Bjarne Bjelland

Alder: 66
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Den nye samarbeidsavtalen mellom Hamas og Fatah er en utfordrende og alvorlig avtale for mennesker som bor Israel og Palestinske områder. Hvor lenge denne avtalen vil vare er høyst usikkert, noe som senere års historie også vitner om.

 


Det er ikke langt mellom uttalelsene fra det internasjonale samfunnet når det gjelder Israel-Palestina konflikten, men denne gang er det påfallende taust fra FN, politisk ledelse i Norge og andre land, fredsorganisasjoner og media. 


 Etter offentliggjøringen av samarbeidsavtalen har statsminister Netanyahu sagt at ingen forhandlinger ville finne sted med PA før Hamas anerkjenner Israel, slutter med terror, avvæpner seg, returnerer kroppene til israelske soldater som Hamas har beholdt siden krigen i 2014, frigjør seg fra Iran og overgir grensekontrollen til PA.

 


Hamas er en terrororganisasjon og definert som en terrororganisasjon av USA og EU.

 


Hamas er som IS, som Al Qiada, som Hizbollah, som Boko Haram. Dette er grupperinger som ikke har respekt for menneskerettigheter. Møtt med slik ekstremisme kan ikke Israel gjøre noe annet enn å forsvare seg selv. Dette er statsminister Benyamin Netanya egen analyse når det gjelder Hamas.

 


«Når det gjelder Hamas sine våpen har Hamas-leder, Salah Al-Arouri sagt at disse ikke er oppe til diskusjon. I etterkant av et møte med ledere av det iranske regime i Teheran, sa han: «Forsoningen med Fatah kommer ikke til å ha betydning for den palestinske motstanden Det er ingen tvil om at motstandsbevegelsen holder fast ved sine våpen og vil aldri legge de ned.»  I møtet i Teheran uttrykte begge parter ønsket om å fortsette å arbeide sammen basert på deres felles mål, motstand mot Israel. Rådgiver for den iranske presidenten, Velayati, sa «vi bruker enhver anledning til å møte med våre kamerater i motstandsbevegelsen og spesielt Hamas, og vi lovpriser denne bevegelsens standpunkt om å nekte å oppgi sine motstandsvåpen »( Israel newsletter)

 


«Norsk UD sier avtalen som ble inngått mellom Fatah og Hamas torsdag, er et viktig skritt på veien mot å gi legitime palestinske myndigheter full kontroll av Gaza. Torsdag ble det kjent at Fatah og Hamas er enige om en avtale som angivelig innebærer at Hamas gir fra seg kontrollen over Gaza. Mange hindre gjenstår for palestinsk forsoning, men Norge ønsker nå avtalen velkommen.

 


– Avtalen vil forhåpentligvis kunne bidra til å løse de prekære behovene for den palestinske befolkningen i Gaza, sier statssekretær i UD, Marit Berger Røsland, til NTB. Hun opplyser at Norge, som leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), vil samarbeide tett med palestinske myndigheter, Israel og Egypt for å bidra til å håndtere de økte finansielle behovene forbundet med å gjennomføre avtalen» (NTB)

 


Norge spiller og har spilt en stor rolle i forholdet mellom Israel og Palestina politisk og økonomisk.  Landet har ledet giverlandskomiteen siden Oslo avtalen ble inngått i 1993.Total norsk støtte til området var i 2016 på om lag 685 millioner kroner, inkludert kjernebidraget til UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger.

Det er betimelig å stille spørsmål etter avtalen er inngått mellom Fatah og Hamas om den norske regjering ser for seg nye fredsforhandlinger etter at en terrororganisasjon skal samarbeide med Fatah? Hva med norske skattebetalere store bidrag til palestinske områder? 

 


Hvem er den Stortingspolitikeren som stiller den nye utenriksministeren Ina Marie Søreide noen betimelige spørsmål i Stortingets spørretime?

Gå til innlegget

Samlet norsk økonomisk støtte til Det palestinske området var i 2006 på vel 650 millioner kroner. Dette er det høyeste bistandsvolum til dette tidspunkt.Total norsk støtte til området var i 2016 på om lag 685 millioner kroner, inkludert kjernebidraget til UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger.

Fatah har nå inngått samarbeidsavtale med terrorrorganisasjonen Hamas og de vil sammen kjempe mot samme mål, nemlig staten Israel.

Hamas er som IS, som Al Qiada, som Hizbollah, som Boko Haram. Dette er grupperinger som ikke har respekt for menneskerettigheter. Møtt med slik ekstremisme kan ikke Israel gjøre noe annet enn å forsvare seg selv. Dette er statsminister Benyamin Netanya egen analyse når det gjelder Hamas. 

Israel gjorde sine krav svært tydelige etter offentliggjøringen av samarbeidsavtalen. Statsminister Netanyahu sa at ingen forhandlinger ville finne sted med PA før Hamas anerkjenner Israel, slutter med terror, avvæpner seg, returnerer kroppene til israelske soldater som Hamas har beholdt siden krigen i 2014, frigjør seg fra Iran og overgir grensekontrollen til PA.

 

Norge har også et stort ansvar her som leder i giverlandskomiteen. 

 

Det er derfor betimelig å spørre den nye norske utenriksministeren Ina Marie Eriken Søreide hvordan hun vil stille seg til videre utbetaling fra norske skattebetalere til palestinske myndigheter etter denne avtalen?

Gå til innlegget

Sylvi Listhaug og den politiske debatt.

Publisert nesten 4 år siden

Det viktigste politiske budskapet i dag er blitt «jeg tar avstand fra Sylvi Listhaug sine uttalelser»- Dette verset har blitt gjennomgangsmelodien hos flere ledende politikere den siste uken.

Det hele toppet seg under debatten mellom Knut Arild Hareide og Sylvi Listhaug i «politisk kvarter» i forrige uke hvor Listhaug sitt budskap fullstendig druknet i en setning om at Hareide og andre politikere «sleiket imaner oppetter ryggen».

Uttalelsen ble slått opp i media som det skulle vært et jordskjelv eller andre større katastrofer og media, politikere, og andre forståsegpåere kastet seg på bølgen og uttalte seg som de skulle være blitt voktere for det moralske vokabular som skal brukes i valgdebatter i Norge. Selv statsminister Erna Solberg måtte ut i norsk presse og si noen ord om hvilke ord og utrykk som burde brukes i debatter.» Det ble sagt ting som ikke hører hjemme i en norsk valgkamp», sa hun. Hva som hører hjemme i en norsk valgkamp, ja det er det mange som tror de vet definisjonen på. Det enkleste blir vel å peke på Sylvi Listhaug!

Det er blitt trange kår for vokabularet i den politiske debatten hvis ikke vi kan tolerere at politikere som ikke nødvendigvis følger opp det politiske innpakkede korrekte vokabular ikke kan få ytre seg uten at andre ledende politikere står med pekefingeren mot henne når de deltar i den politiske debatt. Debattene mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er blitt så forutsigbare og kjedelige at de omfattes nok av liten interesse fra det norske folk. Det er lenge siden Kåre og Gro opptrådte, men disse samlet virkelig publikum foran tv-skjermene. Det er derfor på sin plass at vi har Listhaug på den politiske arena hvor hun faktisk er et friskt norsk vindpust i en ellers grå og ofte kjedelig debatt.

Det norske politikerkollegiet er blitt mer og mer like på mange områder og det er blitt lengre mellom de fargerike politikerne. Sylvi Listhaug er et menneske som vekker sympati og opptrer ærlig og åpent i møte med andre mennesker. Hennes refleksjoner er ofte tilpasset et folkelig språk, selv om hun kan være tøff i retorikken. Men, det har ikke den norske velger vondt av, heller ikke norske rikspolitikere.

Mandag 14. august spurte NRK Listhaug om hun angret på sine uttalelser og ville beklage sin uttalelse. Presset mot hennes person fra andre politikere og media har vært formidabelt og speiler tydelig hvilken toleranse det politiske miljø i Norge har fått.

Gå til innlegget

Foreldre og alkoholbruk i ferien.

Publisert rundt 4 år siden

Et bilde av en liten jente som står alene på verandaen i et av de mer besøkte land i sydligere strøk og ser utover havet, er et bilde jeg aldri glemmer. Bildet illustrer mer enn ord kan beskrive den lille jentas brutte forventninger og den skuffelse hun må ha følt grunnet foreldes uvettige alkoholforbruk.

Bildet ble brukt i forbindelse med en reportasje om barnevernet i en by i Norge som for flere år siden som måtte reise til et populært ferieland på sommeren for å hente hjem barn som lider under foreldres uvettige omgang med alkoholen.  I disse dager sender mange bilder på Facebook hvor de poserer med glass fylt av edle varer i hånden inn i solnedgangen omgitt av smilende og tydeligvis lykkelige mennesker. Alkoholen er selvfølgelig noe som man har fortjent og takler bra, vinen er en del av kulturen i landet de besøker, hevder nok de fleste.

Folkehelseinstituttet viser at nordmenn drikker stadig mer. Forbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene.

Ferietid er den tiden som vi alle har sett fram til og hvor vi skal slippe hverdagens mas og faste plikter. Ferietiden skal fylles med andre aktiviteter både for barn og voksne, og vi ønsker også at dette skal være en tid som skal fylles med gode minner.

 Respons Analyse gjorde en undersøkelse i2017 blant 892 foreldre med barn under 18 år som ble spurt om sitt alkoholforbruk under forrige sommerferie i utlandet.18 prosent av de spurte svarte at de holdt seg helt edru under ferien, mens 16 prosent svarte at de drakk på én av sju dager per ferieuke. 10 prosent svarte at de drakk på sju av sju dager per ferieuke, mens fem prosent drakk på seks av sju feriedager.

6 av 10 foreldre oppgir at de drikker alkohol på sommerferie når barna er til stede, viste en  spørreundersøkelse MMI gjorde for alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL i 2015.

Alarmtelefonen for barn og unge får inn 10 000 samtaler hvert år fra mange barn som er redd fordi foreldrene er fulle.

Foreldres bruk av alkohol er et problem vi må ta på alvor i mye større grad. Norge er et land som ønsker å sitte i lederposisjon når det gjelder barn og unges oppvekst. Det mangler ikke på engasjement politisk og blant foreldre når det gjelder barns forhold i barnehager, skoler, fritidsklubber og forebyggende tiltak.  Foreldres bruk av alkohol i forhold til egne barn er ikke ofte på dagsorden selv om følgene av foreldres alkoholbruk i ferier er godt dokumentert.  

Mange foreldre har et problem med alkohol uten av de selv resonnerer nevneverdig over dette. Å legitimere sitt eget forbruk av alkohol er noe av det vanligste en hører når en tar tak i denne problematikken. Barn merker fort endringen i voksnes oppførsel når voksne drikker - og de merker det raskere enn det voksne tror. Den såkalte «lykkepromillen» ser ganske annerledes ut for de som er små enn hva de voksne selv ofte har egeninnsikt i.

Alkoholmisbruk i feriene er et tema som blir tatt lite opp på den offentlige arena selv om dokumentasjonen på at barn lider under foreldrenes alkoholmisbruk er omfattende. Det er viktig å lytte når våre barn opplever feriene som ubehagelige og vanskelige fordi far og mor ikke kan begrense sitt eget alkoholforbruk. Dette er ikke bare et problem som skal løses av politi, barnevern og politikere. Vi har alle ansvar for vår oppvoksende generasjon samme hvilken posisjon vi innehar.

Foreldre har et ansvar for egne barn. Det er de som påvirker barn mest og kjenner sine barn. Det er derfor viktig at vi som foreldre tenker gjennom hvordan vi opptrer overfor egne barn i ferietiden.  Det handler faktisk om trygghet og omsorg for vår oppvoksende generasjon.

 

 

Gå til innlegget

Virkelighetsoppfatningen i dag om hva som skjedde i 67 ser ut til å ha blitt en helt annen enn det norsk media ga Ola og Kari før, under og etter 67 krigen.

 

Tirsdag 7.juni er det femti år siden israelske soldater gikk inn i Gamlebyen i Jerusalem etter at landet hadde vært i harde trefninger mot jordanske soldater i Jerusalem. 36 israelske soldater og 71 jordanske soldater mistet livet i kampene.

Israel hadde på forhånd bedt Jordan om ikke å angripe Israel før dette skjedde, men kong Hussein satte i gang omfattende angrep mot israelske byer og flyplasser. Vest-Jerusalem var dagen før utsatt for kraftig beskytning med bombekastere fra jordanske styrker. 900 bygninger i Vest-Jerusalem ble truffet.20 israelere ble drept og 1000 personer såret.

Denne morgenen kom en historisk korrigering etter at byen hadde ligget under forskjellige herskere og nasjoner i lang tid. Disse hadde gjort sitt beste for at jødene sin arv og historiske tilknytning til Jerusalem skulle fjernes, selv om jødene har sine historiske røtter i denne byen helt siden David var konge i Israel. En tid som i dag bevitnes i sin helhet gjennom utgravingen av “Davidsbyen” i Jerusalem.

Egypts president Gamal Abdal Nasser sa til mediene at krigen handlet om Israels eksistens som ikke araberne lenger kunne godta. Utryddelsen av Israel som araberlandene forsøkte å fjerne i 48 skulle nå endelig skje. Nasser begynte sine forberedelser til krig mot Israel med utkastelse av FN sine styrkers lovlige tilstedeværelse med millitærmakt, noe som ble oppfattet som en klar krigshandling av de fleste land og ikke minst av Israel.

Israel vant krigen og vi kjenner alle historien om hvordan landet erobret store landområder i denne forsvarskrigen etter å ha slått tilbake alle angrep. Etter krigen har Israel gitt fra seg 93 prosent av erobrede landområder i bytte mot fred.(Jordan og Egypt)

Historikeren Michael B. Oren har skrevet en bok om krigen i 67. Han skriver i boken at tapene blant sivile var “bemerkelsesverdige lave under seksdagerskrigen fordi Israel passet på at det meste av kampene “foregikk langt fra større befolkningssentra”.
“De største tapene av sivile ble påført av arabiske mobber på uskyldige jødiske sivile i arabiske byer , ikke involvert i krigføringen.Oren oppsummerte situasjonen slik: “Med nyheter om Israels seier angrep mobber jødiske naboområder i Egypt,Yemen,Libanon,Tunis og Marokko, brente synagoger og angrep sivile. En progrom i Tripoli i Libyia etterlot 18 jøder døde og 25 skadet. De overlevende ble stuet inn i forvaringsentra. Av Egypts 4000 jøder ble 800 arrestert, inkludert de ledende rabbier både i Kairo og Alexandria, og deres eiendommer ble beslaglagt av regjeringen. De eldgamle jødiske samfunnene i Damaskus og Bagdad ble satt under husarrest, og ledere fengslet og bøtelagt.
Et totalt antall på 7000 jøder ble utvist ,mange bare med en bag.”

Virkelighetsoppfatningen i dag om hva som skjedde i 67 ser ut til å ha blitt en helt annen enn det norsk media ga Ola og Kari før, under og etter 67 krigen. Israel hadde også betydelig støtte den gang fra flertallet av politiske partier og Arbeiderpartiet så på krigen som en frihetskamp for Israel. Ap sin gruppesekretær Haakon Lie var også til stede i Jerusalem da israelske soldater erobret gamlebyen og ga sin ubetingede støtte til denne handlingen.

Støtten til Israel har stagnert kraftig både fra politisk hold og hos Ola og Kari de siste årene og det står nok neppe gratulanter i kø for markeringen av 50 års dagen for Jerusalems gjenforening verken i Norge eller andre europeiske land.
Det er også viktig å ta med seg historiske fakta da palestinerne har svart nei til to-statløsning - i 1917,1937,1948 og 2000. Samtidig har Israels ledelse akseptert en palestinsk stat alle gangene. Israel har også tidligere trukket seg tilbake fra flere landområder. Første gang etter krigen/Suez-krisen i 56. Andre gang etter Camp-David avtalen i 78 etter 11 års okkupasjon. I 6- dagerskrigen erobret Israel også Gaza, men i 2005 trakk de alle millitære styrker og 9000 jødiske beboere ut av området.

Israel blir hele tiden beskyldt for å være en okkupasjonsmakt. Det må være betimelig å spørre: Er det slik en okkupasjonmakt opererer?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere