Bjarne Dæhli

Alder: 41
  RSS

Om Bjarne

Følgere

Strukturelle grep

Publisert nesten 10 år siden

Hei Per Magnus. Hvilke tiltak foreslår du, som gir ungdom mer frihet uten å ty til støtteordninger og skolefag?

Det er en realitet at medvirkning i skolen har vært i fritt fall siste ti årene. Ikke fordi en har sett på det som uviktig (demokratiopplæring er inkludert i kunnskapsløftet), men fordi andre prioriteringer har veid tyngre.

Det er også en realitet at mange ungdomsråd fungerer på en god måte, samtidig som mange ikke gjør det. Det ser ut til det avhenger av en eller flere ildsjeler fra kommunens side. Når utvalget foreslår å formalisere det (og et mindretall inkludert meg selv også lovfeste det) handler det om at alle skal kunne finne et ungdomsråd hvor de blir tatt på alvor, uavhengig av hvor de bor.

Makt handler om strukturer. Derfor er også forslagene strukturelle, men de kan selvsagt aldri erstatte ungdoms eget ønske om å delta. Å tilrettelegge for engasjement som feks gjennom organisasjoner er helt grunnleggende. Vi foreslår selvsagt ikke at "staten skal styre ungt engasjement", men at vi skal sørge for at engasjementet ikke bare får en egenverdi, men også kan føre til endringer i unge menneskers liv og omgivelser.

Gå til kommentaren

RE: RE: Politisk influensa

Publisert over 12 år siden

Det er ikke tvil om nettsamfunn kan styrke formidling, mobilisering og oppslutning. Tore O. Sandvik har lagt ut på bloggen sin en presentasjon hos teknologirådet som viser non av funksjonaliteten til mybarrackobama. Her var flere av infofolkene og kommunikasjonsrådgiverne til partiene med, og jeg er spent på hvor mye "Valg 2.0" vi får se til høsten. Ingen tvil om at nettsamfunn blir en viktig kanal for å mobilisere velgere og at Arbeiderpartiet spesielt har tatt dette innover seg.

Her hjemme har det også vært forsøk med elektronisk stemmegivning. Vi går i det hele tatt en spennende tid i møte med tanke på digitalisering av politikk.

Mitt ankepunkt går på den grunnleggende identiteten til partiene. En digitalisering i seg selv endrer jo ikke det grunnleggende innholdet eller hvordan dette blir til, om det så dreier seg om musikk, litteratur eller partiprogrammer. Det er ingenting som tyder på et "Demokrati 2.0". Selv om politikken blir mer tilgjengelig, endrer det ikke behovet for å krysse tradisjonelle ideologiske skillelinjene som jeg mener er nødvendig for å håndtere de formidable globale utfordringene vi står ovenfor.

Det er selvsagt godt mulig at nettsamfunn på sikt vil bidra til en positiv utvikling ettersom avstanden mellom politikere og velgere blir både mindre og mer interaktiv. Foreløpig har jeg til gode å se et partiprogram som tar "Generation We" på alvor.

05.05.09 kl. 19:53 skrev Ingrid Erøy Fagervik:

Å kalle det en stor misforståelse at nettsamfunn kan begeistre nye velgere og øke oppslutningen, vil mange være uenige i. Valgkampstaben til Obama, for eksempel. Utdyp gjerne! 

05.05.09 kl. 18:35 skrev Bjarne Dæhli:

En annen svakhet med kommunikasjonen til unge velgere er den store misforståelsen om at twitter, facebook og andre nettsamfunn skal styrke partienes evne til å formidle politikk, begeistre nye velgere og øke oppslutningen. Det gjør utvilsomt politikkens innhold mer tilgjengelig, men er det politisk nyskapende? Neppe. Fremfor nye distribusjonskanaler for gamle resonnement burde partiene finne nye og helhetlige svar på sammensatte problemer. 

 

Gå til kommentaren

Takk for tilbakemeldinger

Publisert over 12 år siden

Hei og takk for gode tilbakemeldinger.

Først til Roald. Konsensusprinsippet for LNU innebærer ikke at vi kan la være å ta stilling når det er saker vi ikke blir enige om. Det er noe vi selvsagt skal strekke oss langt for å etterleve, men konsekvensen av konsensus kan ikke være å ikke ta stilling de gangene vi ikke oppnår enighet. Det er likevel et viktig MEN her, og det er ettervirkningene av et flertallsvedtak. LNU ta med seg nyansene til mindretallet i de sammenhenger LNUs politikk skal settes ut i livet. Det tror jeg vi som paraplyorganisasjone ikke alltid ha vært like gode på, men både for troverdigheten og legitimteten internt avhenger av det, for som du sier Roald, frustrasjoner hos mindretallet vil oppstå.

Dersom noen organisasjoner føler at de er uønsket i LNU beklager jeg dette. Det ville være å skyte segselv i foten å forsøke å presse organisasjonene inn i en form de ikke ønsker å være. Dersom en ønsker et bredt og sterkt LNU må en akseptere organisasjonsmangfoldet. Det betyr ikke at en ikke kan være kritisk til enkelte deler av praksisen til organisasjonene. Det er ikke å overstyre, men en naturlig konsekvens av at LNUs politikk også setter forventninger til hva slags organisasjoner barn og unge skal møte, medlemsorganisasjoner som andre. Å være kritisk til praksis betyr ikke at en alltid vet hva praksisen innebærer, men at det kan oppleves problematisk eller som et forhold som skaper bekymring.

Jeg tror at LNU er inne i en positivt utvikling ved at vi i større grad er interesserte i den virkeligheten organisasjonene lever i. Styringsdokumentene er selvsagt viktige og noe vi skal iverksette konsekvensene av, men det er en forskjell mellom å forholde seg til de vedtatte programmenes blinde ordlyd og å samtidig se hvilken realitet programmene skal forholde seg til. Uten disse nyansene blir LNU en paraply som ikke er i takt med sine medlemmer.

På barne- og ungdomstinget var det nettopp som Jarle sier, de kristne organisasjonene som strakk seg langt for å bevare LNU som et samarbeidsorgan. Jeg har en stor respekt for dette. Med "å komme de kristne organisasjoene i møte" mener jeg at selv om 9 av organisasjonene var kompromissløse, gav et bredt flertall en annerkjennelse av organisasjonenes rett og mulighet til å knytte seg til et verdigrunnlag. Dette kunne selvsagt vært åpenbart, men det veier utrolig tungt at barne og ungdomstinget har vedtatt dette, og mitt inntrykk er at flere sluttet et annet sted enn hvor de begynte. "En klar melding om at praksisen er en diskriminerende praksis" var som Jarle sier ikke vedtakets innhold, og dette er nok skarpere formulering enn hva som var intensjonen. En må likevel være åpen om at effekten av det aktuelle bonuskriteriet innebærer også en oppfatning av hvilken praksis en mener grunnstøtten skal gi utelling på for det statlige støtteverket, uten at LNU skal stemple det som diskriminerende av den grunn.

Til Espen så takker jeg for tips om begrepsavklarigner i lovforslag 79. Jeg vil likevel mene at den samme situasjonen kan oppleves usaklig for noen og diskriminerende for andre, og at det som var saklig i går kan være usaklig i morgen. Begrepsbruken blir ofte en grøt av påstander. Jeg tror ikke at medlemmer i en organisasjon som har sluttet seg til og akseptert dens formål og verdigrunnlag og som forstår hva dette innebærer vil oppleve det som en usaklig forskjellsbehandling dersom det angår dem, men jeg mener at diskrimineringsvernet må veie tungt i de miljøene barn og unge er. Distinksjonen mellom legning og praksis er også for meg ganske vanskelig å sette meg inn i. Jeg ser ikke helt hvordan noen kan leve i harmoni med seg selv hvis det ikke er et samsvar mellom legning og praksis. Det får stå for min egen regning.

Takk for alle som har lest innleggene, setter veldig pris på respons og tilbakemeldinger i en vanskelig og krevende, men også lærerik sak. Til syvende og sist handler det om at barn og unge skal ha en meningsfull fritid samtidig som vi skal anerkjenne innsatsen organisasjonene gjør for å gi en meningsfull fritid til mange tusen barn og unge, om det er korps, politikk, kristenliv eller friluftsaktiviteter.

Bjarne

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere