Olav Rune Ekeland Bastrup

Alder: 65
  RSS

Om Olav Rune Ekeland

Forfatter og tidl. journalist, utdannet innen historie, teologi og musikk. Kantor ved Grønland kirke. Spesielt opptatt av sosial- og minoritetshistorie og har skrevet om bl.a. taternes historie, rasehygiene, sykdoms- og epidemihistorie samt institusjonshistorie særlig innen spesialomsorgen og psykisk helsevern. Tidl sentralstyreleder i Stiftelsen Rettferd for taperne og har hatt flere verv i Venstre. Liberal og verdikonservativ med røtter i det beste av protestantisk og katolsk kristendom. Gift med pianist og lektor Esther-Marie og far til Erlend (21) og Simon (19).

Bibliografi:
- El Jucan - asfaltens sønn. Historien om fakirens liv (Aschehoug 1993)
- En landevei mot undergangen - utryddelsen av taterkulturen i Norge (Universitetsforlaget 1996)
- Solens og månens barn (Forum Aschehoug 1998)
- Fra gård til gudshus (lokalhistorie), Kataklysmos forlag 1999
- Fra steinøks til databrikke. Kjente austegder gjennom tidene, 2002, Kataklysmos forlag.
- Trefoldighet i 300 år, 2003, Kataklysmos forlag
- Virusjegerne, Ashcehoug forlag 2006
- Vindens liv, Kataklysmos forlag 2010
- Variasjon og dialog (medforfatter), Universitetsforlaget 2011
- "Mitt foreldreløse hjerte", ZX forlag 2012

Følgere

Ironivarsel

Publisert rundt 10 år siden

I ett av sine siste kåserier i NRK foreslo den mangeårige kåsør Ivar Eskeland, som jeg hadde gleden av å kjenne, at det i Norge burde være påbudt ved lov at enhver som praktiserte ironiens kunst måtte sende ut varsel 14 dager på forhånd.

Eskeland fortalte om den utrolige egenskap god ironi har til å hisse opp de humørløse gemytter, de som verken vil eller kan forstå det subtiles kunst. I følge Eskeland, de subtile vassheters mester, dog alltid med et smil i stemmen, fantes det usedvanlige mange grinebitere i Norge. Han tilskrev det Norges særegne topografi og de spesielle klimatiske forhold, som ikke har de mest oppkvikkende virkninger på sinnet. Eskeland kunne i alle fall knapt åpne kjeften sin på NRK uten at postboksen hans rant full av hatpost. I dag ville mailboksen hans rent full. Om man derimot sendte ut et statlig sanksjonert ironivarsel på forhånd, kunne folk få litt tid til å stålsette seg, og de psykologiske skadevirkninger bli noe mindre.

Dessverre har en lov i tråd med det Eskeland foreslo aldri sett dagens lys. Det er synd, for i vår internett-tid er den mer påkrevd enn noen sinne.

Men i Eskelands ånd vil jeg derfor følge hans oppfordring, både med tanke på eget og mine meddebattanters velbefinnende.

Hermed sendes ut

IRONIVARSEL

idet jeg om en ca 14 dagers tid vil publisere et innlegg her på forum som vil kunne terge mange, og more noen.

Ullevål, 01. 09. 2011

Olav Rune Bastrup

Gå til innlegget

Frp etter 22/7

Publisert over 10 år siden

Frp bør ikke bli mer stuerent etter 22/7. Partiet har inntil nå hatt en moderende funksjon akkurat der hvor det befinner seg på den politiske høyresiden. Et mer stuerent FrP vil bare åpne landskapet for et virkelig høyreekstremt parti.

Jeg har en viss forståelse for dem innen Frp som er kritiske til Siv Jensens selvoppgjør med deler av Frps retorikk i innvandrings- og islamdebatten. Isolert sett synes jeg et slikt selvoppgjør er bra, men på den annen side tjener det ikke den politiske debatten om resultatet av dette bare er at man bytter sminke mens innholdet i politikken forblir det samme. Da spiller man bare for galleriet. Frp har vært et parti med stort politisk mot når det gjelder å fronte såkalt politisk ukorrekte meninger, og den linje Siv Jensen nå legger seg på, kan tyde på at hun er blitt skuggeredd. Det er ikke akkurat hva vi har vært vant med fra Frp hittil.

De som er kritiske til Jensens selvoppgjør aner nok også at et mer stuerent Frp rett og slett ikke vil ha den samme legitimitet i velgermassen. Uten tvil fanger Frp opp en relativt stor gruppe som stemmer på partiet utelukkende på grunn av innvandringsspørsmålet, og som ville vært tilbøyelige til å stemme på et enda mer høyreorientert parti om et troverdig alternativ fantes. Et mer stuerent Frp vil da trolig føre til et stup i velgeroppslutningen, og partiet vil bli sittende igjen med liberalistene av mer tatcheriansk merke. I dette miljøet har imidlertid neppe partiet noen fremtid. Det skjønte Carl I. Hagen da han i tur og orden kastet nettopp liberalistene ut på 1990-tallet.

Men den viktigste grunn til at jeg som knapt deler partiets syn på noe område ikke ønsker meg et mer stuerent Frp, er at jeg innser at partiet har og har hatt en reell modererende effekt på den norske høyresiden. Det er fortsatt langt mellom Siv Jensen og Pia Kjærsgaard, Gert Wilders eller Le Pens Front National. Også i Norge finnes det en ikke ubetydelig høyreekstrem falanks, men den er uorganisert, uoversiktlig og sprikende. Frp danner her en buffer. Et mer stuerent Frp vil føre til at dette høyreekstreme landskapet frilegges og at man åpner for dannelsen av et virkelig høyrekstremt parti som det på ingen måte er urealistisk å tro vil kunne få en viss oppslutning og spille en foruroligende stor politisk rolle. Det er ikke noe man bør ønske seg. At Frp fortsetter å være asyl for høyreekstreme bygdetullinger er derfor ikke meg imot.

Gå til innlegget

"Det store VI" og det umistelige "Jeg"

Publisert over 10 år siden

I mobiliseringen mot Anders Behring Breiviks udåd, er det blitt talt om «det store VI». Men alt til sin tid. I enhver annen sammenheng enn de høyst spesielle, er all tale om «det store VI» farlig snakk. Livsfarlig snakk.

"Det store VI" - den følelsen var suggestivt til stede da jeg beveget meg gjennom byen i rosetog forrige mandag. Toget beveget seg som en langsomt buktende orm fra Rådhusplassen til Stortorget, og vi fløt med og inn i den felles rytmen som om vi var ett legeme.

Men alt til sin tid. I enhver annen sammenheng enn de høyst spesielle, er all tale om «det store VI» farlig snakk.

For hva annet enn «det store VI» var det som var propagandaminister Goebbels' suksessoppskrift? Og hva annet enn «det store VI» har vært kommunismens revolusjonære visjon? Den som ikke ser at individet er det første og det siste, det alt begynner og slutter med, det all politikk til sjuende og sist kretser rundt, nærer allerede en Anders Behring Breivik ved sitt bryst. Hvis vi ikke ser dette – at det enkelte mennesket, også der hvor det fremtrer ufullkomment, evneløst eller sågar verdiløst for samfunnet - har en verdi som er uendelig og som ikke trenger annen begrunnelse enn det simpelthen å finnes, å eksistere – da har vi allerede begynt å klatre på den vindeltrappen som kan føre oss til et sted vi ikke hadde forutsett: til barbariet.

Mitt politiske credo har derfor alltid vært svært enkelt, så enkelt at selv et barn kan forstå det, og det er på linje med det beste i norsk sosialliberal tradisjon: «Enkeltmennesket i sentrum.» Mennesket defineres verken gjennom sin klassetilhørighet, sine økonomiske interesser, sin kulturelle eller rasemessige tilhørighet, sin IQ-grad eller sin rasetilhørighet. Mennesket, i politikkens verden så vel som i religionens og i de store filosofiers, kan ikke defineres gjennom annet enn dét det er: et menneske. Ved å være det vi er, har vi vår rett, vår byrde og vår plikt. Og ved å være det vi er – menneske – bærer vi også på det umistelige: vår menneskelighet.

«Han er ingen djevel, men han har gjort djevelske handlinger,» uttalte fengselsprest Odd Cato Kristiansen ved Ila fengsel til mediene da det ble klart at fengselsprestens tjenester er en av de få Anders Behring Breivik nå har anledning til å gjøre bruk av. La oss inderlig håpe han gjør det, for fengselsprest Kristiansen er en meget vis mann, visere enn noen andre Breivik har hatt party med.

Fengselspresten uttalte at i den grad Breivik vil gjøre bruk av hans tjenester, så var det dette hans arbeid måtte kretse om: å finne tilbake til det menneskelige i ham.

Men finnes det noe menneskelig i ham? Ja, definitivt. Breivik er ikke noe monster. Slike ord holder vi oss med når andre ord ikke duger. Samtidig som de midt i raseriet blender av for en viktig og nødvendig erkjennelse: Han er et menneske. Han kom krypende inn i denne verden som oss, han har gått i de samme barnehager, de samme skoler, sunget de samme sanger. Men gjennom en kjedereaksjon av mentale hendelser som for oss er ukjent, og næret av en pervers og menneskefiendtlig ideologi som ikke ser mennesker som mennesker, men som ideologiske eller rasemessige definisjoner, ble han umenneskelig.

Fengselspresten har en stor oppgave foran seg. Vil han lykkes? Det er umulig å vite. Alt tyder på at Anders Behring Breivik er godt armert der han nå troner i sin selvopphøyde gralsborg. Og kanskje må han være det også. For om festningen rundt ham faller, da står han der naken og er akkurat som vi: et menneske.

Keiserpingvinens visdom

Den store norske filosof Peter Wessel Zapffe sammenligner menneskets posisjon i universet med Keiserpingvinens, der den står på sin ensomme, kalde sydpol. Med ett ben står den i den antarkitiske isen, med det andre benet dekker den egget som en beskyttende vinge og som den holder tett inn til brystet for å beskytte det mot de rasende stormene.

Det ser tungt ut for Keiserpingvinen der den står på ett ben midt i universets raseri og forsøker å holde stand. Den kunne knust egget og satt det andre benet ned, og livet ville straks vært litt mer komfortabelt. Men det er nå engang dette som er Keiserpingvinens fordømte oppgave: å hegne om det umistelige, å ikke knuse egget. 

Keiserpingvinen er i sannhet klokere enn oss.

Gå til innlegget

Tre spørsmål

Publisert over 10 år siden

I flere innlegg har Kristian Kahrs, en profilert debattant og mediemann, beskrevet meg med moralsk belastende karakterisitkker, som at jeg er manipulatorisk og driver med skitne triks, altså at jeg har uedle motiver. I den anledning tre spørsmål.

Det er selvsagt opp til Kristian Kahrs om han vil besvare dem, men for meg er det nødvendig at han gjør det om det bitre forhold som særlig i tråden Angrepet på alt jeg står for oppstod mellom oss, skal ha håp om å normaliseres. La meg få presisere at det ikke er svarene som er betingelsen for en eventuell normalisering, men at han svarer. 

Til spørsmål 1:

Da det ble klart hvem massemorderen var, kom det også etter hvert for en dag at hans tankegods og verdensanskuelse ligger meget nær tanker og tankebygninger gjort gjeldende av profilerte debattanter på den ideologiske høyreside, deriblant Ole-Jørgen Anfindsen, den anonyme bloggeren Fjordman (som for Anders Behring Breivik er hans fremste idol) og flere andre som kan lokaliseres til en noe løst sammensatt krets av ideologiske slektninger rundt nettstedet www.document.no samt også andre fora. Når det gjelder Anfindsen snakker vi kanskje opp mot en 80 prosents likhet. (Jeg har lest ABBS manifest, men selvsagt ikke finregnet på dette). En forskjell er at ABB ikke opererer med raseteorier i det hele tatt.

Ole-Jørgen Anfindsen har i Klassekampen i dag tatt et viktig selvoppgjør og gjort noen viktige innrømmelser når det gjelder sammenhenger mellom retorikk og vold. Det skal jeg i tiden som kommer sørge for å gi ham all mulig honnør for, spesielt fordi jeg har vært en av de hardeste kritikere av den retorikk han inntil nå har ført. 

I mitt innlegg "Faren kom innenfra" er det nettopp sammenhengen mellom konflikt- og fiendebasert retorikk og potensiell voldelighet som er mitt tema.

Mange mente at jeg ved dette gjorde alle som delte ABBs kritiske syn på islam og innvandring til medansvarlige for ABBs vanvittige ondskop, til tross for at jeg utallige ganger presiserte det motsatte. Jeg ble ikke trodd.

Kristian Kahrs gikk imidlertid et skritt lenger. Han tilla meg i en rekke innlegg uedle motiver - som manipulatorisk  og at jeg drev med snedige retoriske triks for å slå mynt på en tragedie vi alle er like forferdet over.

Til spørsmålet:

  • Mener Kahrs fortsatt, og særlig på bakgrunn av Anfindsens innrømmelser i dag, at en debatt om sammenheng mellom retorikk i høyreorienterte miljøer og potensiell voldelighet er avsporende å reise, og sågar uttrykk for å ville legge skyld på andre enn ABB selv for hans onde gjerninger?

Til spørsmål 2:

Kristian Kahrs definerer seg om jeg har forstått ham rett, som kristenkonservativ. En annen kristenkonservativ og debattant her på VD, Eivind Lundager, har tatt initiativ til en aksjon kalt Aksjon Stiklestad for å protestere mot at Stiklestad blir sentrum for multireligiøs dialog. I denne anledning har Lundager uttalt til Aftenposten at Anders Behring Breiviks oppfatninger ikke er så halsbrekkende gale.

Til spørsmålet:

  • Deler Kahrs som en kristenkonservativ Lundagers syn på Anders Behring Breiviks meninger som "ikke så halsbrekkende gale?"

Til spørsmål 3:

I dette innlegget på debatt-tråden "Angrepet på alt jeg står for" hevder Kahrs at 

"Ingen, absolutt ingen har gitt grobunn til denne type avskyelige voldshandlinger som Anders Behring Breivik har stått for"

- en uttalelse jeg finner oppsiktsvekkende.

Til spørsmålet:

  • Kan Kahrs utdype hva han mener med utsagnet ovenfor?
Gå til innlegget

Faren kom innenfra

Publisert over 10 år siden

Anders Behring Breivik var aktiv skribent på nettstedet document.no, som ofte blir referert til her på dette forum, og med mange av de samme bidragsytere.

Dette er en tid for å sørge. Mange døde er i mine barns vennekrets. For i Norge er man sjelden mer enn to eller tre håndtrykk borte fra noen en kjenner. Jeg sitter med en sorg jeg mangler ord for.

Samtidig sitter jeg med en fullstendig surrealistisk følelse idet jeg idag våkner opp til nyheter verre enn noen i sin villeste fantasi kunne forestilt seg. For dette er i høy grad også en dag for ettertanke: FAREN KOM ALTSÅ INNENFRA.

Massemorderen Anders Behring Breiviks aktivitet på nettstedet document.no er dokumentert her.  Her dukker også navn som er velkjente på dette forum opp i diverse sammenhenger.

Misforstå meg ikke: Jeg laster ingen andre enn den skyldige for den katastrofen som nå har rammet oss. Det som har skjedd, ser så langt ut til å være en enslig gal manns verk. 

Likevel: Det er en debatt vi nå ikke kan komme utenom - som komme og det med full tyngde:

På hvilken måte kan den antiislamske og halv- og helrasistiske retorikken som har florert overalt på Internett, ikke minst på nettstedet document.no, men også her på dette forum, sies å være hat- og dermed også voldsfremmende?

Det som har skjedd kommer til å forandre Norge på måter vi ennå ikke kan overskue. Allerede nå hører vi nyhetsmedier omtale kristenfundamentalister i samme åndedrag som islamister. Som om de to gruppene representerer en fare på samme nivå.

Ja, dette er det bildet som nå vil feste seg - at kristenfundamentalisme og islamisme er fenomener av den samme orden.

Og trolig har de også som mentale fenomener en del til felles. Aggressiviteten er gjennomgående i retorikken hos begge. Et konflikt- og hatorientert syn på verden, på virkeligheten og på relasjoner mellom mennesker, synes også å være gjennomgående. Og, sist men ikke minst, synes ANGST for at den verden man selv definerer som sin og som representerer ens trygge sone, enten det nå er nasjonen eller religionen, skal være truet, også å være et fellestrekk.

Alle som har fulgt derbatter på nettet der islam, innvandring og multikulturalisme er tema, kan ikke unngå å merke den aggressive og undertiden hatefulle tonen.

Dette bør være en dag for ettertanke for mang en nettskribent.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere