Arja Larsen

Alder: 68
  RSS

Om Arja

Jeg er finsk, og flyttet med familien til Norge i 1996. Pensjonist. Som 15-åring valgte jeg å si ja til Guds kall i mitt hjerte og tok imot Jesus Kristus som min Frelser. For meg er det viktig å lese og å forstå Bibelen i kontekster. På denne måten nærmer jeg meg for eksempel temaet likeverd mellom mann og kvinne. Jeg gjør meg mine refleksjoner om bibelsk likeverd på min blogg http://hanslike.blogspot.com Jeg er grublende og har alltid vært interessert i å dykke inn under overflaten og i å forske og å analysere. Det preger også min måte å lese Bibel. Velkommen på bibeldykk med meg på min blogg http://livsnaereord.blogspot.com

Følgere

Hvor pålitelige er vitenskapelige metoder?

Publisert over 8 år siden

På grunn av at jeg er en aktiv mosjonist, følger jeg nøye med værmeldinger. Når jeg åpner internett, kommer jeg alltid først til forsiden av yr.no. Det forbløffer meg at meteorologi, en modern og avansert vitenskap, kan gi så mye feilmeldinger. Jeg forstår nok at det ikke alltid er enkelt å spå været i våre ustabile tider. Men når værmeldingen såpass ofte feiler, også når det gjelder  været om noen timer, blir jeg betenksom.

I samme åndedrag vil jeg uttrykke min frustrasjon over moderne vitenskapelige digitale måleapparater. Først forventer man i denne høyteknologiens tid at man får nøyaktige og riktige resultater av målinger. Apparatene er jo utrustet for å vise nøyaktighet. På min  jobb anbefales det at vi måler blodtrykket tre ganger etter hverandre med en digital blodtrykksmåler, og tar gjennomsnittet som resultat. En digital vekt kan også gi forskjellige svar.

Hvis en vitenskap, som retter seg mot noen timer i framtiden med et avansert hjelpeapparat, så ofte mislykkes, og hvis apparater som er konstruert til å gi eksakte svar, lyver, hvor mye kan man stole på det apparatet og de metoder som forsker liv og omstendigheter for tusener eller for miljoner av år siden? Kan det også være faktorer som vi ikke vet om, som virker på forskningen så at den kan konkludere feilaktig? Eller tidligere feilaktige "fakta" står i veien for ny kunnskap? Finnes det ærlighet nok til å innrømme feil eller medgi at systemet kan feile? Kan det av og til helt enkelt dreie seg om en hovmodig holdning til forskningssystemets og teknologiens fortreffelighet? Finnes det noen statistikk om feilaktig vitenskapelig "fakta" og årsaker dertil, som i ettertiden er blitt kastet i søppel?

Gå til innlegget

Bibelens argumentasjon mot avguder burde være troverdig også for dagens mennesker. Den enkle begrunnelsen mot eksistensen av andre guder er at de er bilder og statuer laget av mennesker.

 Når man snakker om forskjellige religioner, bruker man ofte begrepet tro, og i den mening at alle religioner dreier seg om det usynlige, og om å tro på den hinsides verden, og på eksistens av en gud eller guder.

Likevel reagerer jeg ofte på at det nevnes tro når man omtaler religioner, fordi det er bare kristendommen som har troen i sin dybde, som en vesentlig og sentral betingelse og praksis, og som skiller den totalt fra de andre religionene. Det vesentlige i andre religioner er det stikk motsatte enn i kristendommen.

Overalt i verden dreier den religiøse praksisen om å blidgjøre gud eller guder med forskjellige ofringer og gjerninger. Dette har vært kjernen i utøvelsen av religioner i alle tider. For eks i islam er det fem søyler: trosbekjennelsen, bønn, fasten, pilegrimsreisen til Mekka og velferdsskatt som må til for å oppnå frelse. Den sikreste veien til paradiset er å lide martyrium i jihad.

 Hvis frelsen kommer av gjerninger, da er noen mennesker mer privilegierte enn andre til å fortjene frelsen. Kristendommen har en avgjørende forskjellig og rettferdig vei til frelse, som er lik for alle mennesker. Den er enkel, og ingen er i utgangspunktet mer privilegiert, bedre eller frommere enn andre i å nå frelsen. Alle har samme startsted foran Gud. Forteller det ikke noe stort og enestående om Den Guden som har bestemt en slik rettferdig frelsesmulighet for alle mennesker?

De fleste av oss kjenner Joh 3:16 som presenterer denne enkle frelsesveien slik:

"For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Enborne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

I sammenhengen henvises det til en episode på Israelfolkets ørkenvandring, når folket var omgitt av drepende giftslanger. Guds råd til Moses var: "Lag deg en giftslange og sett den på en stang! Hver den som er bitt og ser på den, skal leve." 4 Mos 21:4-9.

Dette er også en profeti om Jesus, et bilde som forteller om frelsens enkelhet i Jesus Kristus. Et hjertesukk, et blikk på Den Korsfestede er nok til å blidgjøre Gud. Rike og fattige, slaver og frie, mann og kvinne, gammel og ung, alle er likestilt foran korsets budskap:  Tro på Herren Jesus Kristus, så blir du frelst.

Mennesket selv søker mange kunster, så det kan være en besværlig vei å gå inntil man  kommer til dette sukket, hjertebønnen, og å få festet blikket på Frelseren. Det ligger dypt i et menneske å ville gjøre noe for å finne nåde hos Gud. Men i sitt vesen er frelsen enkel.

 Det blir stilt spørsmål om hvordan nettopp Bibelens stammegud Jahve av alle tusener av guder kan være den  eneste rette. Ovanfor har jeg argumentert for hvordan det kristne budskapet skiller seg fra andre i det at Gud selv kom ned for å frelse mennesker mens religioner krever at mennesker skal streve for å komme opp til Ham. 

Bibelens argumentasjon mot avguder burde være troverdig også for dagens mennesker. Den enkle begrunnelsen mot eksistensen av andre guder er at de er bilder og statuer laget av mennesker. Å eliminere dem burde uten videre være "tillatt" for kristne uten et spørsmål om den riktige guden blandt tusener.

Når alle avgudsbilder er eliminert, blir det ikke så mange guder igjen. Bibelens Gud skiller seg fra avguder i alt, ved Sin vesen, Sitt budskap, og Sine gjerninger. Han har gitt oss en samling av skriftlige dokumenter om Sin eksistens og om Sin frelsesplan. Dokumentasjonen er skrevet ned av mange øyenvitner. Formidlingen av vitnesbyrdet er bevisst gitt for mennesker som så, hørte og erfarte. Øyenvitnenes gledesbudskap om Den oppstandne Jesus Kristus har vist seg å være i stand til å forandre utallige menneskeliv.

Gå til innlegget

Hurra for norske fjell!

Publisert nesten 9 år siden

Noen nordmenn som har besøkt mitt hjemland Finland har fortalt om inntrykket de fikk: Det er så mye skog der, lange veier gjennom uendelige granskoger.

Nå på våren oppdaget jeg at også Norge har mye skog, de er bare litt lenger bort fra veiene og høyere opp. Jeg har bodd i flere år her omringet av fjell, men det var først i våres jeg oppdaget  fjellstiene og besøkte første gang topper rundt dalen.

Det ble en sommer utenom det vanlige. Jeg forelsket meg i å vandre på fjell. Riktignok er jeg ikke den typen som går sakte og suger til seg alle inntrykkene fra naturen. Jeg liker å sette meg mål, å gå raskt, å kjenne at pusten øker og pulsen stiger. Ofte er det ikke så mye en kan se annet enn stien, den må man holde øye med for å ikke falle. Men likevel ble jeg mange sanseinntrykk rikere.

Det var et voldsomt styrtregn på min hjemtrakt på sommeren. Etterpå på vandringen ble jeg imponert over hvordan det nedover fossende vannet hadde kostet stiene rene og samlet rusket pent i små hauger ved stien og noen ganger ned på stien i en dunge. Naturkreftene hadde også samlet steiner i hauger og gravd stedvis grøfter, noen nærmere to meter dype. Jeg ble vitne til totalt ødelagte skogsveier, som blottet massive steiner og klipper etter at vannmassene hadde revet veien med seg.

Jeg liker å vandre aleine, i egen tempo. Det var mange gode og stille stunder når jeg hadde nått toppen og satte meg ned og nøt kaffe og nista og beundret landskapet. Fra flere topper ka man se utsikten over hjemdalen fra forskjellige vinkler. Som regel brukte jeg noen minutter for å lese salmer. Davids tanker og bønner ble levende fordi også hans erfaringer ofte var knyttet til fjell og naturen.

Mange ganger møtte jeg frykten. Tenk om jeg støter på en aggressiv elgku og står mellom henne og hennes kalv! Bjørner rører seg neppe her, men tenk om.. Men en bønn til Skaperen stilnet hjertet og jeg kunne frimodig fortsette ferden. Jeg forstod også at dyrene i skogen har respekt over et menneske og vil helst gjemme seg og at de har allerede som regel oppdaget meg før jeg kommer i nærheten av dem.

Kjennskap til flåtten ble også etablert, men først etterpå hjemme på badet. Jeg fikk skikkelig nærkontakt med det vesle uhyret når jeg strevet for å vri blodsugeren løs. Første oppdagelsen var ubehagelig og noe følelsesladd, men følgende ganger møtte jeg dem mer avslappet.

Nå har jeg opplevd norske fjell med bratte og slake stigninger, våte, glatte og tørre stier, myrer, klipper og steiner, ris og gress, bekker og fosser. Ofte i rask tempo, men også stoppende ved gode bærplasser og plukkende hva skogen har hatt å gi meg. Under et halvt års tid har jeg vandret hundrevis av kilometer og fått  nye dimensjoner i livet.

Gå til innlegget

Er forelskelse kjærlighet?

Publisert nesten 9 år siden

Har du noen gang tenkt på at en forelskelse egentlig, i bunn og grunn, er mer eller mindre egoisme? Den er riktignok av våre naturlige følelser, som Gud har gitt oss og som har sin oppgave som en hjelpemiddel i å finne en ektefelle. Noen, kanskje mange, trekker den falske slutningen at når forelskelsen tar slutt, da er kjærligheten slutt og da er det tid å finne en ny partner. 

Vi kan studere forelskelsen ved å sammenligne den med en naturlig oppførsel av en liten baby. Spedbarnet  uttrykker ofte sine behov med å gråte og å skrike. Det er viktig at babyen kan meddele til omverdenen om sin sult og tørst og ubehag. Men når babyen vokser, lærer han andre uttrykksmåter. Skrikingen minker og han begynner å bruke ord. Hvis et større barn alltid gråter, når han er sulten, er det noen feil i utviklingen. Gråten er nødvendig og riktig i begynnelsen, men med tiden forsvinner det primitive mer og mer og erstattes med  mer hensiktsmessige framgangsmåter.

Forelskelsen er kjærlighetens primitive begynnelse. Men hvis et forelsket menneske tror at de samme følelsene skal og bør vedvare uforandret, eller at når de minker eller tar slutt, da er det tid å begynne med en ny jakt, da forblir det mennesket i sin primitive tilstand og utvikles ikke  og blir ikke kjent med den virkelige kjærligheten. Allikevel er dette lavtstående mønstret i vidt bruk i dag. "Kjærligheten" tar slutt og da dreier det seg om å finne en ny kjæreste eller ektefelle.

Allerede ved forelskelsen kan og bør dens kjærlighetsinnhold prøves og utvikles. Når Bibelen taler om kjærligheten, så handler det først og fremst om viljestyrte tanker og gjerninger. I første Tessalonikerbrevet 4:4-5 står det om å vinne sin egen make i helligelse og ære, ikke i lystens brynde. Dette er stort sett ikke i bruk i dag. Forelskelsen gies fullmakt, og altfor ofte overdrives og boltres det uten hemninger i den primitive egoismen. Noen overdriver så mye at de praktisk talt mister evnen til en naturlig forelskelse. De mister følelsene pga begærets makt.

Guds vilje er altså at hver og en vinner sin egen make i helligelse og ære. Målet er å finne en ektefelle for resten av livet.  Det bør hver kristen ungdom etterstrebe. Da får kjærligheten lov å utvikle seg  midt i forelskelsen og sterke følelser. Derfor har vi forlovelsetid. I verden har den mistet sin renhet og ekthet og kjærlighet. Den er blitt til et skal uten noen innhold. Men  unge mennesker som vil vinne sin egen make i helligelse og ære, vet om grenser, vet om å være avholdende, om å respektere hverandre. Dette kommer nok aldrig på moten, men en kristen  skal ikke heller leve etter tidsånden men etter Den Hellige Ånd. Og hvis kursen har vært feil, så er det mulighet til å omvende seg og å få sin synd tilgitt og livet gjenopprettet av Frelseren.

I ekteskapet blir kjærligheten prøvd på langs og på tvers, i dybde og i høyde. Det fins mange herlige bibelord som hjelper oss å rette våre liv etter kjærligheten. Den kan bestå og den kan tilta. Mange primitive være- og kommunikasjonsmåter  avtar og forsvinner, når kjærligheten seirer. Den som arbeider med å bygge i kjærlighet, hans livsverk skal bestå.

Publisert også på bloggen  http://livsnaereord.blogspot.com/

Gå til innlegget

Dette er fortsettelsen av mitt innlegg "Undergraver et analytisk tankesett troen?"

Forskningen viser at troen er festet i den intuitive delen av menneskets tankesystem. Det leder meg å tenke på Jesu ord i Matt 11:25-26:

"Jeg takker Deg, Far, himmelens og jordens Herre, at Du har skjult dette for vise og kloke og åpenbart det for umyndige.

Ja, Far, for slik var det velbehagelig for Deg."

Jesus sier også at hvis man ikke omvender seg og blir som barn, skal man ikke komme inn i himlenes rike. Matt 18:3.

Altså konkluderer Jesus det samme som moderne studier peker på. Mottakerapparatet for det åndelige ligger i det barnlige, enkle, umiddelbare. Også Paulus skriver:

"Siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap." 1 Kor 1:21.

Disse versene sier også tydelig, at Gud skjuler, at Han har bestemt seg for å dekke sin frelse for vise og kloke. Altså er døren stengt for en gudsfornekter som er bundet til sin rasjonalisme. Den eneste muligheten er å komme ned fra sine rasjonelle og forstandige høyder. Det er en sinnesforandring som må til for å få tak i det åndelige. Man kan si at forskningsresultatet om sammenhengen mellom analytisk, rasjonell tenkning og ateisme er for lenge siden publisert også i Bibelen! - - Analytisk tenkning leder til ateisme. -

Men Bibelen taler også om nødvendigheten av rasjonell tenkning i forhold til egen tro og forskjellige tankestrømninger. Dessverre har mange kristne tilegnet seg bruken av blind tro, som ikke ser eller hører eller vurderer eller undersøker. Denne tro er ofte bundet til karismatiske opplevelser. Formidlere av den er ikke så sjelden sterke ledere som maler sin egen kake, men skjuler det hele i hallelujaer. Jesus og apostlene uttrykker tydelig at vi bør undersøke, granske, prøve, vare på vakt, så at vi ikke blir forført. I en slik sammenheng sier Jesus:

"Tro det ikke!" Matt 24:26.

Også Johannes advarer: "Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden." 1 Joh 4:1. Det er interessant i vår sammenheng å se på begrepet "ånd": Her advares det mot falske intuitive og åndelige åpenbaringer og tanker.

Det står også om den sunne læren, formaninger til å være sunne i  tale, tro, i kjærlighet og i tålmodighet. Tit 2. Også her bør man bruke  sine rasjonelle evner for å gjøre riktige analyser for sin egen del og andres.

Noen mener at ordet "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand" indikerer til blind tro og at forstand skal kuttes ut. Men Gud har skapt oss med forstand, så det er ment til å brukes, men den skal ikke stå aleine som vår veiviser. Man skal ikke lene på den.

I Salme 53:1 står det om gudsfornektelse: "Dåren sier i sitt hjerte: "Det er ingen Gud." Naturen  taler sitt sterke språk om at det finnes En Hjerne bak alt det synlige. Ved å fornekte dette tror man ikke på det man ser. Hvordan skal man kunne da tro og få tak i det åndelige som man ikke ser?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere