Familiebudskapet i Bibelen legges til grunn for den kristne tro. Familiekjærligheten er forbilde for den kristne kjærlighet og er bakt inn i selve gudsbildet. Dermed er angrepet på familien et indirekte angrep på den kristne tro.

Artikkelen er for lang til å legge inn her i sin helhet.

https://docs.google.com/document/d/12vqe-pH7XpPPYAYCArSmMyGKuskwP4Z1VMFa2m5WXx8/edit?usp=sharing

Det er 14 A4-sider sider informasjon og 15 sider referanser, inkludert tre illustrasjoner. Referansene er til forskning, forskningsbaserte artikler, logikk, barnevernets praksis osv. Litt er til Bibelen for de som ikke kjenner vår Bibel.

Familiebildet kan forsvares med beste forskning.

Evolusjonsteorien forholder jeg meg nøytral til, selv om jeg appelerer litt til de som er skeptiske. I vår tid går hovedtrenden av kristne (også bibeltroende) mot en variant av evolusjon som kalles Intelligent Design (ID). (Paralleller til dette finner man vel hos muslimer og hinduister. Uten at jeg har greie på det.) Jeg forholder meg nøytral til evolusjonsproblematikken - viser bare samstemmigheten med kristen tro. Jeg har ganske enkelt ikke satt meg grundig inn i kristnes kritikk av evolusjonsteorien de siste 25 årene.

Man trenger for så vidt ikke tro på åpenbarelse for å se at dette budskapet MÅ være en del av Bibelens budskap. Bibelen ble til over flere tusen år, under flere kulturer, fra Egypt til store riker i området relatert til Irak og videre til Romerriket. Over noen tusen hår har historiene blitt utvalgt og må ha en viss samstemmighet med verdagens liv og slit når det gjelder den delen som beskriver vårt jordiske liv. Jeg ser på røde tråder i Bibelen, sett fra kristentroens synspunkt.

Den flerkulturelle utvelgingen av Bibelens bøker gir - åpenbaring eller ikke - et budskap som ligger tett opptil virkligheten, og som man finner i evolusjonspsykologi, antropologi, historiens røde tråder, osv.

På Facebook ble det godt mottatt av de bibeltroende kristne som jeg relaterer mest til.

Jeg skulle gjerne nådd den internasjonale kristne bevegelse mot barnevernet med dette. For dette treffer langt på vei rett inn i deres tenkning. Foreløpig vet jeg ikke helt hvordan - sånn bortsett fra Google-translate...

Vi må innse at i den vestlige kultur er det noe svært galt eller mangelfullt i forståelsen av familien.

Liksombarnevern eller familieødeleggelse følger de såkalte velferdsstatene (inkludert kommunismen som er en vestlig ide). Troen er at barn enkelt kan bytte familier eller settes på institusjoner. Det er et fenomen som hovedsakelig har vert til stede i forrige århundre.

⋅ Man finner ikke en slik tanke i Bibelen.
⋅ Man finner den heller ikke i evolusjonspsykologien eller evolusjonssosiologien.
⋅ Heller ikke i "den røde tråd" i antropologien, historien, arkologien - det som forteller hva mennesket alltid har vert. Hvilket vi primært kan utlede naturlige rettigheter fra (og derav såkalte menneskerettigheter i kompromiss med makten).

⋅ Moderne signifikant forskning viser at de tre over har rett i at barna har biologisk tilknytning.

Så hvorfor tror man på familieskifte og institusjonsliv i Norge?

Fordi media spyr ut "ekspertenes", LO's og den offentlige partens versjon som handler om hvor flinke og nødvendige disse er relatart til barn - på bekostning av familien. Det høres liksom fagligt og objektivt ut.

I tillegg så kommer pengemakten i dette og moralismen overfor de svake. Det er ikke få tusen som har sitt levebrød og sine karierer i å ødelegge familier eller å "spise" seg inn i familiens funksjoner. Det appelerer også til bedreviterne å fikse der det er såkalte rusproblem eller psykiske problem.

Virker barnevernet?

Så lenge viljen til reell evaluering ikke er til stede, så er det gjerne overgrep man driver med. Overgrep mot menneskets frihetsbehov.

 

 

 

 

http://forskning.no/meninger/kronikk/2009/11/virker-barnevernet

http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Virker-tiltakene-i-barnevernet-3800025.html

http://www.hioa.no/About-HiOA/Centre-for-Welfare-and-Labour-Research/NIBR/Publications/Publikasjoner-norsk/Hjelpetiltak-i-barnevernet-virker-de

NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet virker de?

«Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet (”nye tiltaksformer”). »

Hvorfor er foreldre så skumle for barnevernet at de til og med må unngå nær slekt?

Det skyldes en svært underlig ideologi om hvordan barn blir voksne sunne mennesker, som kan illustreres med mytene om såkalt

SOSIAL ARV.

Freud var med å påvirke kulturen vår om at voksne hadde med seg en masse traumer fra barndommen. Dette har dukket opp i forskjellige varianter. Vi kaller det f.eks for

BEHAVIORISME, MILJØDETERMINISME, osv

Det går ut på:

Myte 1. Fordi barn har likheter med sine foreldre, har barna blitt påvirket av foreldrene.

Myte 2. Fordi barn med problemer, har hatt triste opplevelser i barndommen, er disse opplevelsene skyld i problemer som voksne.

Myte 1 kan så utrolig lett motbevises med eneggede tvillinger som vokser opp i vidt forskjellige miljø, men likevel blir like.

Myte 2 har forskningen også punktert.

Årsak:

GENER.

Barnevernet lever i en forestillingsverden fra før man hadde vitenskap om genetisk arv hos mennesket. Joda, man visste om tvillinger, gutter som ble lik sin fraværende far, osv. Man visste om det samme fra dyreavl. Men ignorerte det.

Hva sier da moderne forskning om arv og miljø:

70-80% er genetisk arv
Rundt 10 % er egne valg
En viss prosent er ukjente faktore og tilfeldigheter.
En ikke liten andel er vennemiljøet.
Skoler påvirker ikke rent lite.

Hvor mange prosent er det da igjen for foreldres påvirkning???

Barnevernet er fullstendig på jordet. Basert på ideologi alle fornuftige alltid har kunne tilbakevist, og som nå forskningen fullstendig har knust, så kriger de mot

DET BIOLOGISKE PRINSIPP.

De har byttet det med

UTVIKLINGSSTØTTENDE TILKNYTNINGSPRINSIPP.

Det er et ideologisk prinsipp. Det baserer seg også på deres tro på at tilknytning er en sosial sak. Men mennesket har automatisk tilknytning til alle som språket uttrykker at de er i nær slekt med.

Det kan alle se i Tore på sporet, når folk opplever stor følelsesmessig nærhet til foreldre/barn de nærmest aldri har truffet.

Bevisene mot barnevernets ekstremt forfeilede ideologi er åpenbar for alle som vil se.

På Facebook skjer det gang på gang. Uforståelige "omsorgsovertakelser".

Jeg vil tippe videoen passerer hundre tusen visninger før midnatt.

Det er en gryende revolusjon mot barnevernets overgrep.

Jeg funderer litt på hvor alle disse som administrerte overgrepene skal gjøre av seg i ettertid, når de står der i skam fordi de lukket øynene for det som foregår.

De aller fleste barn blir tatt på spekulativt grunnlag.

Det skal vi stoppe.

Jeg legger ikke videoen inn her. Vårt Land og Verdidebatt er en del av det store sviket mot familiene, og ville nok sensurert videoen raskt.

Vi klarer det uten hjelp fra tradisjonell media. Så kan den gamle media skamme seg når historien har sagt sitt.

Noen ganger blir jeg fortvilet over samfunnsutviklingen og andre ting. Da spiller jeg gitar, lager et lite musikkstykke, en sang eller et lite dikt. Denne gangen ble det dikt.

Når ordene får makt,
stilner striden for de mange.
De slutter stå på vakt;
det gir dager alt for lange.

Det er jo ganske lett,
å la seg rive med.
La fare de med vett.
Ja, bøy de bare ned.

Vi vil jo opp og fram,
så rett er maktens vold.
Kos deg med en dram,
mens staten blir et troll.

Når fikk våpen rett?
Når prisen ble litt høy?
Om det blir en smule hett,
så har overmakten rett.

Tilbake er de få,
som pintes alt for hardt.
De kunne ikke gå,
når smerten talte klart.

Det er de som lengter,
som gråter i det stille.
Når mørket raskt seg senker,
så rammer det dem ille.

Du valgte ikke bli,
når vinden blåste mot.
Du rømte fra den rette sti,
lot tankene bli rot.

Da kan smerten øke,
nye ord få makt.
Men hvor skal du deg søke,
når du er neste jakt.

Arild Holta