Arja Larsen

Alder: 68
  RSS

Om Arja

Jeg er finsk, og flyttet med familien til Norge i 1996. Pensjonist. Som 15-åring valgte jeg å si ja til Guds kall i mitt hjerte og tok imot Jesus Kristus som min Frelser. For meg er det viktig å lese og å forstå Bibelen i kontekster. På denne måten nærmer jeg meg for eksempel temaet likeverd mellom mann og kvinne. Jeg gjør meg mine refleksjoner om bibelsk likeverd på min blogg http://hanslike.blogspot.com Jeg er grublende og har alltid vært interessert i å dykke inn under overflaten og i å forske og å analysere. Det preger også min måte å lese Bibel. Velkommen på bibeldykk med meg på min blogg http://livsnaereord.blogspot.com

Følgere

Undergraver et analytisk tankesett min tro?

Publisert over 9 år siden

Det er et utrolig (r)evolusjonært mirakel at vi har et fungerende tankeapparat. For meg er det en logisk og fornuftig konklusjon at Skaperen har utrustet oss med dette tankesystemet. En slik tanke er ikke i konflikt med noen av mine hjernehalvdeler.

På tråden "Guds moral" henviser Hans-Petter Halvorsen til en undersøkelse som viser at "analytisk tenkning leder til ateisme". Han siterer ifra Sciencemag.org følgende:

"Vitenskapelig interesse for det kognitive fundamentet for religiøs tro har vokst de siste årene. Men til dags dato har lite eksperimentell forskning fokusert på de kognitive prosesser som kan fremme ateisme. De foreliggende studier er representert ved en type forsøk som søker å teste hypotesen om at analytisk tenkning fremmer ateisme. Individuelle forskjeller i tendensen til å være i stand til å avsløre åpenbart feilaktige resonnementer viste seg å være assosiert med ateisme. Fire tilleggseksperimenter ga ytterligere bevis for årsakssammenheng; de viste at mer subtile sammenhenger som er kjent for å utløse analytisk tenkning også fremmet avvisning av religion. Sammen gir disse studiene indikasjoner for at analytisk tenkning er en faktor (formodentlig blant flere) som fremmer ateisme. Selv om disse funnene ikke sier noe direkte om den iboende rasjonalitet, verdi eller sannhet når det gjelder religiøse tro, belyser den de kognitive faktorer som kan påvirke slike vurderinger. "

Dagen  skriver på sin nettside om samme undersøkelse:

"Studien er utført ved University og British Columbia og belyser spørsmålet om et analytisk tankesett undergraver religiøs tro. Undersøkelsen bygger på tidligere studier som tyder på at troen er forankret i den intuitive delen av menneskets tankessystem.

Mennesket har «to deler» i hjernen, den intuitive delen er den delen mennesker bruker når de tar beslutninger basert på instinktet. Den andre delen av menneskets tankessystem fokuserer mer på fornuft og rasjonalitet når hjernen behandler informasjon. Systemene jobber hovedsaklig parallelt, men den rasjonelle tenkningen kan overstyre intuisjonen."

*  *  *

Det er mange spontane og intuitive tanker slike undersøkelser vekker, men samtidig blir analytikeren i meg aktivisert. Nei, jeg er ikke på vei imot ateisme, men jeg ble inspirert til å forske hva Bibelen sier om dette. Jeg er klart bevisst på at min analytiske tenkning ikke er profesjonell, men jeg mener at også min fornuftige og rasjonelle hjernehalvdel har en styrke som min tro ikke har ødelagt og som ikke har ødelagt min tro, men som har hjelpt meg å stille spørsmål også angående min tro og andres tro og hva troen er basert på. Så lenge jeg får fornuftige svar, selv om de ikke er vitenskapelig dokumentert, men peker imot en fornuftig sannsynlighet, endres ikke min retning. Jeg liker å analysere og vurdere, men samtidig når jeg spalter, prøver jeg å tenke helhetlig og ha oversikten. Noen manglende biter i puslespillet forstyrrer ikke min tro hvis jeg samtidig ser konturene på bildet. Men hvis bildet mister sine konturer, da kan det bli kaotisk.

 Det er et utrolig (r)evolusjonært mirakel at vi har et fungerende tankeapparat. For meg er det en logisk og fornuftig konklusjon at Skaperen har utrustet oss med dette tankesystemet. En slik enkel tanke er ikke i konflikt med noen av mine hjernehalvdeler.

Jeg mener det er haltende og ensidig å fokusere på den ene halvdelen som en pålitelig veileder til svar på livets spørsmål. Er det ikke mest hensiktsmessig å bruke og utvikle  begge hjernehalvdeler også når vi søker etter livets sannheter og løser dets gåter? Som to øyne hjelper oss å se tredimensjonalt, må det være rasjonelt, riktig og fornuftig å sanse også livet i sin lengde og bredde og dybde. Når jeg ble mor fikk jeg intuitive evner, (morskjærlighet) som jeg trengte med mine små barn. I mitt arbeid som hjelpepleier er det viktig å kunne sanse intuitivt samtidig som man har god bruk for sin medisinske kunnskap. Medmenneskelige relasjoner kan ødelegges av harde fakta hvis intuitiv forståelse og empati ikke fungerer. Jeg mener at intuitiv tanke kan like mye lede til viktige faktaer som analytisk tankemåte. Begge kan også bedra oss. Det er ikke spørsmål om hvilken tankemåte er bedre og sannere, men at vi lærer å skille mellom bedragerske analyser og forførende intuisjoner.

Det er lett å bedømme tidligere tiders sterkere religiøse forankring som mangel på kunnskap og som overtro hvis man enøyet betrakter verden gjennom sine vitenskapelige briller. Kan det tenkes at der religiøse opplevelser erfares og respekteres, der har man fått øye på virkelighetens dybder? Og at den kunnskapen i dag er en mangelvare? Samtidig kan religionen også lede vill hvis man enøyet bruker det øye som sanser dybden og forkaster  den rasjonelle tanken.

Dette er noen av mine tanker som "ettertanke" av Hans-Petter Halvorsens konklusjon om at analytisk tenkning leder til ateisme. Jeg fortsetter med et innlegg til der jeg tar fram Bibelens tanker om emnet.

Gå til innlegget

Bør vi forvente en vitenskapelig presisjon av bibelspråket når vi i dag fortsatt bruker, og jeg antar at også svorne ateister bruker uvitenskapelige begrep som soloppgang og hjerteforelskelse?

Som kristen er jeg en forkjemper for det som er sant. Det kommer enklest fram i det at jeg søker å snakke sant ut fra et oppriktig hjerte. Hvis jeg sier at jeg er en forkjemper for Jesus som sannheten og samtidig synes at jeg kan lyve eller forsvare min tro med løgn, da kjemper jeg ikke for sannheten.

Debatter på VD har bekreftet for meg at for ateister er Bibelen en gammel bok, hvis sannhetsgehalt er betenkelig og hvis verdi likestilles med andre gamle bøker. Å stå for Bibelen som for sannheten er absurd for dem midt i det at vi i dag vet bedre og vitenskapen viser at Bibelens framstillinger er tvilsomme eller feilaktige.

Nå er jeg ikke innviet i vitenskapens konklusjoner, men jeg legger merke til at de bibelforkjempere som vet en del, står på kollisjonkurs med ateister. Som tilskuer noterer jeg at vitenskapelige sannheter kan også forandres når man får mer kunnskap. Jeg har fått en fornemmelse at ikke heller  vitenskapen er ren for sjarlataner. Men jeg aksepterer vitenskapelige sannheter som virkelig er sanne. Konflikter oppstår fordi Gud ikke har noen plass i vitenskapen mens i Bibelen er han midtpunktet og den fremste. Vitenskapens framstilling er for meg som et barn som ikke har far og ikke tror at han har far fordi han aldrig har sett eller kjent ham. Altså ser jeg det så at vitenskapen mangler det som er vesentlig for alt liv mens Bibelen enkelt framstiller livet, barnet med opphav i Skaperen.

Jeg har et par eksempler på hvor "feil" Bibelen kan ta: Bibelen taler om soloppgang og solnedgang. Men det stemmer ikke med vitenskapelig virkelighet. Solen går ikke opp eller ned i forhold til jordkloden. Vi vet med sikkerhet at jordkloden roterer rundt sin egen aksel. Eller at Bibelen taler om tankevirksomhet som kommer fra hjertet. Vi vet bedre at det er hjernen som styrer tankene. Jeg spør: Bør vi forvente en vitenskapelig presisjon av bibelspråket når vi i dag fortsatt bruker, og jeg antar at også  svorne ateister bruker uvitenskapelige begrep som soloppgang og hjerteforelskelse?

 Med disse enkle eksempler vil jeg utvide synsvinkel i møte med den tykke svarte boken. Jeg ser det som en selvfølge at vi må leve oss inn i datidens livsvilkår, tradisjoner, verdensbilde og  tankemåte mens vi leser teksten uten å kreve at Gud i sin allvitenhet måtte ha gjort korrigeringer. I utgangspunktet hadde han gitt mennesker råderetten i sitt skaperverk, og for meg virker det som om han ville også styrke det menneskelige midt i det at han formidlet sitt skvære budskap, sin lov og sitt evangelium for mennesker. Det virker som om han ikke ville ta bort eller blande seg inn i det menneskelige, men at han ville gjennomsyre det med sin vilje og ånd. Jeg fornemmer en plan bak de prinsipper og den måte Gud betrodde sine åpenbaringer og sitt frelsesbudskap til mennesker og at det menneskelige så sterkt preger budskapet. Midt i dette menneskelige sporer jeg det guddommelige, majestetiske, myndige, allvitende, Guds vilje og ledelse.

Jeg liker å sammenligne Bibelen med et arkeologisk funn. Når et fornminne oppdages, blir området isolert og det er ikke lov for uvedkommende  å virke der. Oldsaker behandles med stor forsiktighet og hvis man finner en oldsak så skal man ikke vaske den men ta den som den er til en ekspert. Jeg ser at bibelklenodiet har en del jord, menneskelig, datidens rundt seg. Jeg ser det blir gravd opp fra jord og leir. Jeg øiner den enorme verdien i budskapet og derfor vil jeg verne også den verdiløse leiren og molda og steinene som finnes på området rundt. Jeg vil behandle hele området med respekt.

Det er viktig at Bibelen forstås i sin menneskelige kontekst, historie og tankemåte. Men det er en katastrofe hvis man lar molda og leiret avgjøre verdien av funnet. Man sammenligner det skitne gullkaret med sin fine vase i stua og kaster bort karet. I denne sammenheng har Jesus noe å si til oss:

"Himlenes rike er som en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og siden gjemte. Og i glede over den går han bort og selger alt han har og kjøper åkeren." (Matt 13:44)

Gå til innlegget

Jesu møte med kvinner

Publisert nesten 10 år siden

Selv om fortellingene om Jesu møte med kvinner er enkle, formidler de mange følelser og Jesu kjærlighet for den enkelte. "Datter!" "Maria!" uttalt av Jesus må ha satt vedkommendes hjerter i brann for resten av livet.

Jesu tolkning av Det gamle testamente gikk inn i kjernen av Guds vilje og ord. Når Jesus refererer til ordet  "De to skal være et kjød", så etter min forståelse avskaffer han da flerkoneriet, som var en samfunnsordning i Det gamle testamentes tid, ikke bare hos israelene, men også hos andre folk. Jeg aner at også bak forbudet mot skilsmisse var Jesu tanker hos den svakere part i ekteskapet. I Malaki 3,16 står det at Gud hater skilsmisse og at mannen ikke skal være utro mot sin ungdoms hustru. Jesus kom for å sette undertrykte i frihet. Jesus hadde ikke en politisk oppgave med sammfunnsreformer. Han ville endre hjerteholdninger. Han forkynte for kjærlighet og mot maktmissbruk. Vi har all grunn til å anta at tilhøreres hustruer fikk det bedre, hvis de tok til hjertet det Jesus sa.

Jeg gleder meg når jeg leser om Jesu møte med kvinner. I boken "Bibelens kvinnesyn" beskriver  Turid Polfus Smith levende, hvordan en krumbøyd kvinne, "en Abrahams datter" ble helbredet av Jesus i en synagoge der Jesus underviste. Kvinnene fikk ikke lov å komme foran i synagogen, men Jesus brydde seg ikke om det mens han kalte henne til seg. Denne kvinnen begynte tilmed å prise Gud foran i synagogen etter at Jesus hadde helbredet henne. Det likte ikke fariseerne. For dem var en kvinnes stemme "skitten nakenhet". (Talmud). Luk 13,10-17.

En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år ble også helbredet av Jesus. Jesus ville ikke heller skjule henne eller hennes vitnesbyrd, som hun framla foran folket. Luk 8, 43-48. Jesus samtalte lenge med en samaritansk kvinne hvems syndeliv han avslørte, og hun gikk og forkynte om ham etterpå. Og det var kvinner som var første vitner til Jesu oppstandelse. Jesus selv befalte Maria Magdalena  å gå og forkynne om oppstandelsen til de mannlige disiplene.

Selv om fortellingene om Jesu møte med kvinner er enkle, formidler de mange følelser og Jesu kjærlighet for den enkelte. "Datter!" "Maria!" uttalt av Jesus må ha  satt vedkommendes hjerter i brann for resten av livet.

Publisert også på bloggen  http://hanslike.blogspot.com/

Gå til innlegget

Oppstandelsetro

Publisert over 10 år siden

Jeg googlet Jesu død og Jesu oppstandelse for å sammenligne prosentforholdet i å skrive om disse hendelsene på internett. Jeg oppdaget at "Jesu Kristi død" gav 414 000 resultater, mens "Jesu Kristi oppstandelse" ble nevnt 23 ooo ganger. På engelsk gav "død" 72,6 miljoner, og "oppstandelse" 2,4 miljoner resultater. Jeg søkte med forskjellige kombinasjoner, og fikk alltid betydelig flere resultater for "død" enn for "oppstandelse".

Er dette forholdet ikke representativt også i dagens forkynnelse? Prekes Jesu død over ti ganger mer enn Jesu oppstandelse i kristnes sammenkomster? I motsetning til dette formidler  Det nye testamente et oppstandelses evangelium. Det er oppstandelse apostlene forkynte. Det dreide seg om troen på oppstandelsen. Fokuset var hele tiden der, ikke i Jesu død for oss. Det er oppstandelsen, den oppstandne Kristus, som skal forme og forvandle oss og som skal komme tilbake og hente dem som hører Ham til.

Jeg mener at den riktige balansen i forkynnelsen må erverves på nytt. Vi må ha en levende tro på Kristi oppstandelse og formidle denne troen. Det er oppstandelsen som er de gode nyheter. Det var Kristi oppstandelse som gav kraften til de første kristne til å holde ut i prøvelser og motgang og forfølgelser. Oppstandelsen var ånden i deres tro.

Peter formidler oss et bilde om oppstandelsetroende: "Selv om dere ikke har sett Ham, elsker dere Ham. Selv om dere nå ikke ser Ham, tror dere likevel på Ham. Dere fryder dere med en usigelig  glede full av herlighet..." 1 Pet 1,8.

Oppstandelsen gir oss framtidshåp. Troen kommer av det vi hører av Guds ord.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere