Magnus Killingland

Alder: 23
  RSS

Om Magnus

Internasjonalt ansvarlig i KrFU

Følgere

FNs atomvåpenforbud har tredd i kraft. På KrFs landsmøtet skal det tas stilling til om også Norge bør slutte seg til avtalen. Et vanlig argument mot atomvåpenforbudet er at det vil stride mot Norges forpliktelser som NATO-medlem, og kan oppleves som en provokasjon mot våre allierte. Her er noen punkter som taler mot denne antakelsen:

NATOs medlemmer har allerede ulike standpunkt til atomvåpen 

At NATO-medlemmer har ulike syn på atomvåpen som et avskrekkende middel er ikke noe nytt. Flere NATO-medlemmer aldri akseptert utplassering av atomvåpen på sitt territorium. For Norge gjelder dette i fredstid, andre av NATOs medlemsland har bestemt at det samme skal gjelde også i krig. Det er for øvrig heller ingen juridiske hindre for et NATO-land å slutte seg til forbudet.

Atomvåpen er ikke limet i NATO 

Det er tre av NATOs medlemsland som i dag har atomvåpen, ikke NATO som allianse. NATO-medlemskapet innebærer ingen forpliktelser til å støtte at kjernefysiske våpen skal være en del av det militære samarbeidet. Norsk tilslutning til forbudet verken kan eller vil tvinge USA, Storbritannia eller Frankrike til å ruste ned sine atomvåpenarsenaler. Derimot kan det bidra til å legge press på statene med atomvåpen i NATO til å sette seg ved forhandlingsbordet med andre atomvåpenstater for å forhandle om gjensidig nedrustning.

NATOs mål er en verden fri for atomvåpen

I dag går det internasjonale nedrustningsarbeid feil vei. FNs atomvåpenforbud skaper ny dynamikk i arbeidet og øker presset på atomvåpenstatene om balansert nedrustning. Slik bidrar forbudet til å oppnå NATOs målsetting om å «skape de nødvendige forutsetningene for en verden uten kjernevåpen».

Tidligere generalsekretærer i NATO støtter forbudet

I 2020 skrev 56 tidligere ministre fra ulike land et åpent brev til støtte for atomvåpenforbudet. Blant disse var også to tidligere NATO-generalsekretærene Willy Claes og Javier Solana Madariaga. Sammen henvendte de undertegnende seg til sine statsledere, med oppfordring om å slutte seg til forbudet.

Dette viser at det er mulig å kjempe for en verden uten atomvåpen, uten at det rokker ved NATO som bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk.

Atomvåpenforbudet burde være enkelt å støtte for et parti som har menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar som grunnverdier, fordi atomvåpen er en eksistensiell trussel mot alle og kan utslette verden slik vi kjenner den. Det er fullt forenlig å være for både atomvåpenforbudet og NATO samtidig. Selv sier jeg ja takk, begge deler.


Gå til innlegget

FNs atomvåpenforbud har tredd i kraft. På KrFs landsmøtet skal det tas stilling til om også Norge bør slutte seg til avtalen. Et vanlig argument mot atomvåpenforbudet er at det vil stride mot Norges forpliktelser som NATO-medlem, og kan oppleves som en provokasjon mot våre allierte. Her er noen punkter som taler mot en slik antakelse:

NATOs medlemmer har allerede ulike standpunkt til atomvåpen 

At NATO-medlemmer har ulike syn på atomvåpen som et avskrekkende middel er ikke noe nytt. Flere NATO-medlemmer aldri akseptert utplassering av atomvåpen på sitt territorium. For Norge gjelder dette i fredstid, andre av NATOs medlemsland har bestemt at det samme skal gjelde også i krig. Det er for øvrig heller ingen juridiske hindre for et NATO-land å slutte seg til forbudet.

Atomvåpen er ikke limet i NATO 

Det er tre av NATOs medlemsland som i dag har atomvåpen, ikke NATO som allianse. NATO-medlemskapet innebærer ingen forpliktelser til å støtte at kjernefysiske våpen skal være en del av det militære samarbeidet. Norsk tilslutning til forbudet verken kan eller vil tvinge USA, Storbritannia eller Frankrike til å ruste ned sine atomvåpenarsenaler. Derimot kan det bidra til å legge press på statene med atomvåpen i NATO til å sette seg ved forhandlingsbordet med andre atomvåpenstater for å forhandle om gjensidig nedrustning.

NATOs mål er en verden fri for atomvåpen

I dag går det internasjonale nedrustningsarbeid feil vei. FNs atomvåpenforbud skaper ny dynamikk i arbeidet og øker presset på atomvåpenstatene om balansert nedrustning. Slik bidrar forbudet til å oppnå NATOs målsetting om å «skape de nødvendige forutsetningene for en verden uten kjernevåpen».

Tidligere generalsekretærer i NATO støtter forbudet

I 2020 skrev 56 tidligere ministre fra ulike land et åpent brev til støtte for atomvåpenforbudet. Blant disse var også to tidligere NATO-generalsekretærene Willy Claes og Javier Solana Madariaga. Sammen henvendte de undertegnende seg til sine statsledere, med oppfordring om å slutte seg til forbudet.

Dette viser at det er mulig å kjempe for en verden uten atomvåpen, uten at det rokker ved NATO som bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk.

Atomvåpenforbudet burde være enkelt å støtte for et parti som har menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar som grunnverdier, fordi atomvåpen er en eksistensiell trussel mot alle og kan utslette verden slik vi kjenner den. Det er fullt forenlig å være for både atomvåpenforbudet og NATO samtidig. Selv sier jeg ja takk, begge deler.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere