Bjørg Karlsen

Alder: 69
  RSS

Om Bjørg

Jeg har jobbet i det offentlige Norge i en årrekke, med flyktninger, sosiale og helsesaker. Jeg har bodd under terrorregimet til Mengistu haile Mariam i Etiopia og jobber i dag i Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet.

Følgere

Men du kan ta en telefon til Abbas og be han om å løslate han. Det er i din makt. Du kan forklare Abbas at det er i Norge sett på som en demokratisk rett å kritisere selv DEG og andre myndighetspersoner. Og at det at han brukte den retten når han var i Norge ikke er en kriminell handling.

 Når jeg får beskrevet hvordan isolasjonscella er på Trandum, så lurer jeg på om du har vært der og sett. To ganger to meter grå mur med kloakklukt fra hullet som skal brukes som toalett i ene hjørnet. rommet er nesten uten lys. Dagslys kun gjennom en glugge i taket.Dette "hullet" brukes ifølge direktøren på Trandum av 50 fanger i året. Der plasseres fanger som er suicidale. Aaron var suicidal. Han... måtte leve mesteparten av dagene på Trandum på dette "hullet". Hva er menneskeverdig med det? Hvorfor sendtes han ut av landet uten ordentlig påkledd? Hvorfor fikk han ikke engang skoene sine og sokker? Det var jo kaldt herpå onsdag. Hvorfor ble han som var utsultet og svak etter nesten to ukers hungerstreik(han spiste to dager på
sykehuset etter 10 dagers faste) ; hvordan kan han sendes med håndjern, hoftelenke og fotlenker? Som en farlig terrorist-ala Guantanamo? Han som var fredsaktivist?? Trodde på ikke-vold og hadde Gandi som forbilde? Den eneste volden han begikk var mot seg selv, da frykten tok overtaket på han så hengte han seg på toalettet før han ble kastet på isolatet. I to døgn var han ikke under noe helsetilsyn etterpå. Inntil han ble kastet ut fikk han ikke tatt bilde av hodet, selv om de på sykehuset sa til meg at det er rutine ved hengning. De skulle ta det den dagen han ble sendt ut fordi jeg snakket med dem om det. Aaron hadde store hodesmerter.
Denne fredselskende og modige unge mannen som opplevde tiden i Norge med frihet til å si sin mening som den beste i sitt liv tross alt. ---han straffes nå i Palestina fordi han brukte denne retten da han var i Norge, og han kritiserte president Abbas og israleske myndingheter for at de ikke legger strid til side og skaper fred for folket i Palestina. Hvordan kunne denne unge mannen ofres for "den töffe asylpolitikken" som du prøver å føre Jens Stoltenberg.

Her er det ditt ansvar at han nå i natt sitter i sikkerhetspolitiet celle og har sittet i tøffe forhør i hele dag. Hans fysiske helse er i fare. Han har spist så lite de siste to ukene. Om han blir torturert så er den også i fare og psykisk har han allerede fått en så stor dose tortur at det skal bli vanskelig å komme snarlig ut av det.

Men du kan ta en telefon til Abbas og be han om å løslate han. Det er i din makt.
Du kan forklare Abbas at det er i Norge sett på som en demokratisk rett å kritisere selv DEG og andre myndighetspersoner. Og at det at han brukte den retten når han var i Norge ikke er en kriminell handling.

Du KAN Jens, men vil du?

Gå til innlegget

Mitt lille Molbo-land i verden.

Publisert rundt 10 år siden

VI VIL IKKE VÆRE MEDANSVARLIGE I DENNE FORKASTELIGE SAMFUNNSØKONOMIEN LENGER! Vi vil at menneskeverdet skal respekteres, at familien skal respekteres, at barnet rett til to foreldre skal respekteres, at barns rettigheter etter barnekonvensjonen skal respekteres,at flyktningers rett til beskyttelse mot frykt og mulighet til et nytt liv,skal respekteres; at ARBEIDSLINJA skal være det som gjør at mennesker som er kommet hit for å få et bedre liv skal kunne få det gjennom å arbeide for seg selv og sin familie.

 

Vårt lille MOLBOLAND i verden!

Jeg gjør meg noen tanker etter all den debatten som har vært om Innvandrere og Asylsøkere i Norge de siste månedene.

Og jeg tenker på at den regjeringa som sitter nå hadde et mål om ARBEIDLINJA og FATTIGDOMSBEKJEMPELSE som fanesaker da de kom til makta.

Også i dag er det noen oppslag i media som underbygger de tankene jeg har gått med.

Jeg har skrevet om det i noen andre artikler, men skal i denne artikkelen være enda mer klar på hva jeg tenker.

………………………..

I Norge har vi et stort byråkrati av mer eller mindre gode saksbehandlere , med mer eller mindre kunnskap som er nødvendig for å kunne fatte vedtak i samsvar med lov .Alle vedtak som blir foretatt i det offentlige er basert på loven, men også i stor grad på den personen som gjør vedtak og de holdninger, erfaringer og kunnskaper han/hun har.

Vi bruker milliarder hvert år på å drive asylmottak og ikke minst brukes det enorme menneskelige resurser ; politiet brukes til å drive asylintervju og utsending av asylsøkere.

Samtidig skriker vi etter mer politi i kriminelle saker, noe som de er skolert for. Asylintervju er de ikke skolert for.

Men ikke bare nylig ankommede asylsøkere blir brukt enorme resurser på;

Det brukes mye byråkratisk energi og penger på å frata oppholdstillatelser fra mennesker som har jobbet i Norge i mange år; har kjøpt seg boliger; etablert familier og som jobber i faste jobber rundt om i samfunnet. Når mennesker etter 7 år eller mer søker om norsk statsborgerskap settes det i gang en krevende og langvarig undersøkelse tilbake til 1. status for å finne ut om personen har skjult noe da han først kom til landet. Dette er i seg selv et tankekors når man har så mye kø i forhold til nyankommete til landet.

Samtidig har Norge et enormt stort behov for arbeidskraft fra utlandet. Mange ganger jobber de som blir kastet ut i disse jobbene som vi trenger å importere arbeidere til, fordi vi mangler arbeidskraft.

Mange ganger splitter vi familier og skaper knuste drømmer og avstand mellom barn og foreldre; ektefeller blir satt i en umulig situasjon.

De blir enslige forsørgere i praksis, men uten samme rettigheter som andre enslige forsørgere fordi deres ektefeller lever og de ikke er skilt i lovens forstand.

VI DRIVER RETT OG SLETT MED PSYKISK TERROR mot disse familiene. Men mer enn det ; ofte skaffer vi sykdom av psykisk art og store økonomiske utgifter til det offentlige. Mange ektefeller som blir alene ,blir satt i en situasjon hvor de mister sin forsørger og uten rett til familestøtte som ekstra barnetrygd og bidrag, blir de ikke i stand til å klare sine utgifter med bare en inntekt, og må på sosialkontoret for å overleve.

 Og alt dette i humanitetens navn. For di vi skjuler slike handlinger bak våre asyl og innvandringsregler.

 

Jeg tenker samfunnsøkonomi og helhet.

Hva er dette for et samfunnsøkonomisk regnskap?

·       Mennesker som er i arbeidsdyktig alder og som har bodd lenge nok i Norge til å lære seg språket, ta seg utdanning, finne seg jobb, skaffe seg bolig og familie; de blir kastet ut til en vanskelig situasjon i et hjemland ofte langt borte og må overlate familien sin til offentlige budsjetter i Norge. Og dessverre i flere tilfeller fører dette til store problemer for den som kastes ut – kanskje også død eller fengsel.

·       Enslige asylsøkere som har bodd i Norge i mange år, ventet i lang tid på svar-

Brukt tid og offentlige resurser på ankeprosessen-

Lært seg språket i mellomtiden, skaffet seg arbeid og kunnskap om det norske samfunnet…. De skal sendes ut til en usikker og vanskelig tilværelse..

Har et ønske om å leve og bidra i det norske samfunnet.

 

Samtidig så skrik det norske samfunnet etter mangel på arbeidskraft. Norske firmaer/ og offentlige organisasjoner bruker mye tid og penger på å reise ut i verden for å rekruttere arbeidstakere til Norge.

·       Arbeidstakere som finnes her- men som vi ikke vil ha.

·       Arbeidstakere som vi ikke trenger å gi norskkurs-for de kan språket

·       Arbeidstakere som kjenner store deler av det norske samfunnet

·        Arbeidstakere som for en stor del har boliger og er integrerte.

I dagens Dagbladet er det en fin oppsummering over hvor vi trenger innvandrere i Norge  i en artikkel av Stein Aabø.

 

MEN HVA HAR DE GJORT som krever så inkonsekvente handlinger fra vårt offentlige system?

ER de kriminelle?

Nei, de fleste av dem er helt vanlige mennesker som i den tiden de har bodd og jobbet i Norge har gode skussmål og mange venner i det norske miljøet. Barna deres er ofte født her og har gått sine år i vanlig norsk barne hage og skole. De kjenner ikke noe annet land enn Norge.Noen  er dømt for å ha gitt feile forklaringer i sine asylintervjuer, noe de da ha sonet en dom for og siden fortsatt i sine jobber inntil de blir fratatt oppholdstillatelsen.

 Men kone og barn har ikke gjort dette og de blir også straffet for noe som asylsøkeren får straff nr. 2 for når han blir utvist i etterkant av at han har sonet sin straff. Det er jo også slik at en regel i straffeloven sier at man ikke kan få straff for noe man har sonet for, men dette omgår man ved å si at Straff nr. 2 ikke er annet enn et vedtak i forvaltningen. Og at konsevensen for Straff nr. 2 blir like stor for uskyldige parter (kone og barn) legger ikke UDI noe vekt på.

 

Men de fleste faller ikke inn under en innskjerpet praksis av en  eller annen ”regel” regjeringen har gitt nye forskrifter til UDI på. Praksis av loven er forandret og dermed får den slike konsekvenser. Mange av de som  kom ti år tidligere med samme saker; vil ha fått oppholdstillatelse; eller de ville ha fått en mulighet til ny behandling av søknaden .

 

”Sterke menneskelige hensyn” og ”særlig tilknytning til riket”- er i mange tilfeller de begrepene som har fått nytt innhold i fortolkningen hos UDI og UNE. DVS. de er tømt for innhold!Det finnes ikke lenger slike forhold som tilsvarer at disse begrepene skal legges til grunn.

 

At barna blir uten sin mor eller far, at ektefelle mister sin gravide kone slik det også står om i dagens Dagblad- er ikke lenger viktig for regjeringen.

Dette til tross for at det for ca ti år siden ble vedtatt at Barnekonvensjonen skulle gjelde som norsk lov.

For ti år siden kunne selv en far med bare rettigheter til samvær med sitt barn; få opphold etter disse paragrafene. NÅ kan ikke en far, som lever i ekteskap , er familieforsørger og har mange barn som har opphold i Norge; bli tolket dithen at han får opphold etter de samme  reglene.

 

Og samfunnsøkonomisk---?

 

Men samfunnsøkonomi er vel kanskje ikke noe som regjeringen bryr seg så mye om?

Hvor mye penger kastes bort på advokatutgifter-rettsutgifter til å behandle og vinne og anke og videre anke?

Dette er våre penger som skattebetalere  som kastes bort fordi regjeringen har fått det for seg at disse reglene ikke skal brukes slik som før.

 

Og  samtidig må næringsministeren skaffe nye arbeidstakere i utlandet!

 

HELE ASYLPROSESSEN STINKER!

 

Hvorfor kan vi ikke ha to tanker i hodet på en gang?

Kvinner kan jo vanligvis det- men er det for mange menn som styrer dette landet??

 

Jeg tenker at vi kunne ha en helt ny ordning i forhold til asylsøkere. En ordning som passer med dagens samfunn. Innvandringsstoppen  for vanlige arbeidsinnvandrere ble innført i en situasjon hvor vi hadde for mange arbeidsledige i Norge.

Det er ikke situasjonen i dag.

 

Mennesker som kommer hit og som er i arbeidsdyktig alder og helse- burde med en gang få skifte kø og jobbe. De trenger kun en liten innføring i norsk og norsk kultur og lovverk; og så burde de få stå i jobbkø og klare seg selv så snart de har fått jobb--- slik vi jo gjør med de arbeiderne vi HENTER fra utlandet.Eller de kan få kvalifiseringstiltak  for de arbeidsplassene som trenger arbeidere ,der hvor det er nødvendig.

 

Ingen asylsøker som kommer hit kommer for å bo på mottak , være passiv og motta offentlig støtte. De kommer fordi de vil ha en ny mulighet i livet, leve trygt og bygge livet sitt.

 

De nordmenn som har vært i møte med ”hjelpe-byråkratiet”; vet at dette ofte er en ydmykende og lite ønskverdig opplevelse , som man fortest mulig prøver å legge bak seg.

Asylsøkere som søker asyl, må vrenge sine innsider ut til et politi som ofte kun er opptatt av å finne huller i forklaringen og har lite opplæring til å forstå mennesker i krise og hva det gjør med måten man forklarer seg på. I tillegg til kulturelle barriærer som også skaper mye rom for misforståelser. 

Hvorfor finnes det kun en kø som kan gi dem  mulighet til et nytt liv under trygge forhold?

 

Vi har vedtatt en regel om at alle som kommer hit som arbeidsinnvandrere  må søke fra sine hjemland.—Dette er noe vi har vedtatt  og som derfor er mulig å endre. Eller lage regler for å gjøre unntak fra. Det samme gjelder familiegjenforening. De kan i dag ikke få  lov å søke fra Norge, men dette er også opp til vår demokratiske vilje å endre.

Ser vi at en lov har utilsiktede følger som fører til lidelse for medmennesker så er det vår PLIKT å endre dem om vi vil kalles et humant samfunn.Loven skal være til for mennesker/samfunnet og ikke motsatt!

 

Det er MOLBO-tankegang å kaste ut en familieforsørger og på- føre en familie psykiske traumer; samtidig som det offentlige blir påført store økonomiske byrder for familien.

Vanlige borgere i Norge vil ikke forstå en slik handling. Derfor er det støttegrupper som  oppstår og arbeidsgivere som engasjerer seg.

 

Det er like mye MOLBO-tankegang å sende gode arbeidere  som snakker norsk språk ut av landet samtidig som man må ut å hente inn andre som man må lære opp.

 

Det finnes asylsøkere som ikke kan arbeide, men som allikevel har behov for bekyttelse og et menneskeverdig liv.Det kan være gamle, syke eller uføre. Disse bør man da heller bruke penger på til å gi raske svar og gode boforhold og stille behandlingsplasser tilstede; slik at de også kan få verdige liv.

 

Vi ville kunne legge ned store deler av byråkratiet, eller i alle fall omprioritere arbeidet. Arbeidstillatelser og familiegjenforeninger kunne utstedes lokalt og dermed gjøre saksbehandlingen mye raskere og mulighet for søkere å møte sin egen saksbehandler mye større.

 

Hele dagens innvandrings- regler og  asylprosess er uverdig i et av verdens rikeste land.

Vi har fjernet oss helt fra solidaritet med de fattige og respekt for menneskeverdet.

Det eneste som gjelder; er byråkratiske regler som regjeringen synes er helt fortreffelige ,selv om det fører til fattigdom for mange splittede familier , psykiske sykdommer for mange asylsøkere som sitter og råtner i asylmottak i åresvis uten avgjørelse, barn som MÅ vokse opp med bare en forelder, uendelig mye sorg og forvilelse og frustrasjoner. Og til økte behov for innvandring i jobbmarkedet, svart arbeid og usosiale forhold.

Enorme offentlige utgifter, og enorme kostnader for den enkelte som utsettes for dette overgrepet fra det norske byråkratiet.

 

Det er kun en ting som kan stoppe dette: At de folkevalgte på Stortinget og de politikere vi har valgt til å lede dette landet; lytter til de fortvilte og til dels sinte rop som kommer fra folkedypet- VI VIL IKKE VÆRE MEDANSVARLIGE I DENNE FORKASTELIGE SAMFUNNSØKONOMIEN LENGER! Vi vil at menneskeverdet skal respekteres, at familien skal respekteres, at barnet rett til to foreldre skal respekteres, at barns rettigheter etter barnekonvensjonen skal respekteres,at flyktningers rett til beskyttelse mot frykt og mulighet til et nytt liv,skal respekteres; at ARBEIDSLINJA skal være det som gjør at mennesker som er kommet hit for å få et bedre liv skal kunne få det gjennom å arbeide for seg selv og sin familie.

 

Byråkratiske regler er ikke verneverdige, med mindre de fører til dette!

 

Bjørg Irene Karlsen

Gå til innlegget

Hva er det vi prøver å beskytte oss fra egentlig? Dagene går og fortvilelsen vår øker... fremtiden vår er usikker og å planlegge livet vårt må vi bare drømme etter..."

Dette skriver rodells i Aftenpostens debattside under Tittelen "Mens vi venter på UDI" ; og hun som skriver det er en norsk kvinne,gift med en fra Australia som har klart å skaffe seg jobb og lære norsk, men som allikevel får avslag på å arbeide og bli i landet.Han har ventet i 15 mndr og har nå anket avslaget.

Det er noe som er galt i UDI når noen så opplagt ikke får et positivt svar greit og enkelt.

Hun er den første som gir respons på artikkelen. Men for de av dere som gidder å lese innleggene som kommer inn så vil dere som meg bli ganske overrasket over hvor utbredt dette som artikkelforfatteren tar opp er.

Og de aller fleste som skriver inn er nordmenn, gift med en som kommer fra et annet land.De fleste har vært gift i mange år og har barn sammen, de hadde en god økonomi da de kom til Norge. Den norske ektefellen har jobb og de var klare til å ta sin familie med tilbake til Norge etter mange år i utlandet. Men nei, ikke ektefellen.Barna er grei for de er automatisk norske statsborgere etter far eller mor som er norsk.

Ja, hva er det vi prøver å beskytte oss fra egentlig?

Dette som kommer fram her er nok bare så vidt toppen av et isfjell som er mye større og mer urettferdig enn noen kunne ane.

DETTE ER OG BLIR ET LEDERANSVAR. Det må gå an å forandre en organisasjon som UDI innenfra, Men jeg kjenner jo litt til andre rigide offentlige institusjoner og vet at det er vanskelig å endre tanker og holdninger hos saksbehandlere som har mange år i posisjonene sine. Men det MÅ bare gjøres. Det kan ikke være slik at man skal måtte sende mail til direktøren hver gang man opplever en urettferdighet.

Det var jo det som ble artikkelforfatterens  mulighet. OG Svaret ,det positive , forfattet samme dag som han sendte mail til direktøren og gjorde henne oppmerksom på artikkelen som skulle komme i Aftenposten; det kom på sms neste dag.

Tilliten til UDI kan ikke styrkes etter dette. Det er ikke bare regler og lover som må endres for at flere mennesker skal få rettferdige vedtak. Det er kunnskapen i organisasjonen som må endres,og holdnigner til medmennesker.Enten de er gift med nordmenn eller er en utlending som søker asyl eller familiegjenforening . Eller det er en utlending med norsk statsborgerskap som vil ha besøk fra sin familie ,sin gamle mor og far,f.eks.

Flere andre har skrevet i kommentarene om artikkelen om hvordan de føler seg sett ned på av saksbehandlere fordi de er gift med utenlandske statsborgere. Det føler seg som mistenkte kriminelle; selv om både de og ektefellen har et rent rulleblad og har hatt gode stillinger der de kommer fra.

Dette er uverdig!

NOE MÅ ENDRES I UDI! eller man må legge ned hele organisasjonen og starte på nytt med nye mennesker og klare holdninger om komme inn i det 20ènde århundre ; hvor det er NORMALT at mennesker finner hverandre på TVERS av landegrenser og stifter familier.

HVOR mye koster slike lite effektive saksbehandlere i UDI statskassa og dermed skattebetalerne??

HVor mye timer koster det å flytte saksbunker fra et sted til et annet og la saker vente i kø i måneder og år?

Hva koster det samfunnet samunnsøkonomisk at denne "skikken" fører til lidelser og mangel på inntekt og samliv for norske statsborgere og deres barn , for andre familier og enkeltindivider?

Dette har aldri vært med i et innvandringsregnskap- men det er på tide at det blir det.

Her blir mennesker regelrett hindret i å bidra til felleskapet med gode resurser og store ønsker om å skape gode liv for seg og sine.

Hadde dette foregått i det private næringslivet så var nok mange oppsagt for lenge siden. Det er ulønnsomt å dra på lik i lasten, som ikke bidrar annet enn til å oppspare til egen pensjon i fremtiden.

Et av problemstillingene e r holdninger hos ledere i departement og politikk.GRO`S mantra"Full tillit til forvaltningen" og "lovlig fattede vedtak"- står fortsatt sterkt hos Stoltenberg , Storberget & CO. Vilje til å i det hele tatt diskutere at forvaltningen IKKE  er ufeilbarlig har vært umulig. Det har ikke funnes noen vilje til å ta selvkritikk , hos ledelse i UDI/UNE eller i departement og Politisk ledelse.

Det kan se ut som statsministeren vandrer rundt med bind for øynene. Eller noen som informerer han gjør det. 

Et vedtak er uansett om det er fattet av et lovlig organ ofte ikke lovlig fattet. Det er kunnskapen hos saksbehandler og evne til skjønn som er avgjørende. Mangler dette,kan du like godt gi oppgaven til en barnehage.

Når kulturer som sier at man skal mistenke enhver som er gift med en utlending for å drive proformaekteskap, så må det bli feil. Evne til å se at et ekteskap har bestått i flere år og at de har barn og har gode inntekter- Når ikke man har evne til engang å se og handle raskt og effektivt i slike saker , så er det jo nesten ikke håp om at disse saksbehandlerne skal kunne handle korrekt i mye mer kompliserte saker.

Flere brukere i møte med UDI blir fortalt av fortvilte saksbehandlere at bunkene er så store at det er det som er problemet. MEn da må man kanskje ta slike OPPLAGTE saker ut av køen.

Det kan ikke være mening i at disse sakene som er så enkle for alle å forstå skal måtte ligge i kø i UDI. En av de som har skrevet inn har beskrevet sin situasjon på engelsk. Hun bor i Tromsø med sin norske ektemann, og norske barn, men får ikke arbeidstillatelse. Hun har skrevet inn en rekke forslag til endringer i utlendingsforvaltningen.

"Two weeks after we married in 2005 I had permission to stay in Norway, take Norwegian courses and to work, if I wanted. In early 2006 after the birth of our daughter, we returned to work and live overseas. After working with humanitarian organizations for 5 years, we decided to settle in Norway for a while so that our 5 year old daughter could start her first year of school here, to take a break from a difficult work and living environment, and to try to have another child, for which we needed medical assistance. We have now been in Norway since March 7th, 2011 and I have still not received permission to live, work, access basic health care services, or take public Norwegian courses. When we arrived, we had been married for almost 6 years, had lived together throughout that entire time in what most would consider extreme locations."

Her har vi en familie som har arbeidet i hjelpeorganisasjoner rundt i verden, etter at hun først hadde bodd og blitt gift  og født et barn i Norge. Allikevel når de da etter 5 år vil vende tilbake så får hun ikke lov til å bo her med sitt barn, sin mann eller jobbe.

Hun virker som en resurssterk pers on og har laget et langt notat hvor hun kommer med flere forslag til endringer i UDI-forvaltningen.Og hennes erfaring med arbeid i internasjonale hjelpeorganisasjoner gir  henne nok ekstra innsikt i å drive en organisasjon som UDI.

Jeg vil her gjengi  forslagene;

"

  • 1)     The assumption in all immigration cases should be that those applying are here for legitimate reasons (e.g., a legal marriage or a real need for asylum) and will contribute constructively to Norwegian society, until proven otherwise;
  • 2)     The Norwegian citizen applying with the accompanying spouse or partner is not a criminal, but has the right to a dignified life and partnership wholly sanctioned and supported by the state;
  • 3)     Criteria by which individuals (who are not documented criminals) can receive an immediate temporary residency of 6 months should be established in consultation with UDI, politicians, immigrant rights groups and business leaders and subsequently posted clearly in all local police offices and on all public information materials and websites. This temporary residency should include education, health and working rights for these immigrants (facilitating their integration, providing tax revenues to the state and region and contributing to the welfare of their families);
  • 4)     The process for granting residency in the majority of scenarios should be decentralized to the regions and districts with the national government making a SUBSTANTIAL contribution to the costs that local governments will have to bear. UDI should also provide substantial technical support and training and hire resource employees in the region to assist and consult on applications;
  • 5)     Time-bound guarantees should be made for answers to all applications for both temporary and one-year residency (i.e., the process for spousal residency could become as fair for the international spouses of Norwegian citizens as it is for European families or spouses of other foreign workers);
  • 6)     Questionable cases not meeting temporary residency criteria should continue to be forwarded to UDI with, again, a time-bound guarantee, or given a longer period to be answered at the local level (asylum cases may still continue being answered by UDI—with strong local input; something to be debated perhaps);
  • 7)     Norwegian governmental institutions should adhere to their own policies and initiatives which “attempt” to facilitate integration, promote multiculturalism, and recruit foreign professionals by facilitating the residency application process; and,
  • 8)     National and local officials and leaders should ensure that immigration office employees not only have all the necessary information to give applicants, but that a requirement of their job is to treat their citizens and other immigration applicants with respect and correctness that dignifies their presence and affiliation with your country.
  •   These policy change recommendations are not only for the citizens that have foreign spouses, but are mutually beneficial as they will facilitate the social and economic contribution to a multicultural, humane and economically prosperous Norway.
  •  Bev Roberts ReiteTromso15/09/2011

 Jeg gir herved hennes forslag videre og regner med at de med ledelsesansvar i UDI og Departementene er i stand til å lese engelsk godt nok til å forstå innholdet i forslagene.

Det underliggende er at enslik resursterk person , men de forutsetningene som hun har og sin norske familie; burde vi ikke kaste bort unødvendige skattepenger på å gi en arbeidstillatelse. Men den praksisken UDI har i dag, er dette resurskrevende for staten, nedverdigende og ydmykende for ektefellen det gjelder og skaper økonomiske kriser for familiene. HElT UNØDVENDIG!

KOM PÅ BANEN POLITIKERE. LA dere ikke alltid styre av Fremskrittspartiets utspill når dere skal snakke innvandringspolitikk. LYTT til brukerne;både de norske og de med andre statsborgerskap. Det er uverdig at vi i demokratiets, humanitetens, og rettferdighetens NORGE  skal ha en slik institusjon gående og at dere forvarer den!

 

Gå til innlegget

Mitt pinsevitnespyrd!

Publisert over 10 år siden

Jesus utfordrer øvrigheten av presteskap og fariseere. Han lærte at Kjærligheten er oppfyllelsen av loven- Pinsen gav disiplene mot til å proklamere hans budskap.

Guds kjærlighet kom til jord.

av Bjørg Irene Karlsenden 12. juni 2011 kl. 06:18

Pinsedag. Fuglene har begynt å synge. Det er soldis over elva og temperaturen er 12,1 grad. Deilig morgenstemning ved Drammenselva.

Den hellige ånd på første pinsedag;kom med kraft og mot til disiplene. De gikk ut og snakket fritt til tross for trussel fra makteliten i Jerusalem som hadde arrestert, torturert og tatt livet av Jesus ikke så lang tid i forveien. Redselen var borte, de glemte seg selv og gikk med kjærlighetsbudskapet til menneskene som hadde kommet til byen!

Jesus hadde snakket om en revolusjonerende kjærlighet; Å elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv!han minte disiplene på at kjærligheten til hverandre og til nesten var det viktigste budet!

Hvor revolusjonerende han talte om dette gikk opp for meg for en tid tilbake.

Da han gav dette budet var det en skriftlærd som "ville rettferdiggjøre seg" og spurte; "men hvem er da min neste"?

Han svarte med å fortelle lignelsen om "Den barmhjertige samaritan". Dette er en kjent og kjær fortelling. Men det som var det revolusjonerende for meg var at jeg forstod at når Jesus skulle beskrive hvem nesten var så tok han en person som på den tiden var uhørt at en jøde skulle ha kontakt med.-"en samaritan". En som ikke var godtatt av fariseerene og de skriftlærde.

Han kunne tatt en fattig, eller en syk,en spedalsk eller en som trengte hjelp på noe vis ellers i samfunnet. men han valgte det mest utenkelige som fantes den gangen.

I dag når  jeg tenker på hvem vi i samfunnet behandler som de laveste på rangstigen og mest utstøtte; må jeg tenke på flyktninger og asylsøkere.

Om Jesus skulle ha vært her i Norge i dag, ville han nok ta en utlending ; kanskje en papirløs som eksempel?

Fortellingen viser videre at denne "en jødisk mann"  ble overfalt når han var på veien mellom to byer, av røvere.Det sies ikke noe mer om disse. Men det som sies er at de som man skulle tro var mest nærliggende til å hjelpe denne mannen; En prest og en levitt(tjener i tempelet) ;begge i Guds tjeneste for folket:Kom først til stedet, men stoppet ikke for å hjelpe. De skyndte seg forbi! De var kanskje redde for sine egne liv? De var redde for å bli urene etter de reglene de hadde laget?

Men redselsen hindret dem i å stoppe og hjelpe mannen.

Men da en samaritan, en som var en utlending i forhold til jøden; en som ikke var respektert, han kom-følte medynk med mannen; løftet han opp på eselet sitt. Tok han med til nærmeste vertshus;Bad tjenerne der å stelle han og gi han mat. Betalte for dette og gav beskjed om at når han kom tilbake skulle han betale mer om det var nødvendig å bruke mer.

Hvem viste seg da som en neste mot mannen, spurte Jesus.

Dette spørsmålet går også til oss idag! Hvem er min neste - idag-"Om du elsker dem som elsker deg"-gjør ikke hedningene det samme? Jesus utfordret de bestående oppfatninger. Han bad dem om å elske sine fiender!Han ville ikke at Gud skulle settes i bås i forhold til regler som ble viktigere enn å vise kjærlighet mot hverandre.

Han helbredet en lam mann på sabatten; mens jødene knurret- det var ikke triktig å gå gjennom en åker på sabatten og at disiplene tok aks å spise.Det var karakterisert som arbeid og det skulle man ikke; det var også begrenset hvor mange skritt man skulle gå.

Kvinnen som ble grepet i utroskap; som etter datidens sharialov hos jødene førte til steining(ikke ulikt sharialovene i Iran i dag); De hentet henne til Jesus for å prøve han; fariserne som var prester i tempelet.Ville Jesus bryte loven??

Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stein! Jesus utfordret deres samvittighet! han sa ingen ting mer, bøyde seg ned og skrev på sanden med fingeren. "Da gikk de alle bort, de eldste først"Og Jesus var blitt alene med kvinnen. "Har ingen fordømt deg???? Nei, mester-svarte hun. "Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer!"

Jesus viste at Guds kjærlighet dekker over et mangfold av synder. Han vet at mennesker er svake, og kan gjøre feil i livet! Men straff er ikke løsningen: Tilgivelse og kjærlighet og nye muligheter er løsningen!

Dette var det displene fikk mot til å forkynne på Pinse dag med stor kraft og overbevisning.Uten at de hadde lært seg det gjorde Den hellige ånd dem i stand til å fortelle dette på flere språk slik at alle tilreisende til Jesusalem som da tydeligvis ikke snakket hebraisk; og kunne derfor ikke bare være jøder;-- de kunne alle forstå hva de fortalte.

Og 3000 lot seg døpe til tro på Jesus denne dagen!

Dette høres sikkert ut som en utrolig historie for noen!

Men selv har jeg opplevd mange episoder i mitt liv som bekrefter at historien om Jesus er sann og at Guds kjærlighet gjelder også i dag. At alle som sier Jesu navn og ber han  komme inn i sitt liv; får nye muligheter og fred i sinnet!

Og kampen for rettferdighet var noe Jesus stod for da han vandret her på jorden. Da han holdt den mest kjente talen sin"Bergprekenen" ; sa han "salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet,for de skal mettes"!Derfor vil Kjærligheten fra Gud i meg og til min neste være det viktigste redskapet til å kjempe for at de mest utstøtte i mellom oss hvor de enn befinner seg; og hvem de enn måtte være; skal få rettferdighet! For vi er alle skapt i Guds bilde, og har uendelig verdi og unik verdighet! Den må ikke krenkes!

Gå til innlegget

Menneskerettigheter under press!

Publisert nesten 11 år siden

Hvorfor tror vi så sterkt på at mennesker som ikke kommer fra det norske Norge skal være til fare for oss? ER vi paranoide eller er vi "bare deprimerte og har behov for å isolere oss?" Og kan demokratiet beskytte oss fra å bli despoter?

Jeg har hvit hud ,er født i Norge, av norske foreldre, men er allikevel innvandrer med bakgrunn fra flere land i Skandinavia; så vidt jeg vet.Kanksje finnes det aner fra mer sørlige land- det har jeg ikke klart å avdekke enda.

Jeg var 2dre generasjon med aner fra Nord-Norge og da jeg så sent som på 70-tallet kom til Oslo fra Vestlandet fikk jeg møte holdningene mot nordlendinger - og også litt mot andre som kom fra "nordenfor Sinsen-krysset" som vi sa den gangen.

Da jeg etter å ha bodd i Afrika, kom tilbake til Norge og fikk feire bursdagen min i Konserthuset, ble jeg å sitte ved siden av en "nord-lenning". han snakket nesten perfekt Østlandsdialekt, men siden jeg er ganske god på å ta dialekter hørte jeg en liten snev av et tonefall som kom fra Nord-Norge. Da jeg spurte han hvorfra i Nord-Norge han kom fra; ble han direkte blek og spurte forferdet;Kan du høre at jeg er fra Nord-Norge? Han forklarte så at da han kom til Oslo for endel år siden, så ble han så mobbet for at han kom fra Nord-Norge at han besluttet å kvitte seg med sitt morsmål.

Dette var en sterk opplevelse for meg som kom fra Afrika hvor mennesker  hadde en stor tiltro til nordmenn og andre skandinaver fordi de hadde hørt at vi var kristne og  hadde demokrati. De hadde gjennom møte med misjonærer fått inntrykk av at alle nordmenn var gode personer som tok hensyn og viste nestekjærlighet.

Så han var norsk-hadde norsk statsborgerskap, men var ikke god nok i Oslo-samfunnet.

Senere fikk vi vite om hvordan vi  i Norge helt opptil 70-tallet har behandlet tatere eller det som de egentlig heter romafolket. Tvangssterilisering,tvangslobotomering,  tvangsplassering og fratak av egne barn med kun en begrunnelse at de tilhørte denne forbudte del av den norske befolkning. Kirken var en del av undertrykkelsen. Men har heldigvis endelig for noen få år siden tatt et oppgjør med denne "mørke" delen av sin nære historie.

Jeg vokste opp på Sunnmøre. Men som tidligere sagt hadde jeg nord-norske aner.

Uvitenheten hos den jevne sunnmøring den gangen gjorde at da trodde folk at mine aner måtte være same. De trodde at mine besteforeldre bodde i gammer og at de snakket samisk. Nå gjorde min far det ikke lettere fordi han fyrte opp under dumskapen med å vise et bilde av seg selv ved siden av en mann i samedrakt og sa at det var hans bror.

Dette måtte vi som barn unngjelde for. "Fjellfinnunga"-- var skjellsordet de brukte.

Men samene i Nord-Norge var i Norge FØR vi "søringa" kom til landet og vandret etterhvert nordover og breidde oss ut. Heldigvis tok vi ikke skade av mobbingen, men fikk innsikt i hvordan mennesker som blir mistenkeliggjort for sin etnisitet opplever hverdagen. Dette ser jeg i  dag på som en god kunnskap.

Om du tar telefonkatalogen for deg, så finner du mange navn som ikke har opprinnelse fra det såkalt "norske". Slekter som har vært her lenge. Hvor kom det "norske" egentlig fra?

Jeg husker noen av de jeg vokste opp med var spesielt mørke. De  ble solbrun før oss andre. vi var misunnelige. men vi vet jo at gjennom historien har det kommet mange spansjoler,italienere og andre sjøreisende og blitt værende igjen langs norskekysten. Men dansker,svensker ,finnlendere og tyskere  er vel kanskje  de som  mest har blandet seg inn i den norske befolkningen, selvom jeg kjenner til skotter også i min nære familie.

"Det norske" er jo "rekved" fra mange land i verden. Men det var da de første "mørk"-hudete kom at det ble uakseptabelt.

Vi som tror at vi er verdens navle, og Guds ypperste skapninger i verden-- er jo plassert i utkanten av verden, vi er det man kan kalle"på bondelandet" i verdens målestokk. Men vi har desverre bevart noe av det som Hitler hadde på sitt program, vi tror at vi er bedre enn andre mennesker i verden og vi tror at vi har større rettigheter her på jorden.

Vi vil forbeholde oss retten til å reise hvor vi vil og når vi vil. Det vil vi helst gjøre uten å måtte søke visum til andre land, vi kan ikke akseptere at vi må vente i visumkø. Vi vil lage kolonier i Spania,Tyrkia,Brasil eller hvorsomhelst-det er vår rettighet synes vi.

Men hvorfor vil vi ikke gi mennesker fra andre land den samme rettighet i Norge?

Jeg blir skamfull av å høre noen av kommentarene som enkelte debattanter kommer med. Men så tenker jeg at" depresjon fører til at man vil isolere seg".Eller er vi blitt en paranoid nasjon?

De som ikke er deprimerte  eller paranoide derimot, har trygghet nok i seg selv til å åpne opp for mennesker uansett fra hvor de kommer i verden.

Menn som Hitler klarte å snu et helt demokratisk folk til å akseptere sin "syke" logikk; slik kan vi igjen oppleve om vi ikke holder vakt over  menneskeverdet. Demokrati er ikke nok. Styrende i et demokrati kan forledes eller bli despoter,det viser historien; hvis vi ikke har mennesker med mot og evne til å protestere når menneskeverdet blir tråkket ned. Det som skjedde under Gerhardsen`s regjeringperiode her i Norge, skjedde under den eneste i vårt lands politikk som kalles "Landsfader". Det var demokrati på frammars, Folketrygden ble båret frem og landet ble bygget opp etter krigen.

Allikevel kunne vi i det skjulte tillate at en hel nasjonalgruppe som bodde mellom oss ble behandlet på en så grusom måte.

Allikevel kunne det bygges opp et overvåkningssamfunn lignende det som har vært i Sovjetunionen av annerledestenkende; helt inn i Arbeiderpartiets egne rekker.

Vi kunne hente mange eksempler fra utlandet; men det er ikke nødvendig. Vi har nok svin på skogen selv her i landet.

Demokrati alene; er ikke løsningen for å ikke bryte menneskerettighetene. Det må være noen som holder vakt over menneskerettighetene, nestekjærligheten og respekten for at "alle mennesker er skapt i Guds bilde med en uendelig verdi og unik verdighet."

I dag gjelder det flyktninger som kommer hit til landet.Det gjelder barnet i mors liv.Det gjelder gamle som ikke får en verdig alderdom. Det gjelder barn med spesielle behov. Det gjelder de som har et kromosom mer enn oss andre.

"Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv"!

----sier den gamle røsten fra min barneskoletid!

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere