Arja Larsen

Alder: 68
  RSS

Om Arja

Jeg er finsk, og flyttet med familien til Norge i 1996. Pensjonist. Som 15-åring valgte jeg å si ja til Guds kall i mitt hjerte og tok imot Jesus Kristus som min Frelser. For meg er det viktig å lese og å forstå Bibelen i kontekster. På denne måten nærmer jeg meg for eksempel temaet likeverd mellom mann og kvinne. Jeg gjør meg mine refleksjoner om bibelsk likeverd på min blogg http://hanslike.blogspot.com Jeg er grublende og har alltid vært interessert i å dykke inn under overflaten og i å forske og å analysere. Det preger også min måte å lese Bibel. Velkommen på bibeldykk med meg på min blogg http://livsnaereord.blogspot.com

Følgere

Visdomsord av Søren Kirkegaard

Publisert rundt 11 år siden

"Om jag vill lyckas med att föra en människa mot ett bestämt mål, måste jag först finna henne där hon är, och börja just där.

Den som inte kan det lurar seg själv, när hon tror att hon kan hjälpa andra.

För att hjälpa någon måste jag visserligen förstå mer än vad han gör, men först och främst förstå det han förstår.

Om jag inte kan det, så hjälper det inte att jag kan och vet mera.

Vill jag ändå visa hur mycket jag kan, så beror det på at jag är fåfäng og högmodig, og egentligen vill bli beundrad av den andre istället för att hjälpa honom.

All äkta hjälpsamhet börjar med ödmjukhet inför den jag vill hjälpa, og därmed måste jag förstå, att detta med att hjälpa inte är att vilja härska, utan att vilja tjäna.

Kan jag inte detta, så kan jag heller inte hjälpa någon."

SØREN KIRKEGAARD

dansk filosof

Gå til innlegget

I Åpenbaringsboken formidler Johannes budskap fra Jesus til syv menigheter i Lilleasia. Jeg tar fram her budskapene til menighetene i Filadelfia og i Laodikea. Det står i Åp 3, 7-22, men jeg siterer her bare noen vers: 

”Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som åpner opp og ingen lukker igjen, og lukker igjen og ingen åpner opp: Jeg vet om gjerningene dine. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og du har… tatt vare på mitt ord om utholdenhet…”  

Menigheten i Laodikea fikk høre: ”Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken… vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken… Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham…”  

En gammel fabel forteller om haren og skilpadden som hadde løpekonkurranse. Haren var sikker på at han vinner, og tok det avslappet, kastet seg for å hvile ved veien, og sovnet. Mens han sov, vraltet skilpadden forbi ham og kom først i mål. Jeg synes at dette eventyret illustrerer på en treffende måte Filadelfia og Laodikea. Den overlegne haren var i sitt hovmod så bevisst over sin styrke og fart at han koplet av. Den i sine egne øyne fremragende, rike og flotte Laodikeamenigheten var lunken og kvalmende for Jesus. Men som den trege skilpadden med liten styrke vant konkurransen på grunn av sin utholdenhet, så viser Filadelfia at en menighet med liten styrke, men med stor avhengighet av Guds ord finner nåde hos Jesus.

Jesus har Davids nøkkel, og det er bare Han som har den. Å bruke nøkkelen er bundet til Guds rikes lovmessigheter. ”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” Han gir ikke nåde til den hovmodige elitemenigheten i Laodikea. Allikevel gir Han dem en mulighet, mens Han står kvalm for en lukket dør og banker. Han kunne ikke bruke nøkkelen der. Han ventet på ører som hører budskapet om omvendelse. 

I Filadelfia var det lydhøre ører. Der hadde de lyttet til Jesu ord og i sin ringhet tatt vare på Hans ord om utholdenhet og tålmodighet. Her møtte Jesus ikke hinder for å åpne døren. Menigheten var ikke selvtilstrekkelig, men avhengig av Jesus og Hans ord. 

Herren ”vekker meg morgen etter morgen. Han vekker mitt øre, så jeg skal høre som disipler hører. Herren Gud har åpnet mitt øre. Jeg var ikke gjenstridig og vendte meg ikke bort.” Jes 50, 4-5. Kanskje var Davids nøkkel nettopp et bilde om lydhøre ører. Lydhørhet gjorde det mulig for Jesus å åpne dører og gjennomføre sine planer. 

De syv menighetene fikk hver sitt spesielle budskap. Men hver av dem fikk også en felles formaning: ”Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!”

Kanskje  er noen av lesere  interessert i å studere nærmere på Laodikeamenigheten. Her er det en link til to høreverdige og severdige videoer om forførelser: http://www.bibelfokus.se/avfallet    

 

 

Gå til innlegget

Også følelsenes Herre

Publisert rundt 11 år siden

For mange år siden, som ganske ung, oppdaget jeg en klump i brystet. En måned seinere ble jeg operert, og klumpen viste seg å være godartet. Under denne måneden lærte jeg konkret en viktig sak: Følelsene kan lyve. Selv om det var ganske sannsynlig at svulsten var godartet, ble det bekreftet først ved operasjonen. Mine følelser førte meg opp og ned. Under prosessen kom jeg til en konklusjon: Svulsten kan ikke være både godartet og ondartet. Den ene av de to er løgn. Hvis svulsten er godartet, da er følelsene som drar meg nedover løgn og til ingen nytte. Hvorfor tro på et bedrag da? Hvorfor la løgnen trykke meg ned? Og hvis mine følelser er ”sanne”, vil ikke Gud være Herre også over dem?

I vanskelige livssituasjoner, når følelsene bruser, vil Gud gi oss sitt ord, som vi kan gripe, og Han har mange slike ord. ”Han har selv sagt: Jeg skal aldri forlate deg og aldri svikte deg. Derfor kan vi frimodig, tillitsfullt si: Herren er min hjelper. Jeg skal ikke frykte.” Hebr 13,5-6. ”Tillitsfullt” er en balansert følelsetilstand. Eller: ”Som dine dager er, skal din styrke være.” 5 Mos 33,25. Hvis dagen er tung, er kraften deretter. Kraften former seg etter følelsene, når vi griper Guds ord.

Djevelen igjen vil utnytte våre følelser for å lede oss i mørke. Da er lyset, Guds ord vår sikre hjelp. Vi bør lese det, gruble på det, huske hvem som har sagt det, gripe det, og det kommer til hjelp.

Paulus skriver: ”Vi er hardt trengt på alle kanter, men ikke knust. Vi er tvilrådige, men ikke i fortvilelse. Vi er forfulgt, men ikke forlatt, nedslått, men ikke ødelagt.” 2 Kor 4,8-9. Kanskje ville djevelen predike Paulus at han var knust, at han var i fortvilelse, at han var forlatt, at han var ødelagt. Paulus oppdaget løgnen og protesterte: Nei. Jeg skal ikke tro på et bedrag. Det var sant at forholdene var vanskelige, men tillit til Den Allmektige førte sinnet i balanse.

Det står i Hebreerbrevet om å søke tilflukt ved å gripe håpet som er et sikkert og fast anker for sjelen. Vi setter vårt håp til Gud ved å holde fast på Hans ord, og da velter sjelens, følelsenes stormer ikke oss.

 

 

    

Gå til innlegget

 I Matteus 25 kan vi lese Jesu lignelse om de kloke og uforstandige jomfruene. Problematikken dreier seg om reserveoljen. Skilnaden mellom de kloke og uforstandige var i det at de kloke hadde tatt med seg reserveolje, men de uforstandige hadde ikke gjort det. Når situasjonen tilspisser seg, sier de uforstandige til de kloke: "Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner."

 De kloke svarer: "Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv." Så sa altså dekloke. De hadde fått sin visdom noen steds ifra. De gav de uforstandige den samme formaningen som den vise kongen Salomo gir til oss: "Kjøp sannheten og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand!" Ordsp 23,23. De kloke hadde kjøpt deres olje, som var et tegn på deres visdom, og de visste at de ikke skal selge oljen sin.

 Kanskje stiller noen nå et spørsmål: Er det ikke meget egoistisk av de kloke å ikke dele? De har jo misforstått kjærligheten! - -

 Vi kan stille et annet spørsmål: Fins det situasjoner i kristenlivet, der det dreier seg om seg selv? - -

 Det står om den fortapte sønnen at han efter et liv i synden komtilsegselv. Paulus formaner: "Ransakdereselv!...  Prøvdereselv! Kjennerdereikkeselv, atJesusKristuser idere? 2 Kor13,5. Timoteus får formaninger: "Ginøyeaktpådegselv..."  og "Holddegselvren!" 1 Tim 4,16 og 5,22.

Efter at Jesus hadde fortalt denne lignelsen, oppsummerer han poenget: "Våkderfor!"- -  Ligner ikke poenget formaningene ovenfor? Det er vi selv som må våke over oss selv, ransake oss selv, prøve oss selv.

  Vi vet så godt hvordan de andre burde oppføre seg. Det er lett å finne feil i de andre. Den evnen har vi arvet. Jesus spør: "Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye?.. Ta først planken ut av ditt eget øye! Da skal du se klart så du kan ta flisen ut av din brors øye." Matt 7,3-5. Jesu eksempel om flisen og planken viser galskapen i det å fokusere på andres små feil i stedet for den enkle visdommen å samle oppmerksomheten om fjerningen av sin egen "planke" først. Det er klokt, vist og forstandig.  Å ransake meg selv.  Å prøve meg selv. I en slik situasjon gjelder det å se til at jeg har nok olje for meg selv.  Hvis jeg da bruker min olje omhyggelig for meg selv, kan den andre, mens min lampe lyser, kanskje se å ta selv ut sin egen flis. Kanskje skjønner han da at han mangler egen olje for sin lampe, og går og kjøper?

 Lignelsen forteller oss at det ikke var nok olje til å dele med andre. Vi må våke hver dag, og få ny olje hver dag på samme måte som enken i Sarepta fikk oppleve: Oljekaret ble ikke tørt selv om hun hadde bare litt olje i karet og brukte det hver dag. 1 Kong 17,16.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere