hør, alle dere ulykkelige som aldri synes deres omvendelse, deres sønderknuselse, deres anger, bønn og helliggjørelse er som den skal være, og derfor aldri  tør ta til dere den fulle trøsten i Kristus! Hør her hva Frelseren sier til deg:"Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til meg; for jeg har forløst deg!" (Jesaia 44:22)

Det er sant alt det Guds ord taler om hvor nødvendig det er med omvendelse, med anger og bønn m.m. Men når en vil gjøre omvendelsen, angeren og bønnen til en ny forsoningsvei,-. Når en på grunn av de mange og store mangler både i anger, omvendelse og bønn ikke våger å tro den uforskylte nåden i Kristus,-.Å, da ser vi "det er all sjelesykdoms rot; den har ei nok med Jesus blod".

Der er omvendelse, anger og sønderknuselse nok i det hjertet som ikke lenger kan få fred i verden eller med sin egen kristelighet. Der er sønderknuselse nok når en på grunn av sin egen uverdighet ikke våger å ta til seg den store, overstrømmende nåden. Om det så nettopp er din mangel på sann sønderknuselse,eller din hardhet og lettsindighet, som gjør at du føler deg uverdig. For det er jo akkurat denne vår mangel på sann anger, omvendelse og bønn som ofte knuser os aller mest, og gjør oss totalt fattige.

Men da ikke straks å ville ta sin tilflukt til Kristus, og bare motta hans fullbrakte verk, just så fattige og uverdig en er,-. Å,"det er all sjelesykdoms rot; den som har ei nok med Jesu blod",- det er å gjøre seg selv alt for viktig!

Du er ikke så betydningsfull, hverken med dine synder, eller med din omvendelse. Du følger ganske enkelt med på det store kjøpet, bare du tror og tar imot den store nåde.

Å, fattet vi bare Guds gave! Fattet vi hva som ligger i disse ordene: "Jeg har utslettet dine overtredelser"! Først ser jeg der på ny det samme som alt Guds evangelium har forkynt helt fra verden ble til; at det var dette Gud hadde besluttet fra evighet av: At all verdens synd skulle legges på 'en, og ved "den enes" lydighet og lidelse forsones, utslettes og bli tatt bord.

"Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss". Her ser vi hemmeligheten; at i Kristi død er syndens fordømmende kraft allerede tatt bort, "kastet i havets dyp". Den kan aldri mer være noe hinder for nåden. Derfor fordømmes  egentlig ikke noe menneske på grunn av synden. Men bare fordi de ikke har kommet til nåderiket.

Roseniuslitteraturen ligger tilgjengelig for intet til online lesning på www.arven.net/

 

Gå til innlegget

Martin Luthers vitnesbyrd

Publisert over 4 år siden

Om rettferdiggjørelsen som skjedde i Kristus

Hovedbudskapet og summen av hele den kristne lære er at Gud sendte og gav sin Sønn, og bare gjennom ham forlater oss all synd og gjør oss rettferdige og frelst.

For er det ikke sant at vi alle utelukkende av Guds nåde er forløst fra synd og død og gjort rettferdige og frelst, og dette uten noen vår gjerning og vår fortjeneste! Kan vel djevelen eller pavedømmet fornekte at Kristus er født og døde for oss, og har utgytt sitt blod for at frelsen skulle være av bare nåde, og kunne deles ut blandt oss gjennom dåpen og Ordet! Denne grunnvoll og klippe skal da også for alltid stå urokket overfor helvetes porter.

På denne lære om Kristus beror alt, og i den er alt innbefattet. Slik at den som har den, han har alt. Og de kristne må kjempe for denne lære, ja, alltid stride for den, så de holder fast på den.

Hvis det bli overlatt til oss og komme an på oss, så vi gjennom våre egne gjerninger skulle forløse oss fra synd og død og oppnå livet, så ville vi aldri i hele vårt liv få noen ro. Vi ville uten opphold måtte plage oss selv og slite oss ut med gjerninger. Og om vi slet oss til døde, og om et menneske med det oppnådde all verdens herlighet, så ville vi likevel aldri kunne bli trygge eller sikre på at vi hadde gjort nok, så Gud kunne være tilfreds med det.

Derfor har Gud i sin nåde og misskunnhet lagt alt dette på ett menneske,som var den som utrettet alt sammen uten og for oss. Og dermed er dette utført så det er helt sikkert for oss, og kan aldri bli noe vi skal mangle. For vi har for vår del fått det fullstendig uforskylt. Og hva vi så enn selv gjør eller er i stand til, hjelper oss aldri noe som helst til å få nåde eller å gjenopprette den tapte rettferdighet innfor Gud, uansett om vi gjør og fortsatt vil gjøre gode gjerninger.

Det er på akkurat samme måte som at vi uforskylt er blitt syndere og må dø. For vi har jo ikke gjort noe for at Adam skulle ete frukten og dermed falle i synd, selv om vi av den grunn også selv gjør synd. Og slik skjer det i alt som har å gjøre med synd og rettferdighet, død og liv, bare som arv fra de to menneskene Adam og Kristus.--

Utdrag fra "Vitnesbyrd fra de gamles skrifter" samlet av Axel B. Svensson.

Kan leses i sin helhet på www.arven.net/ forsiden

Her kan også Roseniuslitteraturen leses gratis. Reformasjonens lære om frelse for syndere i Jesus Kristus alene er en arv i leirkar fra Herrens tjener Luther som også gikk veien fra Sinai til Golgata. Derfor må en skjelne mellom Luthers tidligste skrifter, formuleringer, erfaring og hans seneste vitnesbyrd!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere