Arja Larsen

Alder: 68
  RSS

Om Arja

Jeg er finsk, og flyttet med familien til Norge i 1996. Pensjonist. Som 15-åring valgte jeg å si ja til Guds kall i mitt hjerte og tok imot Jesus Kristus som min Frelser. For meg er det viktig å lese og å forstå Bibelen i kontekster. På denne måten nærmer jeg meg for eksempel temaet likeverd mellom mann og kvinne. Jeg gjør meg mine refleksjoner om bibelsk likeverd på min blogg http://hanslike.blogspot.com Jeg er grublende og har alltid vært interessert i å dykke inn under overflaten og i å forske og å analysere. Det preger også min måte å lese Bibel. Velkommen på bibeldykk med meg på min blogg http://livsnaereord.blogspot.com

Følgere

RE: Hvor lå Edens hage?

Publisert over 11 år siden

Lars-Toralf Utnes Storstrand publiserte i går et innlegg ved navnet  "Hvor lå Edens hage?" .  Men som det av og til skjer, forsvant innlegget fort fra forsiden. Nå fusker jeg ved å trykke på en ekstra bra-knapp :) med dette innlegget for å vekke oppmerksomhet som hans tankevekkende innlegg fortjener. Bli ikke skremt av lengden, men lytt til Bibelens egen argumentasjon som han viser til. Hvis linken ikke fungerer, så finner du innlegget på forumet under "teologi".

Gå til innlegget

Kommer de pedofile en dag ut fra skapene?

Publisert over 11 år siden

For et par uker siden deltok jeg på debatten "Legning og lyster" av Bjørn Arne Rosland. Jeg siterer her min "slippery slope"-tanke, kommentar # 45: "Nå, år 2010 tenker de aller fleste at pedofili ikke er riktig, på samme måte som de fleste tenkte for 50 år siden om homofili. Kan det tenkes at med den farten som grenser flyttes i dag, er pedofili akseptert om 50 år?" Dette ble møtt med god og fornuftig argumentasjon om barnelover, som har blitt mye bedre med tiden og  skal også i fremtiden gi god beskyttelse for barn. Og dette håper vi.

Men etterpå ble jeg kjent med en annen, kvalmende og sjokkerende virkelighet ved artikkelen "Homosexual Behaviour & Pedophilia". Forfatterne Frank V. York og Robert H. Knight dokumenterer om homoseksuelle aktivisters langsiktige mål og anstrengelser for å skaffe seksuell frihet for barna og for å normalisere pedofili. De arbeider for å senke eller fjerne seksuell lavalder. I Nederland er lavalderen senket til tolv år og i Canada er den 14 år. Noen av aktivistene uttrykker at det er overgrep mot barn å ikke gi dem seksuell frihet. En homoseksuell tidsskrift kaller pedofile for profeter av seksuell frigjøring. 

På 1970 - tallet fikk de homofile hjelp av psykologiske og psykiatriske foreninger for å få normalisert homoseksualitet. Det er en trend i psykologien i dag  for å normalisere pedofili. Homoseksuelle aktivister bruker også media og skoler for å myke opp opinionen. Professorer og doktorer kan uttale seg slik: "Sex mellom barn og voksne  er ikke bare mindre skadelig enn vi har trodd, men at det er til og med positivt for barn som vil det." Eller: "Hvis villighet og positivitet er tilstede, kan man enkelt kalle det med en verdinøytral term for voksen - barn sex." Når det gjelder den pedofile aktøren, så uttaler en doktor: "En mann som rutinemessig og tvangmessig har sex med barn og gjør det uten å kjenne det i sin samvittighet eller ellers ikke blir forstyrret i sine funksjoner, trenger ikke å være pedofil eller i behov av behandling. Bare en mann som lider av sine impulser, er en pedofil, som trenger behandling."- - -

Når det gjelder omplassering i overgrepssaker skriver en professor i barnepsykologi: Barnet må få vite at slik atferd er vanlig og akseptert praksis blant billioner av mennesker. Faren har hatt uhell med sitt fødeland og sosiale holdninger der mot pedofili.

I 1996 kunde man lese i Washington Times: "Forandringer i moralen skjer ikke over natten. Ofte pipler de stille inn i samfunnet. En atferd som tidligere var avskydd, blir på en måte over tiden akseptert, tolerert og til og med respektert. Jeg tenker på en stille kampanje for å gjøre pedofili i hvert fall akseptert, om ikke respektert."

Til slutt vil jeg sitere en homoseksuell aktivists uttalelse til det heteroseksuelle samfunnet: "Vi vil sodomere deres sønner, som er symboler for deres kraftløse maskulinitet, deres lave drømmer og vulgære løgner. Deres sønner kommer vi til å befale. De vil bli støpt efter vårt bilde. De kommer til å begjære og å beundre oss. Alle kirker som fordømmer oss, kommer til å bli stengt. Våre hellige guder er vakre unge menn. Vi holder oss fast i dyrkelsen av skjønnhet, moral og estetikk. Det stygge og vulgære og slitte vil bli ødelagt. Fordi vi har tatt avstand fra middelklassens heteroseksuelle konvensjoner, er vi frie til å leve efter pur fantasi. For oss er for mye ikke nok."

Slik tenkte noen i Amerika  for noen år siden.

.

Gå til innlegget

Kortsiktig eller langsiktig?

Publisert over 11 år siden

Lidelser er noe vi helst og naturlig vil unngå. Vi ser ingen mening med dem. I vår tid arbeides det mye for å slippe lidelser. Hvis vi har det vondt, så bedøver en pille smerten. Vårt samfunn og våre hjem er organisert på en måte som gjør det lettere å leve. Allerede lite motstand kan være en stor tålmodighetsprøve for dagens mennesker. Med underholdning, alkohol og narkotika bedøver mange sin indre smerte.

Smerten kom i verden på grunn av synd. Vi lider ikke bare på grunn av egen synd, men andre kan forårsake oss, og vi for andre, mange slags lidelser. Fordi det å gjøre synd er lystbetont, merker man ofte ikke sammenhengen med "den gode og herlige synden" og dens frukter som kan ta sin tid til å modnes. For eksempel mange sekspartnere før man gifter seg er som oftest en vesentlig årsak til skilsmisse, som igjen kan årsake mange lidelser for mange mennesker. En såkalt kjærlighet, som kanskje ikke skadet andre der og da, kan bli en liten og "uskyldig" begynnelse for mange skadelige  ringvirkninger i tidens løp.

Guds bud er langsiktige. De lærer oss å tenke først. Betenkningstiden kan gjøre vondt, men samtidig spare for mange lidelser etterpå. Kjærlighetens grensesetting kan oppleves sårende her og nå, men litt ettertanke i ydmykhet hjelper å finne den langsiktige meningen.  Kjernen og innholdet i Guds bud er kjærlighet. Målet for Guds bud er ikke bare å unngå å forårsake smerter for andre, men å fremme hverandres lykke og framgang. Langsiktig.

Derfor: "Frykt Gud og hold Hans bud, dette gjelder alle mennesker." (Fork 12,13)

Gå til innlegget

"Jeg er korsfestet med Kristus"

Publisert over 11 år siden

Jesu korsfestelse, død og oppstandelse er sentrale sannheter i kristen tro. Men Det nye testamente taler også om vår korsfestelse, død og oppstandelse sammen med Jesus Kristus. Vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham. Vi døde med Kristus, og som Han ble oppreist fra de døde, slik skal også vi vandre i et nytt liv. Rom 6. Efeserbrevet nevner titalls av ganger livet i Kristus, altså oss forenet med Ham i Hans død og oppstandelse. Alle brever dreier seg om dette nye livet, nærer det med formaninger til det gode og advarer mot det onde. Med andre ord: Korsfest den gamle natur, la den dø, og la det nye menneske stå opp med Kristus.

Gjør en stikkprøve: Åpne Bibelen på slump i brevene i NT. Gjør det noen ganger og les tilfeldig noen vers. Hvor ofte tales det om dette nye livet i Kristus?- -  Kanskje oppdager du som jeg  at det er et sentralt tema overalt!

I Romerne 6 - 8 fordyper Paulus seg  i å skildre veien til det nye livet i Kristus og nevner korsfestelsen av vårt gamle menneske. I Galaterbrevet vitner han at han er korsfestet med Kristus, han lever ikke lenger selv, men Kristus lever i ham. Gal 2, 20. Videre i samme brevet gjentar han: "De som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster." 5,24. Dernest roser han seg av Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for ham, og han for verden. 6,14.

Også Jesus taler om å bære sitt kors og følge Ham, om å miste sitt liv og finne det. Ordet om å være korsfestet med Kristus må ha noen praktisk betydning for oss i dag. Saltet har mistet sin kraft i dagens Laodikea-kristendom. Har det noe med fraværet av det praktiske korset  i våre liv å gjøre? Hva vil det si å være korsfestet med Ham?

Gå til innlegget

Noen tanker om troens vesen

Publisert over 11 år siden

Noen tenker at deres tro ikke er sterk nok og sammenligner seg selv med andre som gir inntrykk av å være sterke i troen, med den følge at deres tro kanskje svikter.

I noen kristne miljøer kan man få en slags prestasjonsangst når det gjelder tro. Man prøver å prestere tro, men ender opp i vantro og tvil. 

Jeg har erfaringer om å sirkle i slike tanker. Men jeg har funnet veien ut fra dem.

Troens kjerne er tillit. Du bør ikke spørre om du har tro, men om du har tillit. Stoler du på Gud? Smak på forskjellen mellom ordene tillit og tro. - -  Hvis du har tillit til Gud, da lener du deg på Ham. Objektet for din tillit er større enn deg. Tilliten har noe barnslig i seg. Når du stoler på Gud, da slipper du ansvaret, og du hviler. Hvis du prøver å tro, så kanskje tror du da på din egen tro. Da bærer du ansvaret for utgangen og dette ansvaret er tungt å bære, og du orker ikke i lengden. Men når du stoler på Gud, tar Han av din sak. Du vet ikke på hvilken måte og når Han svarer til deg, det er Hans sak. Du lærer å hvile i Ham og å vente på Ham. Ved denne prosessen får Gud gjort sin gjerning i deg.

Når du befatter deg med noen som stoler på Gud, så "smitter" tilliten. Hvis du omgås med en som presterer tro, blir du lett urolig.

En virksom tro er ikke  avhengig av størrelsen, men av den rette kvaliteten. Den er stor og sterk nok når den regner med Gud.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere