Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Moral ut fra evolusjon?

Publisert rundt 1 år siden

Striden står om hvem som opererer med en bro som ikke bærer tyngden av den som benytter den. Å bygge en fast moral på skiftende biologiske prosesser vil det nødvendigvis føre til stadig endring i moralske verdier. Ikke en gang overlevelse, kan gjøres til en moralsk rettighet, ut fra biologiske prosesser alene. Det å forsøke forklare moral ved biologi er en kategorifeil. Rettferdighet består ikke av molekyler.

Svar til Svar på "Ondskapens nødvendighet"  -her

Å forsøke å forklare moral ved biologi, er en kategorifeil. Det innebærer å behandle noe, som om det tilhørte en annen kategori. Man kan ikke forklare en immateriell moralsk lov, med en materiell biologisk prosess. Rettferdighet består ikke av molekyler. Videre er moralske lover preskriptive, og kommer fra autoritative moralske agenter. Biologiske prosesser er deskriptive og har ingen autoritet til å fortelle deg hva du skal gjøre. Hvordan kan en muterende genetisk kode ha moralsk autoritet til å fortelle deg hvordan du burde oppføre deg?

Biologiske prosesser kan ikke gjøre overlevelse til en moralsk rettighet. Det er ikke noe virkelig gode, eller hensikt i evolusjon. Uten Gud er overlevelse en subjektiv preferanse hos individet som ønsker å overleve. Biologi forsøker å beskrive hvem som overlever, ikke hvem som burde overleve. Stikkord her er den sterkestes rett, gruppehierarkier og overlevd erfaring.

Fysisk overlevelse er ikke den høyeste moralske verdi. Å ofre seg selv for å redde noen andre, er den høyeste form for moral og kjærlighet, mye høyere enn ren overlevelse. Det er nøyaktig hva Jesus hevdet, og så utførte for oss. Siden evolusjon er en endringsprosess, så må moralske verdier forandre seg. Det som var rett i går, er det ikke nødvendigvis i dag, og det som er det i dag, trenger ikke være det morgen. Så dersom evolusjon er guiden, er det umulig for moral å være uforanderlig og objektiv. F.eks. synes transhumanisme og/eller cyborger å være i skuddet blant ulike samfunnslag og/eller grupperinger i våre dager.

Se mer her

Gå til innlegget

Trosforsvar hos ateister og i Skriften

Publisert rundt 1 år siden

Ateisters holdning er vanligvis at de tar avstand fra at det finnes en gud. Ofte på kortform: 'Det finnes ingen gud, og jeg hater ham'. Denne irrasjonelle holdningen, er mest av alt et uttrykk for deres egen sinnstilstand, og sier ingenting om verden omkring dem. Kristent trosforsvar sier noe sant om historien, verden og menneskene. Denne sannheten har Gud valgt å åpenbare i Bibelen. Derfor er noe av det viktigste som finnes for evig suksess å forstå og formidle rett det som står der. Nå er ikke hele sannheten om dette formidlet til enkeltpersoner, og hva de sier må testes mot Skriftens vitnesbyrd (Ap.gj.17,11).

Det er kommet noen innlegg om trosforsvar i det senere, som trenger korreksjon/tilføyelser om det skal være et kristent trosforsvar, som er tjenlig og rett. Ett av disse handler om 'Ateisten som apologet' -her. Det starter for så vidt med en interessant betraktning om den gudsforestilling de tar avstand fra. Det er en relevant bakgrunn å forholde seg til ateisters forhold til kristendom på. Når Gud vurderes ut fra kriteriene om kjærlighet og allmakt, så er det preget av det kristne Gudsbildet. Når "Gud ikke består denne prøven, og blir fradømt sin eksistens," blir det da ut fra en forestilling om menneskeskapt kjærlighet, som noe utenfor Gud. Det er kanskje denne subjektive forestillingen om kjærlighet, som er den sterkeste Guds-konkurrent i våre dager. Ikke så rart, når mediene i årtier har hjernevasket med 'All you need is love'. Men om en vil ha en evig suksess, ikke bare her i tilværelsen, er det den guddommelige kjærlighet som avgjør det (Joh. 3,16).

Sitatet fra Jes.45,7 (Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette) er såpass premissgivende for det ondes problem, at det krever en kommentar. Det kalles gjerne for monisme, når Gud henføres som eneste årsak til alt som skjer. La oss et øyeblikk se bort fra ateisters vitnesbyrd, for de burde etter det Paulus sier i Bibelen, visst bedre (Rom 1,20). La oss heller vurdere enkeltord i Skriften med hva den selv sier, og i forhold til dens virkelighetsbilde. Vi vet at mennesket til slutt skal stå ansvarlig overfor Gud (Hebr 9,27). Om det skal gi mening, må det være ansvarlig for sine handlinger. Om ikke mennesket bare enkelt  kan velge å la vær å gjøre det onde (Rom 7,18-19), så er det opprinnelig skapt godt (1Mos 1,31), og har også nå mulighet til å velge gjøre Guds vilje (Joh 7,17). I så fall har det et løfte om kjenne at Jesu lære kommer fra Gud. Jesus sier at Gud er den eneste som er god (Mark 10,18), og apostelen Jakob fremhever at Gud ikke frister noen (Jak 1,13), slik Luther også fremhever i sin forklaring til Herrens bønn. Mennesket valgte derimot å være ulydig mot Guds ord i syndefallet (1Mos 3,5-6).

Det er kjent at da Gud skapte verden, satte han den til å følge gitte lover, men om jorda til vanlig følger blinde naturlover, som bl.a. tyngdekraften, så kan det føre til ulykke for mennesker. Selv om virkningene av kontinentale platåer i drift, kan frembringe jordskjelv/ vulkanutbrudd, ville alternativet vært verre. Om ikke det fantes muligheter for utløp av energien i jordens indre, ville vi levd på en tikkende bombe. At Gud ikke alltid griper inn og forhindrer ødeleggelser i slike sammenhenger, kan mennesket klandre Gud. Her kan jeg være enig med Alfsvåg i det at Gud velger ikke å handle preventivt, "ikke framtrer moralsk entydig." Men om Gud til stadighet grep inn i naturen, ville vi ikke vitenskapen kunne stole på naturlovene.  Guds tanker er over våre tanker (Jes 55,9). At Gud var personlig ansvarlig ved skapelsen av verden, livet og mennesket, er poenget i skapelses-beretningen(e), ikke når og i detalj hvordan det skjedde. Gud kan benytte i seg selv onde begivenheter i naturen og historien, til beste for sin verden og menneskene (Rom 8,28), slik f. eks. staten Israel ble dannet etter Holocaust. Bare Gud har oversikt over hvordan hendelser virker inn på hverandre i historien (Ordspr. 21,1).

Dermed er det avgjørende hvorvidt det er snakk om slike indirekte årsaker til ulykke, eller ikke, som omtales i Jes.45,7. Jeg mener  altså at andre Bibelsteder viser at det var førstnevnte. Gud skapte både verden og menneskene, med mulighet for forårsake onde konsekvenser for andre, slik tragedien på Utøya bevitner. En grunn til at han gjorde det, kan nok være at han ikke ønsket å skape vesener som fungerte som roboter eller nikkedukker. Han ønsket å bli elsket av mennesker, ut fra deres valg, ikke ut fra tvang. Dermed blir muligheten til det onde, en indirekte virkning av dette. At det gode vil seire, henger sammen med at Gud er god og har makt over  (pantokrator) himmel og jord (Matt 28,18). At han frivillig valgte å delegere noe av denne allmakten, til mennesker, som har makt til å gjøre mye ondt, er hva det berettes om i Bibelen, fra begynnelse (syndefall)  til slutt -dom etter gjerninger (Åp.bar 20,13). Når Jobs bok trekkes fram som sted for rett Gudsbilde, må det nevnes at Gud selv sier noe annet om vennenes tale til Job (42,7). Bibelen er klar på at Gud taler sant (Rom 3,4) og Gud er kjærlighet (1Joh4,16). Måten han er kjærlighet på, blir demonstrert ved at Jesus måtte dø for menneskers ondskap (Rom 5,8). Når noe i det hele kan skjelnes i forhold til kriteriene godt eller ondt, skyldes det at vi har fått åpenbart hvem som er god (Mark 10,18). Uten det ville alt bare vært ulike grader av grått.

Om Alfsvåg har rett i at "troen på menneskets fornuft som den definitive ledestjerne"  selv er "en myte som kan trenge sine kritiske motforestillinger," (Ordspr. 3,5)  så oppfordres vi likevel i Bibelen til å bruke vår forstand og være sindige (Rom 12,3). Skal vi tolke Bibelen rett, må det også skje gjennom vår forstand, men om vi argumenterer mot Ham som ga oss forstanden, så sager vi av grenen vi sitter på. Om tankevirksomhet bare skyldes molekyler i lovbestemt eller tilfeldig bevegelse, slik ateister hevder,  kunne vi ikke stole på noe disse tankene sa oss. Selv om hensikten med Alfsvågs artikkel kan ha vært god, spørs det om det gjøres ut fra rett Bibel-forståelse, og kanskje hvorvidt det var særlig klargjørende(?) Forhåpentlig var dette supplerende på en god måte.  Det får interesserte lesere vurdere (Apg. 17,11).

Gå til innlegget

Hva er vitsen med å være kristen?

Publisert over 1 år siden

Poenget med å være kristen, er å satse på det gode, sanne og kjærlige-motsatsen til det likegyldige, relative og snusfornuftige. Hva ville Jesus sagt i møte med Arne Borge ut fra hans innlegg under Meninger søndag 21.6.2020? Ut fra en lignende fortelling i Joh. 3, vil jeg foreslå: -Du er kulturredaktør i Vårt Land og vet ikke hva vitsen er med å være kristen? Men ofte når folk kommer til rare konklusjoner, ligger noe av den gjemt i premissene de holder for sanne. Når han kaller seg dårlig kristen, synes premisset for å være en god kristen, å være et fromt levesett. I så fall får han automatisk rett: Da ville alle vært tapere i forhold til Gud. Men det var derfor Gud sendte Jesus, som forkynte evangeliet om Guds rike.

Svar til innlegg under Meninger -her

Premisset hos Arne Borge, det han tror på, synes å være: 'Enten blir alle frelst eller ingen'. Konklusjonen han kommer til, blir at 'han stiller seg på taperlaget'. Da synes han allerede å ha valgt alternativet at 'ingen blir frelst'. Hvorfor han gjør det valget, får han stå for. Grunnlaget han synes å bygge på, er erfaring og utvalgte sanseinntrykk, tolket gjennom en livsholdning. Når han kaller seg dårlig kristen, synes premisset å være et fromt levesett, som å be mye etc. Men om det er grunnlaget, får han automatisk rett: Da ville alle vært tapere i forhold til Gud. Selv blant de frommeste kristne, er det ingen som ber så mye at det ville ha tilfredsstilt Guds krav til å oppfylle hans krav.

Men om ingen ville bli frelst uten Jesus, så ønsket Gud at alle skulle bli det (alternativt premiss hos Borge). Her kunne flere bibelsitater vært benyttet, men siden Borge ikke skifter mening ut fra dem, får vi heller benytte erfaring fra menneskelige forhold, men sett fra en annen synsvinkel enn ham. At det går an å se en sak fra flere sider, innebærer ikke at det ikke finnes én sannhet om saken . Borge hevder at hans syn er et forsøk på å kjenne igjen en Gud og en Jesus som det går an å tro på, en som virkelig setter kjærligheten over alt annet, som lover forløsning og gjenopprettelse av alt som har gått skeis her i livet.

Men om en allmektig og allvitende Gud finnes, er det så logisk at vår oppfatning av 'hvilke krav en skulle stille til en slik Gud', er hva en skal ta utgangspunkt i. For Borge synes evangeliet å være "en ganske sprø historie, og egentlig en fornærmelse mot intelligensen". Har han tenkt på at det kanskje kan virke slik, om det mennesker har å stille opp med overfor Gud, ikke holder mål. Om en med sprø mener uvanlig, og med fornærmelse mot intelligensen mener det som støter an mot naturlig hendelsesforløp, så er vi der at naturalisme trumfer alt. Men det naturlige var ikke det evige. Universet har en begynnelse, der rom, tid og materie tok til å eksistere. Da kan ikke årsaken være materiell. Ikke noe som begynner å eksistere, kan skape seg selv -før det ble til.

Jesus kom for å dø for all den liderligheten Borge ramser opp. Og det gjorde han av kjærlighet til menneskene (Den lille Bibel), fordi Gud gav avkall på det kjæreste han hadde, sin egen Sønn. Skulle ikke det  være en Gud det går an å tro på, og dermed være en kjærlighetsreligion han etterlyser? Om mennesker ikke vil ha med Guds kjærlighetsgave, gitt i evangeliet, så tvinger han ikke noen til å følge seg. Men i vår epidemiske tid, burde det gå an å forstå betydningen av karantene og isolasjon. Om ikke det onde, ble skilt fra det gode, ville det snart infiltrere dette. Frykt får være noe de velger som ikke velger Guds soningssted, på Golgata, men heller vil stole på egne prestasjoner og en Gud skapt i eget bilde. Men Bibelens Gud skapte oss i sitt bilde, og sier at en blir frelst av nåde, ved tro.

Gå til innlegget

La alle få høre om Jesus

Publisert over 1 år siden

Bakgrunnen til at Grønvik og Nordhaug skriver en artikkel 'La alle få høre om Jesus', er etter mitt syn at budskapet til Nordhaug tigger spørsmålet hvorvidt folk ville være bedre tjent med ikke å ha blitt døpt/konfirmert, 'hørt evangeliet' i det hele? Hvorfor holder en på med å døpe og lære folk, om Gud kan fikse den saken greit etter døden?Om det hadde vært noen mulighet for mennesker å bli frelst uten Jesus, hadde da Gud latt ham dø for våre synder? Paulus, hedningenes apostel, synes ikke å mene dette i Gal 1,7 men det finnes ikke noe annet (evangelium), det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

I og for seg er det gledelig at biskop og prest går i lag, under overskriften 'La alle få høre om Jesus', av Grønvik og Nordhaug (GN) -slik det skjedde i papirutgaven av Vårt Land 12.6.2020. Det skulle det vært mer av, ikke minst i Dnk, slik det har vært fremhevet på Verdidebatt - her. Nå var vel ikke DnK den primære målgruppen for artikkelen, men etter logikken til underskriverne så bør 'alle' også gjelde dem. Det kunne bli en interessant diskusjon innad i DnK, som jeg ikke lenger er medlem av.

I starten av artikkelen spør de: Misjon gir mennesker håp og tro. Blir dette mindre viktig hvis .. Gud skulle frelse flere enn de troende? Det er rimelig at de ut fra kritikken av sitt syn trekker fram 'misjon' som det som gir håp og tro. Men teologisk sett er de formodentlig enig i at det er evangeliet som bringes til mennesker, via misjon, som gir mennesker håp og tro (Rom 1,16). Så til spørsmålet deres: Blir dette mindre viktig hvis .. Gud skulle frelse flere enn de troende? Jeg  vil si det viktigste er hva som er sant i sammenhengen. Det er sannheten vi er kalt til å være tro mot i kjærlighet (Ef.4,15). Til denne sannhetene hører at Gud er den som skal dømme det skjulte hos menneskene (Rom 2,16) ved evangeliet om Jesus Kristus. Uten noe evangelium, blir det en dom etter gjerninger (Åp.bar.20,12-13).

Hvis vi holder oss til at evangeliet er det som kan frelse mennesker ved troen på Jesus Kristus (Rom 5,8; Ef.2,8-9..) Blir så evangeliet mindre viktig hvis .. Gud skulle frelse flere enn de troende? I første omgang kan vi vel slå fast at det eksklusive ved evangeliet i så fall forsvinner, slik Nordhaug har vært inne på. Jeg har tidligere svart på hans innlegg, der jeg har påpekt at Gud vil forholde seg til mennesker som ikke har hørt evangeliet, ut fra deres gjerninger (Rom 2,13-15). Imidlertid gir ikke hedningenes apostel, Paulus, dem noe håp om frelse, enten det var jøder eller hedninger som ikke hadde hørt (Rom 2,12). Så spørsmålet er altså hvorvidt det er et berettiget håp, eller ikke som GN presenterer.

Når de henviser til mindre klare ord fra Paulus, som bør tolkes i lys av majoriteten av klare ord, så forutsetter Paulus fortapelsens mulighet, også for 'troende', dersom Kristus ikke var stått opp (1Kor15,18). Deretter snakker han om Kristus som førstegrøden av de hensovede, og at de som hører Kristus til, skal levendegjøres ved hans komme (15,23). Det er snakk om noen som er Kristi fiender (15,25) som først underlegges Kristus ved dommen ved Kristi gjenkomst (15,26). Når det i denne sammenheng tales om alle, synes det for meg som det er 'alle som hører Kritus til' som omtales.

Nå er ikke hele saksinnholdet dekket med hvorvidt det 'blir mindre viktig med evangeliet/misjon', dersom "Gud skulle frelse flere enn de troende?" GN synes å tale i strid med Jesu ord i Joh 14,6: At ingen kommer til Gud, uten ved Jesus, er de tilsynelatende ikke opptatt av i artikkelen. GN henviser til hvordan mennesker tenker om Guds fullkommenhet. Problemet er bare at menneskets tanker i forhold til Gud, er fordervet fra syndefallet av ('bli liksom Gud' -1Mos 3,5). At Gud er større enn menneskets tanker om Ham, er også et bibelsk faktum (Jes 55,9). Men Guds ord er sannhet, og han ville ikke åpenbare noe som ikke er sant gjennom sitt ord (Sal 119,160; Joh 14,26).

Om det er helt fjernt for GN "å tenke at håpet om en frelse for alle skulle svekke misjonens nødvendighet", så burde de kanskje derfor tenke over hvorvidt det for noen kunne være slik? Kunne det svekke motivasjonen hos dem som står på valg hvorvidt de skulle gi avkall på et liv i velstand og overflod, og i beste fall komme hjem som tilnærmet minstepensjonister? Kanskje særlig skulle de tenke over hvorvidt folk som står på valg hvorvidt de skal gi avkall på et liv med å leve etter egne lyster, skulle vende om og gå den smale veien Jesus forespeiler dem som tror på ham (Matt 7,14)? For å sette det på spissen, i dagens situasjon der bare 1 av 3 hevder å tro på Gud, og ca. halvparten av det igjen, regner som personlige kristne: Ville folk være bedre tjent med ikke å ha blitt døpt/konfirmert, 'hørt evangeliet' i det hele? Det tigger i så fall spørsmålet om hvorfor en holder på med å døpe og lære folk, om Gud kan fikse den saken greit etter døden?

Gå til innlegget

Om Jehovas vitner og evolusjonsteorien

Publisert over 1 år siden

Er det en grunnleggende motsetning mellom kristen tro og vitenskap? -spørres det i innlegget. Nei, det er det ikke, vitenskap ble startet ut fra et teistisk gudsbilde, av og blant kristne. Dessuten er de opptatt av ulike vinklinger, men der de begge uttaler seg om opprinnelsen, så begrenser vitenskap til hva en kan finne, ut fra naturlige årsaker.Men å hevde at alt skyldes naturlige årsaker, blir en filosofisk antagelse, som leder til vitenskapsovertro (scientisme). Dermed kommer ofte livssynet til vitenskapsfolk inn i bildet, og vi kan få en motsetning mellom god og dårlig vitenskap. Det siste i form av forkledd naturalisme/positivisme, som utgir seg for å være vitenskap. Da blir konflikten, satt på spissen, mellom religion og ateisme. Men det kan også bli konflikt kristne i mellom, dersom en i sin iver etter å unngå banale fremstillinger av kristendom og forene den med vitenskap, endrer kristendommen som sådan.

Svar til NRK-artikkel og kommentar til denne av Bjørn Are Davidsen, publisert i papirutgaven av Vårt Land 9.mai.

Så er vi der igjen, at en lite populær religiøs gruppe henges ut, og at 'vitenskapen' fremheves som det store sannheten. En får også det inntrykket at kristendommen går med i samme dragsuget. I hvert fall er det et inntrykk av banal kristendom som Bjørn Are Davidsen er ute etter å korrigere, i sitt innlegg i papiravisen VL 9.mai 2020. Jeg vil i den sammenheng si at det er forskjell på enkel og banal kristendom. Kristendommen kan og skal være så enkel at selv barn kan forstå det. Der sliter de som vil forene den med at naturlig seleksjon virker på tilfeldige variasjoner. For små barn er ikke det enkelt. For ordens skyld: Det var mye banalt i artikkelen om John Petter, og jeg har kommentert den her.

For å ta den religiøse gruppen det er snakk om, så er det Jehovas vitner. Det er en gruppe som av prinsipp ikke diskuterer i aviser og media, så jeg skal også begrense meg i forhold til dem. Det som er positivt, for å ta det først med dem, er at de har sett behovet for at livet er skapt, og gir Gud æren for det. Det som ikke er positivt, igjen etter mitt syn, er at de ikke regner med Jesus som sann Gud, og del av treenigheten. Da kan de heller ikke gi ham ære for skaperverket (Joh 1,3-4), og må overse/omtolke mye i Bibelen som bekrefter at han er Gud. Hvorfor flerret f.eks. Kaifas kappen sin, og sa at Jesus måtte dø (Matt 26,63-65)? Var det ikke fordi Jesus hadde innrømmet at han var Messias, og dermed guddommelig (Jes 9,6). De kan ære Gud for skapelsen, som i Åp.bar 4,11, men hvordan forklarer de at ‘Lammet’ æres på samme måte: Verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.

For Davidsen ser det ut til å være omvendt, at han mener livet ikke er skapt direkte av Gud, men at Jesus er guddommelig. I likhet med Jehovas vitner mener han, og jeg, at verden er skapt av Gud (1Mos 1,1), men så har Gud, ifølge Davidsen, begrenset seg til å skape via sekundære årsaker (naturlover og andre naturlige prosesser). Det er en problematisk innsnevring av Guds virkemåte, og som fratar Jesus ære for skaperverket (Kol 1,16). Det er vanskelig å forstå annet enn at det skjer for ikke å komme i konflikt med standard vitenskapforståelse.

Nå kunne jeg selvsagt latt artikkelens inntrykk om en generell motsetning mellom gudstro og evolusjon forbli stående. Og det må innrømmes at om f.eks. makroevolusjon og dermed felles avstamning var tilfelle, så kunne likevel Gud finnes og virke gjennom sitt opplegg for liv i universet og ved f.eks. lede gjennom 'gudfeldigheter' i naturen. Det skal ikke nektes at mange kristne det siste hundreåret har trodd dette, men jeg frykter at den kristne kirken hekter seg på et dogme som kan bli vanskelig å komme bort fra, om de stadig økende indisiene mot Standard EvolusjonsTeori (SET) fortsetter. Da kan man komme i samme dilemma som kirken da Galileo viste at sola ikke jorda, var sentrum i melkeveien. Kirken hadde da bundet seg til en ikke-bibelsk (Aristotelisk) filosofi, og klarte dårlig å løsrive seg fra den. Dessuten gjør det vold på hva de Bibelske skriftene forteller om direkte skapelse, ved Guds ord (Sal 33,6; 1Mos 1,27

Noen har reagert på at grønne planter dukker i skapelsesberetningen, dukker opp før sola (1Mos 1,12 og 15), men i tillegg til at sola degraderes fra sin høye posisjon i omkringliggende folks religion, så er ikke ordet for 'laget' det samme (bara) som benyttes om å skape noe helt nytt. Det kan f.eks. være snakk om at lyset fra sola og månen først da syntes, etter mye 'røk og damp' som måtte være der i starten. Likeså polemiseres det fra liberale at rekkefølgen av skapelse mellom mennesker og dyr, er ulik i kap 1 og 2. Men her skiller Bibeloversettelsen lag: Bibelselskapet velger dessverre en oversettelse som opprettholder tradisjonell tolkning om ulike beretninger, uten sammenheng, mens f.eks. Bibelen Guds Ord enkelt løser dilemmaet ved å benytte verbalformen 'hadde skapt' i forhold til dyrene (1Mos 2,19). Da blir rekkefølgen ensartet i de to kapitlene, som beviselig ser skapelsen enten som universelt fenomen (kap.1) eller fra et nærperspektiv (kap. 2).

Videre er det ikke mulig, endog for Gud, å la naturlover alene, som kun reagerer på samme måte hele tiden, å skape innfløkt, foreskrivende informasjon som er inneholdt i livet. Gud kan heller ikke styre ikke-styrte prosesser, slik evolusjonsteorien hevder de er det. Synet Davidsen representerer er, slik jeg har forstått det, svært sparsommelig med undre (mirakler) fra Guds side. Etter å ha skapt verden, som de aksepterer som et under, regnes ikke med store inngrep fra Guds side, før Jesus dør og står opp igjen. Men når vi lever i det største under av dem alle, verden: Skal det noe mer til for at han kunne ha skapt liv, selv om det ikke er 'enkelt'? I følge Bibelen skjedde dette klart, men det strider altså mot 'vitenskapen' som fortsatt, etter nærmere 70 års forskning på det, fremdeles hevder at det bare er et tidsspørsmål før den kan skape liv. Jamvel om den kunne, ville det bare vise at til det trengtes den aller høyeste intelligens tilgjengelig. Å hevde at vitenskapen taler med én tunge her, er å overse viktige uenigheter.

Det å tilordne alt levende som finnes, til at naturlig seleksjon virker på tilfeldige variasjoner, blir i denne sammenheng banalt: Diversiteten av det som finnes må i stedet tilordnes f.eks.: Gen-regulerende nettverk, som ikke kan endres uten store ødeleggende konsekvenser. Ulike stier, der programmert utvikling fra embryoets oppstart, bestemmer hva det blir og hvordan det vokser. 23 epigenetiske koder som styrer hvordan informasjonen uttrykkes. Celle-celle kommunikasjon osv, osv. Da vil jeg hevde at det skal større tro til for å hevde at livet ble til av seg selv, ved naturlige årsaker, enn at Gud skapte det. Det dreier seg ikke en banal kristendom, mot en empirisk vitenskap. Det gjelder en realistisk kristendom mot en ideologisk, dårlig, vitenskap -som hevder at liv kan dannes naturlig av seg selv; Sjekk James Tour her om dette. Han er selv en framtredende vitenskapsmann, syntetisk kjemiker. Det er vitenskapsfolk, ikke vitenskapen i seg selv, som tolker dataene.

Nå er Davidsen opptatt av å 'ta tilbake' disse naturlige årsakene, og naturligvis er vi enige om at naturlovene også er skapt av Gud. Problemet er at det er vanskeligere å få folk flest til å innse det, og det virker heller ikke så intuitivt at noe så upersonlig som naturlover, kunne ha et personlig opphav i Gud. Heller ikke vitenskapsfolk flest synes å være synderlig opptatt av naturlovenes opphav. Hos mange avfeies det bare som et ikke-vitenskapelig spørsmål, eller at 'det bare er slik'. Poenget her er at verken vitenskapen eller folk flest, synes å ha lettere for å forstå eller ta i mot at Gud skapte livet gjennom naturlige prosesser, enn direkte. Er det ikke en naturlig følge av å tro på en direkte skapende Gud, at en må tåle at noen kaller det banalt? Men hva er mest troverdig at ingen sto bak livet og menneskene, eller at noen skapte det?

I og for seg kunne Davidsen mene det han mener om makroevolusjon og felles avstamning, om han ikke samtidig ville forsøke å endre kristendommen, som fikk sin ferdige åpenbaring for to tusen år siden. Det har han da prøvd ved å skrive en bok om en syntese mellom kristendom og evolusjonsteori, som han nå igjen trekker fram i avisartikkelen. For evt. interesserte, kan jeg henvise til en debatt vi hadde om saken her. Det som står igjen for meg etter den, er at kristendommen ville hatt et annet bakteppe, om evolusjonsteorien var sann. Da ville Gud ha skapt livet og menneskene via en lang evolusjonær, prøve-og-feile metode. Det ville uvegerlig ha ført til mye unødig lidelse, og kunne vanskelig ha resultert i noen skapelse, som kunne være svært god (1 Mos 1,31).

I stedet for at Jesus kom for å gjenopprette menneskets brudd med Gud, ville det vært behov for å sone for lidelsen Gud hadde påført menneskeheten via unødig lidelse. Men Jesus kom som et menneske, for å lide og dø for menneskenes skyld. Uansett om folk tror på Gud og/eller evolusjonsteorien, bør man innse det inkonsistente om Jesus måtte dø for noe som var Guds ansvar. Det ville kunne føre til en innebygd motsetning i kristendommen. Det er 'ille nok' at Gud ga menneskene en fri vilje, og visste at den ville misbrukes. Men det gjorde han fordi han ikke ville presse folk til å elske seg. Da ville vi ikke vært mennesker, men roboter uten fri vilje, slik naturalismen forsøker å innbille oss. De er kanskje nødt til det? Mye hadde vært vunnet, i form av konsistens og troverdighet, om kristne kirkesamfunn ikke ukritisk knyttet seg til ikke-bibelske filosofier og doktriner.

I stedet for at kristendommen, via feilende paver -her, eller biskoper -her, skulle gjøre nok en feil å slutte seg til en teori som nettopp nå møter større motsigelse enn noensinne, skulle den forsøke å oversette sitt hellige skrift, Bibelen, slik at det kunne samsvare med både seg selv om vitenskapen. En enkel ting som ville hjelpe, er å få rekkefølgen riktig mellom dyr og mennesker (se ovenfor). I 1.Mos 2,19 kan det like gjerne grammatisk og ut fra nær og fjernere sammenheng stå: Herren Gud HADDE formet alle dyr på marken. Da får man, i likhet med Bibelen Guds ord sin oversettelse, en som samsvarte bedre med både teksten omkring den og vitenskapen.

Nå er det nok et poeng etter å ha lest NRK-innslaget, at det er greit nok at folk skal kjenne til evolusjonsteorien, også i sin religiøse oppvekst. Men da bør foreldre også påpeke at den ikke kan  forklare opprinnelsen til de ulike hovedgruppene av dyr på orden, klasse og Phyla -nivå. Det viser seg at de utvikler seg på ulike måter fra embryo av -her. Det som virket banalt på meg, i artikkel-omtalen av NRK-programmet, var at vedkommende ungdom overhodet ikke hadde vært borti evolusjonsteorien, men så –etter å ha bestilt noen bøker, plutselig trodde alt den hevdet. Det er kanskje evolusjonsteoriens misjonerende virkning, som er artikkelens hovedsak? En får begrunnet mistanke om at også andre grunner, som å leve etter eget ønske, talte for. Men da benytter jeg min kritiske sans, noe vel Jehovas vitner ikke akkurat oppfordrer til overfor egen lære. I skolen derimot skal de nå lære å forholde seg kritisk til lærestoffet. Da er det uforsvarlig om de skal lære benytte kritisk sans, uten at den skal kunne anvendes også i forhold til evolusjonsteorien, uten fare for konsekvenser for lærer eller elev, ikke minst ved teologiske læresteder.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere