Arja Larsen

Alder: 68
  RSS

Om Arja

Jeg er finsk, og flyttet med familien til Norge i 1996. Pensjonist. Som 15-åring valgte jeg å si ja til Guds kall i mitt hjerte og tok imot Jesus Kristus som min Frelser. For meg er det viktig å lese og å forstå Bibelen i kontekster. På denne måten nærmer jeg meg for eksempel temaet likeverd mellom mann og kvinne. Jeg gjør meg mine refleksjoner om bibelsk likeverd på min blogg http://hanslike.blogspot.com Jeg er grublende og har alltid vært interessert i å dykke inn under overflaten og i å forske og å analysere. Det preger også min måte å lese Bibel. Velkommen på bibeldykk med meg på min blogg http://livsnaereord.blogspot.com

Følgere

Han skal råde over henne, 1 Mos 3,16

Publisert over 11 år siden

I 1 Mosebok 3,16-19 står det om følgene av syndefallet for menneskene: "Til kvinnen sa Han:"Jeg skal gjøre din smerte overmåte stor, i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg." Til Adam sa Han: "Fordi du fulgte din hustrus røst og åt av treet som jeg gav deg et bud om og sa: "Du skal ikke ete av det", så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du ete av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den frambære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

"Han skal råde over deg." Jeg spør om dette sitatet er tolket i en uriktig kontekst og har skapt en lære, som er blitt skjebnesvanger for menneskeheten? Døden var straffen for syndefallet. Hard arbeid for mannen og smerten ved fødsler for kvinnen var andre konsekvenser. Men av noen årsak tolkes teksten så at kvinnen får enda en ekstra straff: Mannen skal råde over henne. Læren om hans makt over henne har gjennom århundrer festet seg med sterke røtter i den kristne tankegang. Til og med kristne som sterkt står for likeverd mellom kjønnene tar denne uttalelsen ut fra sin sammenheng og klarer hermed ikke å se, hva som faktisk står her, mener jeg. Som oftest poengteres det da at disse ord er en profeti om faktiske kommende tilstander.

Vi må bruke tre nøkler for å komme inn i meningen med dette sitatet. To av disse er tilgjengelig for alle lesere: helheten og enkelheten. For meg åpnet teksten seg, da jeg fikk kunnskap om den tredje nøkkelen, det hebraiske ordet "teshuqa" i sitatet "din lyst skal stå til din mann". Kort sagt betyr ordet "lyst" også "makt". "Din lyst, din makt skal stå til din mann." Jeg tenker at "kvinnens lyst og makt" og "mannen skal råde over henne" tilhører i ett og samme bilde i puslespillet, som ikke har med straffen å gjøre, men som allikevel forklarer helheten.

Vi går tilbake til Eva når hun hører at hennes barnefødsler skal bli forbundet med smerte. En logisk tanke for en kvinne kan da være: Da vil jeg ikke ha barn! Finsk oversettelse sier: "Med smerte skal du føde barn. Likevel skal din lyst stå til din mann." Hennes lyst til sin mann ble bestemt større enn hennes redsel for smerte. Gud hadde jo sagt tidligere: "Vær fruktbare, bli mange!" 1 Mos 1,28. Som oftest tolker man at denne lyst, som betyr også makt, er erotisk.

Det er ikke bare kvinnen som har erotisk lyst til mannen, men Gud hadde bestemt den erotiske tiltrekningen gjensidig mellom kjønnene. Dette har alltid vært en kjensgjerning, og jeg mener at "han skal råde over deg" henviser til mannens erotiske makt til kvinnen. Brukes det ikke her forskjellige uttrykk for å nyansere forskjeller mellom feminin og maskulin seksualitet? Hos kvinnen har den psykiske forbindelsen med mannen forrang, mens hos mannen er seksualiteten preget av trangen til det fysiske først og fremst. I negativ og tilspisset betydning kan vi beskrive kvinnens seksuelle makt med ordet forførelse, og mannens med voldtekt. Hvis vi sammenligner disse begrepene med vår tekst, merker vi tydelig slektskap! Salomos høysang beskriver erotiske følelser slik:"Kjærligheten er sterk som døden, dens nidkjærhet er hard som dødsriket." 8,6. Var det ikke denne makten som Gud hadde gitt til Adam og Eva?


I 1 Kor 7 gir Paulus veiledning om ekteskapet. Det står noe interessant i vers 4: "Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men ektemannen rår over det. Og på samme måte rår heller ikke ektemannen over sitt eget legeme, men hustruen rår over det." Spesielle ord av en mann som hadde nådegaven å være ugift og som levde i et patriarkalsk samfunn. Her likestilles ektefellene i det ekteskapelige samliv. Mine tanker ledes til 1 Mos 3,16! Din lyst, makt skal stå til din mann, men han skal råde over deg. Kanskje hentet Paulus inspirasjon til sitt råd fra dette verset?

Jeg går tilbake til sammensetningen av vår tekst. Her brukes det poetisk tankerim, som er karakteristisk for mange tekster i Det gamle testamente. Man gjentar den samme tanken med ulikt valg av ord og eventuelt tilføyer noe nytt. Om kvinnens smerter står det to ganger, og om mannens straff står den samme tanken gjentatt flere ganger. Når vi forstår at ordet "lyst" i vers 16 betyr også "makt", merker vi bruk av tankerim også her. Tanken om makt er gjentatt.  Stadfester Bibelens skrivestil tanken om gjensidig makt?

Disse er mine personlige tanker om teksten. Jeg har ikke oppdaget noen andre å ha lagt fram denne oppfatningen. Derfor er jeg spent om noen andre ser enkelheten i min "løsning", eller om noen har argumenter mot min framstilling. Jeg setter stor pris på hvis noen som har kjennskap til den hebraiske teksten kan uttale seg.

Gå til innlegget

Kan kvinnen lære i menigheten?

Publisert over 11 år siden

Vår tids konservative kvinnesyn, når det gjelder kvinnens tjeneste som lærer i menigheten, støtter seg blant annet på 1 Tim 2,11-15. "En kvinne skal la seg lære i stillhet i all underordning. En kvinne tillater jeg ikke å lære eller å ha myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, så Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse. Likevel skal hun bli frelst ved barnefødselen, dersom de holder fram i tro, kjærlighet og hellighet med selvtukt."

På samme måte som et bibelvers som er revet ut ifra sin sammenheng kan lede bort fra den opprinnelige tanken, så kan en bibeltekst, som er tatt ut av sin kulturelle eller historiske kontekst, gi et feilaktig bilde om den originale hensikten. Bibeltroskap dreier seg ikke om å være tro mot det tradisjonelle men om å være tro mot det opprinnelige i dets eget landskap.

Når det gjelder den innledende teksten, så er den omringet av advarsler om en usunn lære, som stemples som forførisk og demonisk og som  på falskt grunnlag kaltes kunnskap, "gnosis". Den betegnes som eventyr og det var kvinner som spredde den. 1 Tim 1,3-7; 4,1-3,7; 6,3,20-21.

Skriftfunn fra Nag Hammadi på 1940-tallet har gitt oss viktig kunnskap om gnostisisme. En av skriftene heter Apocryphon Ioannis, Johannes skjulte brev. Jeg siterer og oversetter her fra en forelesning av en finsk teolog, Erkki Koskenniemi:

"Jukka Thurén stiller noen viktige spørsmål om 1 Tim 2,9-15: Har noen påstått at hustruen bør "suverent herske" (authentein) over sin mann? Påstår noen at Eva ble skapt før Adam? Lærer noen at Adam ble førført og ikke Eva? Og hvorfor er teknogonia (å føde barn) kvinnens vei til frelse? Hvis vi leser teksten Apocryphion Ioannis, merker vi at vi må svare ja på de tre første spørsmålene. Denne teksten inneholder en gnostisk lære om hvordan verden ble til. Ifølge den var Eva til før Adam og Adam ble bedratt, Eva hersket suverent over sin mann, og teknogonia er den verste synd som man kan tenke seg... Kvinnen kommer til å få høiere stilling enn mannen, men bare hvis hun slutter å føde barn og tar ledelsen."

Også Tomas-evangeliet representerer  samme gnostiske syn. Der legger man ord i Jesu munn: "Se, jeg skal lede henne (Maria) for å gjøre en mann av henne slik at hun også blir en levende ånd lik dere menn. For hver kvinne som gjør seg til mann skal gå inn i himmelriket." Men i Det nye testamentes evangelier møter vi den sanne Jesus som setter pris på kvinner som kvinner  og tilbyr dem frelse som kvinner. "Hun skal bli frelst ved barnefødselen", altså som kvinne.

Gjør ikke denne historiske kunnskap versene 12-15 forståelig? Teksten argumenterer imot en gnostisk lære som noen kvinner spredde i menigheten. Den argumenterer ikke imot kvinnen som lærer, men imot kvinner som formidlet en falsk lære. På samme måte som mannlige vranglærere avvises i Titusbrevet med ordene "Det er nødvendig å stoppe munnen på dem" (1,11),så også i vers 12 stoppes munnen på kvinner som forkynte et falskt budskap.

Er det ikke moralskt riktig og nødvendig å prøve ektheten og å avsløre falskheten etter saken og ikke etter kjønnet?

Gå til innlegget

Vredens Gud

Publisert over 11 år siden

Helst ville jeg først, før dette innlegget, ha gjennomgått hele gamle testamentet i øyemed å granske på det bilde av Gud som vises der. Men jeg har her og nå noen tanker som jeg vil presentere i kjølvannet av nylig debatt om våre Gusdbilder, men jeg vil fokusere på Det gamle testamentes Gudsbilde.

Noen erklærer at de ikke vil ha noe med denne sadistiske og grusomme Guden å gjøre. Nå tegner skriftene et mye mer nyansert bilde om Gud, også i GT. Den gode, miskunnelige, barmhjertige, tilgivende Gud er variert skildret også i hebraiske skrifter.

For oss er det vanskelig og motstridende å forene Guds vrede og kjærlighet, hans hevn og barmhjertighet, hans bud om å ikke drepe og de mange episodene der Gud gir ordre om å drepe til mennesker eller engler. Hvem er denne Gud?

Israelernes lov åpenbarer rettferdighetstanken: øye for øye, tann for tann. Denne synsmåte er menneskelig og det er naturlig for oss å resonnere slik. Krav på rettferdighet er til stede allerede hos små barn. Guds mål var at alle skal ha det bra. Dette kunne ikke lykkes uten at folket gav ham som deres konge første plass i sitt liv. Samtidig oppdager Gud all urettferdighet langt bortefra. Han ser farene og når han straffer, har han greie på intrigenes utvikling og omfang i opprørere fra sin spede begynnelse. Han tar ikke bare terroristene, men hele nettverket. I ørkenen var det ikke heller enkelt å drive fengsel.

Det nye testamente taler også om Guds hevn og vrede, men tyngdepunktet er i hans kjærlighet ved Jesus Kristus. NT opphever ikke Guds i våre øyne negative egenskaper. Derfor spør jeg: Johannes konstaterer at Gud er kjærlighet. Kan kjærligheten inkludere hevn og vrede og nidkjærhet? Vi binder disse egenskapene til ondskap. Er Guds vrede osmittet av  alt det onde?

I Edens hage sa Gud til mennesket:"Av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det skal du sannelig dø." Var Gud grusom når han sa det? Døden ble til av Guds initiativ. Er Gud skyldig til "drapet" på hele menneskeheten? Hvis han bruker denne straffen tidligere enn naturlig, hvem er et menneske for å veilede ham? Egentlig var ikke døden naturlig i det hele tatt i utganspunktet. Det var mot Guds hensikt i skapelsen. Død og elendighet kom ved Lucifers hovmod som han plantet i mennesket. All ondskap i verden har røttene i Satan. Dette som bakgrunn må gi oss forståelse at Guds hevn mot opprørere er en god gjerning for dem som overlever.

Vi har vanskeligheter å tenke i disse baner, men Gud som Gud og Herre, den Allmektige og Allvitende bør ha retten på sin side. Et litet barn kan være svært uenig med sin fars avgjørelser, men faren er ikke derfor ond. Faren har oversikten og handler deretter. Vi kan sammenligne Gud med sol. Vi ser Gud som solen som går opp og som går ner. På natten og på skyete dager ser vi ikke solen i det hele tatt. Gud i GT kan fra vårt synspunkt  sett være som skyete dager og nattens mørke. På dagen ser vi Det nye testamentes Gud som solen i sin herlighet. Men i virkeligheten er solen lys hele tiden, vi bare ikke ser den. Egentlig er det ikke heller solen som går opp og ner, men jordkloten som går rundt sin egen akse. Solen er der og varmer og lyser opp tilværelsen hele tiden. Mørke opplever vi p.g.a. at vi går rundt oss selv. Bibelens Gud er "lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge". Ved tro opplever vi at Gud ved Jesus er verdens lys og tilværelsens gode midtpunkt. I det nye Jerusalem skal det ikke være natt. Herren Gud er "solen" der. Han skal tørke bort hver tåre, døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere