Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Trygge menigheter for homofile.

Publisert 11 dager siden

Alt for ofte blir det blant konservative kristne fremstilt som om spørsmål angående homofile handler om Guds ord versus samfunnstilpasset forkynnelse. Jeg håper det skal bli mulig å få flere til å forstå at dette er en feil innfallsvinkel.

Trygge menigheter for LHBT mennesker handler ikke om liberal teologi eller folkekirken.

I et innlegg om trygge menigheter gir Stig Magne Heitman en beskrivelse av trygge menigheter, som om det handlet om enten at forkynnelsen ikke skal støtte noen bort eller at den er en forkynnelse til frelse.

Han skriver blant annet: ‘Det er ikke den skiftende kulturen og menneskers tanker til enhver tid som kan definere hva en sann – og trygg – kirke er, men Guds ord.

Det er ikke lite aktuelt å spørre om det i en kultur preget av individets hedonisme’.

 Men her har Heitman misforstått. Trygge menigheter for LHBT mennesker handler om menigheter som har tatt ett oppgjør med usann og fordømmende forkynnelse, for eksempel når det gjelder konverteringsterapi. Det er ikke et spørsmål om Guds ord versus skiftende kulturer. Jeg gir to eksempler, først fra USA. Det er  The Reformation Project - Advancing LGBTQ Inclusion in the Church. De står på ja-siden i spørsmålet om likekjønnet samliv. Den andre organisasjonen er Living Out fra England. De står på nei- siden angående likekjønnet ekteskap. Her følger en lenke til Ed Shaw hvor han tar avstand fra konverteringsterapi.

I denne artikkelen referer Ed Shaw til en viktig forsknings artikkel som klargjør mye rundt hva man vet om homofili. Den er spesielt skrevet for beslutningstakere, og svarer på to spørsmål, 1) Om homoseksuell orientering kan endres vha. terapi og 2) Om homoseksuelle forsøker å rekruttere heteroseksuelle (rapporten er skrevet av Michael Bailey, Paul L. m flere).

 Dette er diskusjonen som konservative kristne i Norge bør gå inn i. Da vil det bli mulig å lage trygge menigheter.

Gå til innlegget

Også ateister med bakgrunn fra islam, må få plass i rådet for tro- og livssynssamfunn.

I listen over medlemmer i Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL,) mangler det en organisasjon til å ivareta muslimer som forlater islam sine interesser. I Norge er det Ex-muslimsbevegelsen som peker seg ut som den naturlige kandidaten til å være med i et slikt råd. Behovene og problemene som ex-muslimer har, blir ikke belyst fordi deres stemme blir ikke hørt. Den norske ex-muslims bevegelsen har lagt ut mye informasjon om seg selv på ulike plattformer. Leser en noen av disse historiene, så blir det klart at de har behov som samfunnet så langt har ignorert. STL kan være et fora hvor denne gruppens behov, kan gjøres kjent. Det er en underlig praksis at bare ateister med en kristen kulturell bakgrunn (Human-etisk forbund), skal få være med, mens ateister med bakgrunn i fra islam utelukkes.   

Gå til innlegget

Fremstillingen av Israel og folkeretten.

Publisert rundt 1 måned siden

Norge må innse at palestinernes situasjon ikke ensidig kan forstås med utgangspunkt i staten Israel. De palestinske selvstyremyndighetene må stilles til ansvar gjennom resolusjoner i internasjonale fora.

Hans Morten Haugen kritiserer Senter mot antisemittisme (SMA) sin bruk av folkeretten i en meningsytring på dagen debatt 1. april 2021. Til slutt i innlegget skriver han:

‘Det er nå på tide at også palestinernes rett til selvbestemmelse blir en realitet, gjennom klok agering fra palestinske politikere og verdenssamfunnets praktisering av hovedprinsippene i FN-pakten: Fred, utvikling, menneskerettigheter og retten til selvbestemmelse’.

Det går frem av Haugen sin kritikk at det er bare en parts politikk, nemlig Israels, som er til hinder for en fredelig utvikling basert på menneskeretter for palestinerne. Men stemmer det?

Journalisten Khaled Abu Toameh skrev i februar en artikkel som han kalte ‘Menneskerettsbruddene ingen snakker om publisert på Gatestone. Den handlet om de menneskerettsbruddene som ble begått av Hamas på Gaza- stripen.

Som et eksempel nevner han at Hamas fjernet tre hus, ødela jordbruksland med bulldosere, og ga beskjed til flere bønder at deres land vil bli konfiskert med formål og utvide Rafah grensen mot Egypt.

Toameh skriver også om en menneskeretts rapport laget av Al Mezan Center for Human Rights i fra 2020, som hittil har blitt ignorert av internasjonale media og menneskeretts organisasjoner.

Det er Hamas- ikke Israel, som bestemmer i Gaza. Når får vi se resolusjoner fra Sikkerhetsrådet om dette?

Haugen skriver: ‘Jordan-Israel-avtalen setter ikke til side den forståelsen verdenssamfunnet har lagt til grunn.

Denne er uttrykt i Sikkerhetsresolusjoner og staters praksis, men ikke uttrykt i traktater. Oslo-avtalene handler om ulike ordninger fram mot en politisk løsning – som alle vet ikke er funnet’.

Men Oslo-avtalene er ikke opphevet. At de ikke har ført til ønsket resultat er ingen innvendig. Det ville være en underlig rettspraksis dersom utenforstående kan oppheve en avtale mellom to parter, bare ut ifra at de ikke har ført til ønsket resultat. Skal utenforstående kunne oppheve et ekteskap mot ektefellenes vilje, hvis ekteskapet ikke har ført til barn?

Å henvise til verdenssamfunnet har bare gyldighet dersom alle stater har en ens oppfatning av hvordan avtaler skal forstås. Når det gjelder oppfatningen av Israel så vet vi at dette ikke er tilfelle.

Haugen med flere sin ensidige fokus på Israel, hjelper ikke til med å løse de reelle problemene som folk i området har. Det er på tide at Norge innser det.  

Gå til innlegget

Hognestad sin kirkekritikk.

Publisert rundt 1 måned siden

Evangeliet om Jesus har hatt betydning. Kirken tar ikke alltid feil. Derfor bommer Hognestad med sin kritikk.

I et debattinnlegg i vårt land fremstiller Hognestad det som et problem at Nordhaug og Mjaaland leser Bibelen med kirkebriller. Men kan han legge til grunn at alt det som kirken lærer uten videre skal mistenkeliggjøres? Det er ikke kritikkverdig at kirkens lære begrunnes med at den gjenfinnes i Bibelen. Er det noe vi kan være sikker på at kirken alltid har ment så er det nettopp at Kristus ble korsfestet for våre synder, begravet og sto opp fra de døde tredje dag, og at han deretter viste seg for en rekke vitner. Dette er beskrevet i 1.Kor 15, 3-8.

Evangeliet om Jesus handler om hvor høyt Gud har elsket verden. Dette er en overbevisning som bærer, slik mange har erfart. Her er noen eksempler fra utenfor en norsk sammenheng.

Barakat Ullah ble født av Shia muslimske foreldre i 1891 i Pakistan, ble kristen (sammen med resten av familien) i en alder av 16 år. Han ble senere erkediakon. Han skriver at han i løpet av sitt liv bare var blitt enda mer overbevist om det eneste håpet for den fortapte menneskeheten er den levende, korsfestede og oppstandene Kristus. Frigjørelse fra synd til et liv i tjeneste, fant Barakat Ullah, bare gjennom Kristus alene.

En betydning av syndsbegrepet har vært at det er mulig å se at det er noe i det menneskelige liv som er etter Guds vilje, og noe som ikke er det. Dette har gjort det mulig å se annerledes på en rekke forhold.

I sitt verk om ‘de to byer’ den jordiske og den himmelske, argumenter Augustin for at slaveri var noe som var imot Guds intensjon, og kommet inn i verden som et resultat av synd. Han argumenterer for dette ut ifra skapelsesberetningen.  

Lord Shaftesbury (7. jarl) levde i England under Victoriatiden. Han fikk gjennomført en rekke lovendringer som rettet opp i de elendige sosiale forhold som folk levde under på den tiden. Motivasjon? Lord Shaftesbury uttalte: ‘Man taler om kongers guddommelige rett. Det er en guddommelig rett gitt menneskene, - anledning til frelse’. Det ble hans begrunnelse for å lage lover tilpasset mennesker som var gitt en så uendelig høy verdi.

Hadde noe av dette kunne ha blitt gjennomført dersom evangeliet om Jesus hadde blitt oppfattet som en myte? Jeg kan ikke se at det kunne ha vært mulig.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere