Rune Bjerkli

Alder: 53
  RSS

Om Rune

Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund

Følgere

Helt fra de første vikingsagaene kan vi lese om kvener og finner i Norge. I nyere industritid har kvener og finner bidratt til å effektivisere gruvedrift, landbruk og fangst/fiske. Spesielt Nord-Norge har dratt nytte av den kvenskfinske befolkningen.

Siden ca. 1900 har den konkrete nytenkende og kunnskapsbaserte bidraget fra kvener og finner med base i deres kulturverden vært mindre og mindre synlig. 100 år med assimileringstiltak har strippet det norske samfunnet for den unike kompetansen kvener og finner kunne bidratt med. I dag har vi en integreringspolitikk for innvandrere, der fokuset nok en gang er å gjøre det ikke-norske til norsk.

Det er derfor gledelig å registrere denne setningen i perspektivmeldingen 2021 om de «ikke-norske» vedrørende bedre integrering:

«Kompetansen innvandrere kommer til Norge med må kartlegges og benyttes».

I motsetning til innvandrere, så har kvener og finner i Norge alltid vært en del av befolkningen i Norge, spesielt i Troms og Finnmark. Den kvenskfinske bamsen ligger i dvale. Myndighetene må sørge for at den blir gitt en ny vår.


Språket - en grunnleggende forutsetning

For det første så må det satses på at kvener og norskfinner får god anledning og oppmuntring til å lære seg det finske språket. Det finske språket må mellom annet inkluderes i den nye språkloven. Det finske språket er de facto minoritetsspråket i henhold til Opplæringsloven § 2-7. Ca. 95 % av grunnskoleelevene som har valget mellom finsk og kvensk velger det finske språket. I tillegg så må finsk likestilles med de skandinaviske språkene slik at man fra myndighetshold tar steget helt ut i henhold til Helsingforsavtalen av 1962 (Nordens grunnlov) og satser på de nordiske språkene.

I Kongespeilet finner vi dette sitatet:

«Om du vil bli fullkommen i kunnskap, så lær deg alle språk, for med språk kommer en lengst.  Men glem ikke ditt eget morsmål.»

Vi anmoder Stortinget om ikke å gjøre den samme tabben slik de gjorde med det finske språket. Dagens innvandrere bør også beholde sine språk. Vi handler og overfører kompetanse og kunnskap med de landene og språkene som befolkningen behersker.


Den unike kompetansen på det finske språket

Finland er et like stort land som Norge. Finland har en like stor produksjon av intellektuell kompetanse som Norge, det aller meste av dette er på finsk. Dersom en større andel av befolkningen i spesielt Troms og Finnmark behersker det finske språket så vil denne kompetansen bli en del av kunnskapsgrunnlaget til landsdelen.

De nordiske landene har mange av de samme arktiske utfordringene. Det finske utvider tankesettet, mangfoldet, kreativiteten, og samfunnslivet i de nordiske landene på flere vis.

A. Den geografiske nærheten til Russland og Østen gjør at impulsene ikke ensidig kommer fra Vesten.

B. Finland er en republikk og ikke et monarki.

C. Det finske språket er kasusbasert der mange ord forandrer seg i forhold til hvilke tilfelle eller situasjon det er i.

Det er mange bransjer der Finland er ledende. Nokia er en banebryter innenfor IKT. Et annet eksempel er grønn teknologi. Finland har en moderne industri på motorkjøretøy som snøskutere, Valmet – traktorer og skogsbruksmaskiner, og Mercedes – personbiler. Turismen er av svært høy kvalitet, spesielt opplevelsesindustrien. Mye av dette foregår i Nord-Finland.

Finland har ikke oljeforekomstene og har opparbeidet solide eksempler på mer effektiv statsforvaltning.  En kompetanse som blir mer og mer aktuell i Norge.


Samkvemmet med Finland unaturlig lavt

Dessverre i dag så ser vi blant annet på handelsstatistikken at Norge og Finland, som to gode naboer, nesten ikke handler med hverandre. Det at Norge ikke handler med verken Finland eller Russland er en hemsko for nordnorsk og norsk næringsliv.

Under koronapandemien har også arbeidstakerne i grensekommuner blitt rammet av manglende fokus på Norge-Finland. På tross av at grenseområdene mellom Finland og Norge ikke har hatt mye koronasmitte, så har man stengt grensene.


Det andre beinet til Troms og Finnmark

Finland kunne vært det andre beinet til Nord-Norge på mange felt, handel, industri, samferdsel og ikke minst klima/miljø. I tillegg har Finland solide forbindelser med den russiske bjørnen. Husene langs toglinjene mellom Russland og utskipingshavnene i Østerbotten rister når godstogene fra Russland med tung industrilast farer forbi.

Vi ser også at folk som er vant til arktiske strøk har en større tendens til å bli værende i nord. I dag har mange små nordnorske kommuner problemer med å få tak i kompetent arbeidskraft. I Finland er arbeidsledigheten større enn i Norge. Her er det bærekraftige synergier som må tas vare på og utvikles videre i et nordisk og internasjonalt perspektiv.


En satsing på det kvenskfinske og Norge/Finland vil føre til følgende:

1. Bedre innovasjon og lønnsomhet i næringslivet

2. Mer effektiv offentlig forvaltning

3. Mindre miljø- og klimaskadelige utslipp

4. Mer tilgang til langsiktig arbeidskraft


Det finske og det skandinaviske, gratulerer med Nordens dag!

Gå til innlegget

Tre grep mot QAnon og antisemittisme

Publisert 3 måneder siden

Konspirasjonsteorier har nok en gang vist seg å kunne få farlige følger. Stormingen av Kongressbygningen i Washington, D.C. ble gjort av flere personer som tilhører for eksempel konspirasjonsgruppen QAnon. Her deler vi en del av våre erfaringer med QAnon-miljøet i Norge.

Det finnes folk som i større grad enn de fleste har vanskeligheter med å forstå verden slik den er. Enkelte av disse kan da bli dratt inn i en alternativ forståelse av verden, som gir dem en følelse av at det da er de som egentlig forstår verden, og vi andre som ikke forstår.

Den mest kjente konspirasjonsteorien var den som nazistene brukte. Holocaustdagen er en årlig markering. Snublesteinene i flere norske byer er en daglig påminnelse. Å la teorier uten rot i virkeligheten få bestemme fiendebilder og målsettinger får fatale konsekvenser.

QAnon 

QAnon er teorien om at ledende amerikanske politikere i det skjulte organiserer en enorm pedofilvirksomhet, og at disse i samarbeid med andre styrer verden. Den 46. presidenten er derfor en av erkefiendene til QAnon. Det stemmer at mange personer har stor makt i verden, og at vi ikke er klar over hvor stor makt slike personer kan ha. Men at disse personene har en «Deep State» altoppslukende makt over hele verden er ikke mulig, verden er altfor komplisert for det.

Når man konfronterer alternativt tenkende med at man ikke observerer «pedofilskandalene» i det generelle nyhetsbildet, så forsvarer de det med at «massemedia» er en del av det skjulte maktnettverket. De henviser til alternative kilder. Der ser man rettsdokumenter med ledende politikere som har begått «grove brudd mot menneskeheten.» De er falske, men ser troverdige ut. Presentasjonsfilmer er laget like troverdig.

Facebook har i lang tid aksjonert mot spredning av slik falsk informasjon. Facebook har også boikottet personer som deler slik informasjon. Slike boikotter brukes da av de alternativt tenkende som bevis for at ytringsfriheten er tatt fra dem, at massemedia beskytter maktnettverket sitt. Sletting av falsk informasjon og boikotter blir paradoksalt nok et bevis på at den alternative forståelsen er den rette.

Det er derfor svært vanskelig å prate folk til fornuft. Er du uenig på deres diskusjonsgrupper blir du skviset ut, slik at det er ingen balansert diskusjon i slike grupper. Det kan være farlig og angripe essensen i et menneske.

De som kan bli konspirasjonstenkere

Det er noen som er mer tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier enn andre. Lettvinte løsninger på muligheter og spesielt (innbilte som reelle) farer kan tiltrekke hvem som helst:

  • 1. De som ikke føler seg, eller ikke er, en del av fellesskapet.
  • 2. Det er spesielt de som føler seg, eller kan være, motarbeidet.
  • 3. De som føler seg, eller er, i en sårbar livssituasjon.
  • 4. De som rett og slett blir tiltrukket av et fellesskap med interessante løsninger.

Så lenge teorien kan fylle et tomrom vil den kunne bli livsanskuende for enhver av oss. Det er de færreste som går vitenskapelig til verks for å bedømme sin virkelighetsforståelse.

Har man først begynt å tro på konspirasjonsteorier så er det vanskelig å komme seg ut. For mange er det vanskelig å innrømme at man har trodd på noe uriktig. Det er derfor ikke bare å vende tilbake til den verdensforståelse som de fleste har.

Angrepet på Capitol Hill viste oss en annen virkelighet. Det var flere alternative virkelighetsforståelser som samlet seg i en felles innsats. Disse personene kan fylle tomrommene ved å migrere fra den ene til den andre alternative løsningen. Mange tror nå helhjertet at det amerikanske valget ble manipulert. De kan tro på flere alternative løsninger.

Noen er også spesifikke løsninger, for eksempel medisinske kurer. I det siste har det blant annet florert løsninger som holder koronaviruset borte, da trenger ikke «pasienten» å bekymre seg for å bli smittet at covid-19. Bedragene koster i mange tilfeller mye penger for folk som velger å betale for lettvinte løsninger.

Kampen mot farlige konspirasjonstanker

Teorier uten rot i virkeligheten er noe man skal ta på alvor, de kan være livsfarlig for hele samfunn og det enkelte individ. Vi har tre grunnleggende virkemidler mot konspirasjonsideer.

  • A. Vi må hindre tiltak der folk blir dratt inn i det alternative, fordi det alltid er nye potensielle medlemmer.
  • B. Vi må aktivere konspirasjonstenkere inn i en bedre virkelighet.
  • C. Vi må vurdere ytringsfriheten mer nyansert.

Ledende konspirasjonstenkere kan være svært gode til å manipulere og de fisker hele tiden etter å skape nye medtenkere. De klarer ikke å verve deg, men noen kan bite på via deg.

Vi må okkupere tiden til en konspirasjonstenkende med inkluderende og virkelighetsnære aktiviteter for å kunne lirke tenkeren ut av en klemt situasjon. Litt kan være nok. Dette er både politikernes og ditt ansvar.

Å endre ytringsfriheten sitter langt inne. Ytringsfriheten er allmuens viktigste kampmiddel mot de med makt. Det er når makten misbruker konspirasjonstanker og ytringsfriheten at det virkelig blir farlig. Vi anmoder enhver til å engasjere seg i Ytringsfrihetskommisjonen som avslutter sin jobb i 2021.

Gå til innlegget

Høyre leder Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og avdelingen Samer og minoriteter (SAMI). Statsråd Linda Hofstad Helleland er også leder av programkomiteen til Høyre. Det finnes ikke et eneste ord om kvener/norskfinner/sjøfinner i Høyre sitt partiprogram for 2021-25. Et partiprogram som foreslår å bryte norsk lov: Ikke et ord om satsing på finsk og kvensk språk. Dette er ett grovt brudd på FNs barnekonvensjon artikkel 30, som er en del av norsk menneskerettslov. Nordområdemeldingen er svært lite oppløftende for den kvenskfinske delen av Nord-Norge. En helhetlig politikk ville inkludert det kvenskfinske i andre sammenhenger foruten vår egen lille stortingsmelding.

Vi finner svært lite tall i nordområdemeldingen. Tall belyser tingenes tilstand, hva det satses på, og resultatene. Tallene kommer ikke frem for vår del i nordområdemeldingen. Å få en analyse av tallene og belyse hva man må gjøre for å oppnå viktige mål er ikke fremlagt.

KMD/SAMI presenterer feilaktig begrunnelse, målsetting og helhet for sin satsing på oss i nordområdemeldingen. Dette går direkte utover identiteten til minst en femtedel av den nordnorske befolkningen som har kvenskfinske aner, og indirekte utover resten av Nord-Norge.

Forskjellige mennesker – forskjellige lover

Vi finner finsktalende folk i det mest av nordområdene. Den svenske regjeringen har blant annet lagt FN konvensjonen om politiske og sivile rettigheter (SP) til grunn for sin politikk ovenfor nasjonale minoriteter. De viser spesielt til at konvensjonen innebærer ett forbud mot diskriminering.

I Sverige er samer, tornedalinger og alle andre «nationella minoriteter» behandlet likt i lovtekstene. Språkene samisk, finsk, og meänkieli er selvfølgelig likestilt. Dette på tross av at svenskene viser til FN som sier at konvensjonene ikke er juridisk bindende, bare veiledende for medlemsstatene.

I Norge er ikke SP veiledende. Den er juridisk bindende! Fordi, den er en del av menneskerettsloven av 1999. Menneskerettsloven skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, inkludert grunnloven.

I over 20 år har norske myndigheter ignorert menneskerettsloven. SP artikkel 27 sier blant annet: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Den ignorerte menneskerettsloven veier mye mer enn de konvensjonene som er nevnt i meldingene som grunnlag for den kvenskfinske politikken. Minoritetsgrupper skal være likeverdig.

Nei til statlig hets!

Myndighetene bruker 26 ganger mer ressurser på samiske tiltak enn på kvenske og norskfinske tiltak i statsbudsjettet for 2021. Det er temmelig alvorlig at norske myndigheter forsterker den positive diskriminering av samiske tiltak vis a vis kvenskfinske tiltak år for år.

Vi fremhever sjøfinner fordi de finsktalende som tilhører kysten av Nord-Norge daglig blir gjort om til sjøsamer eller nordmenn med statlige forskningsmidler øremerket det samiske.

Samtidig som et ungdomspanel jobbet med innspill til nordområdemeldingen, satt Helleland i departementet med ungdommer fra de nasjonale minoriteter. De skulle gi innspill til stortingsmeldingen rettet mot nasjonale minoriteter. Helleland har helt klart ikke fått med seg at de kvenskfinske menneskene holder til nordområdet. Alternativet er at det var ikke viktig nok. Ingen kvenskfinske ungdommer ble invitert til å gi innspill til nordområdemeldingen.

Ungdomspanelet har ikke nevnt kvener og norskfinner en eneste gang i sitt usminkede vedlegg til nordområdemeldingen. Usynliggjøringen er et solid bevis for konsekvensene av myndighetenes diskriminering av nordnorske mennesker. At sjøfinner, norskfinner og kvener ikke nevnes er et tydelig tegn på at Hellelands agenda med å synliggjøre minoritetene i Nord-Norge er mislykket.

Helleland tok seg ikke bryet å invitere formelle voksne representanter fra de nasjonale minoriteter til departementet. De som har helhetlig kunnskap på området.

Når mennesker i Nord-Norge er mindre viktig

Ni av 10 skolebarn i den kvenskfinske minoriteten leser finsk på skolen. Likevel så jobber Helleland og myndighetene ut fra en hypotese at minoriteten kun skal ha kvensk som minoritetsspråk. Det er som å forlange at alle i Trøndelag skal snakke som en bergenser. Den Høyre ledede regjeringen har feilaktig og diskriminerende utelatt finsk fra forslaget til ny språklov.

Våre kalkulasjoner viser at vi må ha minst 2000 grunnskoleelever som leser kvensk/finsk for å kunne produsere nok kvenske/finske lærere. I dag har mindre enn 50 elever kvensk på timeplanen. Halmstrået er de over 400 elevene som leser finsk. Derfor MÅ vi også ha finsk i barnehager og i lærerutdanningen.

Menneskene vil ha finsk i mye større grad enn kvensk. Helleland og Solbergregjeringen har ett bisart prinsipp; ett språk har rett på mennesker. Det er feil, det er mennesker som har rettigheter til sitt språk. Regjeringens politikk mot nasjonale minoriteter er definitivt ikke helhetlig.

Telemarksforskning utga en rapport i mars om KMD/SAMIs håndtering av nasjonale minoriteter: «Kulturell berikelse – politisk besvær». Informantene, som stort sett består av forvaltnings- og fagfolk, slakter KMD/SAMI sin behandling av de nasjonale minoritetene. Arbeidet er så dårlig at forskerne konkluderer at KMD/SAMI bør fristilles fra sitt arbeid. 

Vi registrerer at ungdomspanelet i nordområdemeldingen tviholder på at vi ikke eksisterer i sitt innlegg 9. desember i nordnorsk debatt. Vi registrerer at Helleland ikke anerkjenner vår eksistens i sitt eget partiprogram. Ikke et ord om kvener, norskfinner og sjøfinner. En helhetlig politikk ville inkludert det kvenskfinske i andre sammenhenger foruten vår egen lille stortingsmelding.

Helleland fikk to i Dagbladets karakterbok for Ernas statsråder uken før jul. Det er flatterende. Norge trenger ledere som er stand til å komme med innrømmelser. Helleland styrer mot terningkast en.

Gå til innlegget

En feil i den nye språkloven

Publisert 5 måneder siden

Klarer norske myndigheter å bryte ned det finske språket i Norge så vil Norges nordiske og internasjonale renommé bli besudlet i uoverskuelig tid. Finsk vil alltid være et minoritetsspråk i Norge og den vil være minst like vital som for eksempel sør-, nord- og lulesamisk. Språkloven bør gjenspeile faktiske forhold, ikke politiske visjoner som innebærer forsøk på å ikke-legitimere finsk som språk i Norge. Språkloven må revitaliseres kraftig før den blir lovfestet av Stortinget.

Det originale finske språket finner du fremdeles i Norge. Vi i Pikku-Suomi (Lille-Finland) snakker det gamle finske språket og er stolt av det. Det finske språket i Finland som ble modernisert i siste del av 1800-tallet nådde ikke oss. Vi har hele tiden hatt kontakt med våre finske familier. Vi har brev 150 år tilbake i tid som viser utviklingen. Mange turister fra Finland blir emosjonelle når de hører vår finsk.

Vi har lenge hatt finsk grammatikk i Norge. Hovedgrunnen til at vi har bevart språket er på grunn av at Læstadius-postillen og Raatama ble lest hver helg i bedehuset og ellers i de finske hjem. Læstadius brukte finsk grammatikk på 1800-tallet. Finsk har vært vårt skriftlige språk lenge før kvensk ble et skriftlig språk på 2000-tallet.

De fleste har snakket finsk – så ville de at vi skulle lespe. Nå vil myndighetene innføre blant annet palatalisering, the-lyden (lespelyden), som vi finner i det samiske språket. Det er mulig at lespelyden var en del av dialekten i deler av Børselv, men den har ikke vært en utbredt del av det finske språket i resten av Ruija. Det er flere professorer i det gjeldende feltet som er av samme oppfatning.

Slik vi snakker det finske språket i Bugøynes og Varanger, snakker 90 % av den finskspråklige delen av Finnmark/Troms. Finsk språk er det mest utbredte minoritetsspråket blant kvensk-/finsktalende. Finsk er stadfestet som minoritetsspråk i opplæringsloven. Det kan da ikke være rett at kun et samisk/finsk (kvensk) språk skal være i språkloven.

Når språkloven inneholder kun kvensk og ikke finsk så legger man til rette for å ødelegge minst halvparten av den norskfinske/kvenske kulturen. Språkloven slik den lyder i dag er ikke i samsvar med verken opplæringsloven, menneskerettsloven, folkeretten eller Helsingforsavtalen av 1962.

Det finske blir overført til det kvenske. Den norske utgaven av Samuli Paulaharju ble nylig utgitt. KVENENE - ET FOLK VED ISHAVET.  Samuli Paulaharju brukte ikke denne tittelen. Den opprinnelige finske utgaven het RUIJAN SUOMALAISET som betyr Norges (Troms og Finnmark) finner. Den svenske utgaven heter FINNMARKENS FOLK.  Det er ikke rett å omskrive historien på denne måten.

Finsk språk er like viktig som kvensk språk. Ett eksempel på dette er Språkrådets mislykkede forsøk på å innføre det kvenske stedsnavnet Pykeä for Bugøynes i Sør‐Varanger. Bugøynes på finsk har alltid vært Pykeijä og det er dette som gjelder. Pykeijä har stått på vegskiltene mellom Varangerbotn og Kirkenes langs E6 så lenge at ä er vasket ned til a på enkelte skilt.

Språkloven må inkludere det finske språket. Finsk er et nordisk språk da det er i bruk i Sverige, Norge, og Finland. Det er like nordisk som skandinavisk språk som har fått plass i språkloven. 

Innlegg er skrevet i samarbeid med Elsa Ingilæ Haldorsen i Pykeijä/Bugøynes, Sør-Varanger.

Gå til innlegget

I 1964 fikk Martin Luther King jr. utdelt Nobels fredspris for sin ikke-voldelige protestbevegelse. Dette er muligens den meste berømte og viktigste fredspris som noensinne har blitt utdelt. I Kings berømte «I have a dream» tale i 1963 snakket han mot segregasjon: Now is the time to rise from the dark and desolate valley of segregation to the sunlit path of racial justice. Now is the time to lift our nation from the quicksands of racial injustice to the solid rock of brotherhood. Noen av våre fremste ledere vil nå innføre en norsk grunnlov som i praksis blir segregerende. Vi vil ikke være i stand til å si «vi» igjen.

Det er gjort flere mislykkede forsøk på å innføre begrepet urfolk inn i Grunnloven, den 19. juni 2020 satte man i gang et nytt forsøk.

Dagens paragraf lyder slik: 

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Forslag til ny paragraf er slik: 

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Minst en stortingsgruppe er lunken til å forandre § 108 i grunnloven. Stortingsfolk har i sin bakgrunn til grunnlovsforslag 10 en rekke halvferdige og halvsanne begrunnelser. Kvensk Finsk Riksforbund påpeker spesielt:

* Den feilaktige fremstillingen av den nordiske grunnlovspraksisen.

* Det er stort sett spesialinteresser som vinner frem mest i lover som mest berører dem. 


Den feilaktige fremstillingen av den nordiske grunnlovspraksisen

Det henvises til at samenes status som urfolk siden 2000 har vært fastslått i Finlands grunnlov.

I paragraf 17 - Rätt till eget språk och egen kultur står det slik om samene i tredje avsnitt:

Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur. Bestämmelser om samernas rätt att använda samiska hos myndigheterna utfärdas genom lag. Rättigheterna för dem som använder teckenspråk samt dem som på grund av handikapp behöver tolknings- och översättningshjälp skall tryggas genom lag.

Finsk grunnlov respekterer samene og, dette er vesentlig, alle andre folkegrupper.

Stortingsfolkene utelater det som står i den svenske konstitusjonen om samene, fordi der står det ikke noe om «urfolk».

I § 2 i 1 kap. Statsskickets grunder står det slik om samene i siste avsnitt:

Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.

Sverige bruker ikke urfolksbegrepet i sin konstitusjon (grunnlov), også svenskene respekterer alle minoriteter.

Også på andre lovbestemmelser er det store sprik mellom Norge og resten av de fennoskandinaviske landene vi har avtaler om å samordne lovverket med.

* Verken Finland eller Sverige har ratifisert ILO nr. 169 konvensjonen.
* Verken Finland eller Sverige har lovbestemmelser som sier at kun samene kan drive næringsvirksomhet med reinsdyr.  Norge har det, på tross av at grunnloven sier at man ikke kan ha slike bestemmelser.
* Verken Sverige, Finland, (eller Norge) har en grunnlov som sier den er etablert på territoriet til svensker/finlendere/nordmenn og samer.

Stortingsfolket som står bak forslaget tar derfor med bare en rettskilde fra Finland og Sverige som taler for å inkludere «urfolk» i den norske grunnloven. De andre rettskildene fra Finland og Sverige som taler mot å inkludere «urfolk» i den norske grunnloven blir utelatt.

Den ene rettskilden er i tillegg langt unna av å være i samsvar med det nye forslaget om å inkludere «urfolk» i den norske grunnloven. Den ene finske rettskilden stortingsfolket bruker sidestiller samene nemlig med andre folkegrupper. Dette er helt annerledes enn forslaget på ny paragraf 108 i den norske grunnloven. I motsetning til det norske forslaget gir ikke § 17 i den finske grunnloven de finske samene langsiktige positive diskriminerende muligheter. Fordi, Finland har skjønt at dette er folkerettsstridig.

Når man skal foreta endringer i Grunnloven så bør man se på helheten i de rettskildene man henviser til. Stortingsfolket presterer i dette lovforslaget å bruke et bruddstykke fra en enkel paragraf i den finske grunnloven.

Å ignorere og utelate den tilsvarende svenske loven som ikke inkluderer «urfolk» er det samme som å lyve til det norske folk.

Rettskildene i Finland og Sverige sier klart at man ikke engang burde ha § 108 slik den lyder i dag i den norske grunnloven. I Finland og Sverige gjør man et reelt forsøk på å leve opp til det internasjonale rettsprinsippet om at ALLE folkegrupper har LIKE rettigheter.


Det er stort sett spesialinteresser som vinner frem mest i lover som mest berører dem 

Grunnen er enkel, når lovforslag ikke berører andre, så har disse heller ikke interesse av å involvere seg i like stor grad. I stort sett alle lovforslag er det de som har størst interesse i loven som prøver å påvirke loven mest. Har du gode kontakter inn mot stortingsgruppene, har du større sjanse på å få frem et budskap. Også i forslaget på en forandring av § 108 i grunnloven er det tette bånd mellom forslagstiller og interessent/premissleverandører.

Denne saken involverer ikke bare en syvende far i huset, men to.

Forslaget på å endre grunnlovens paragraf 108 er øverst signert av Dag Terje Andersen. Andersen er en av de mest fremtredende politikerne i Norge de siste årtiene, en rikspolitisk supertungvekter.

En av de viktigste premissleverandørene for samepolitikken er blant annet forfatteren av Lappekodisillen i nord 1751–1859, Steinar Pedersen. Allerede ved grensesettingen mellom Norge/Danmark og Sverige/Finland i 1751 ble samene innrømmet rettigheter og status av myndighetene. I noen av de eldste fremdeles gjeldene lovene nord i landet er samene, og allmuen generelt sett, innrømmet rettigheter av myndighetene. Pedersen betraktes nesten som om han var til stede i 1751.

I stort sett all juridisk arbeid som omhandler samiske og norske interesser har aldri kvener/norskfinners/sjøfinners juridiske interesser vært ivaretatt. På tross av at de samisk- og kvensk-/finsktalende har levd og virket i de samme områdene og er omtrent like i antall. I alle år har den norske stat finansiert samisk interessearbeid, men ikke kvenskfinsk interessearbeid. Dette har vært en systematisk og strukturell diskriminering av den kvenskfinske delen av befolkningen.

Andersen og Pedersen har vært «fiskekompiser» gjennom mange år. I en artikkel i NRK Sapmi 20. juni i 2008 kommer det frem at de diskuterer ILO nr. 169 konvensjonen flittig ved leirbålet langs elvebreddene og at Pedersen berømmer Andersen for hans kunnskap om det samiske, og at man kan stole hundre prosent på Andersen. Andersen var da sameminister i Stoltenbergs andre regjering.

Tette bånd mellom forslagstillere og premissleverandører i tospann med at dette fremstilles som en ubetydelig grunnlovsendring bør gjøre norsk presse og folk ellers ekstra årvåkne. 


Først og fremst vil vi ha gode lover og tjenester

Det burde være til ettertanke at både Finland og Sverige har en helt annen tilnærming til alle folkegrupper i sine land enn det Norge har. Det syltynne juridiske grunnlaget for det nye forslaget fra våre beste menn og kvinner er tankevekkende. At et så lettvint lovforslag, som skal ta hensyn til en utpekt folkegruppe, i det hele tatt blir fremmet, avslører at de folkevalgte mangler perspektiver når de skal lage gode helhetlige lover.

Det har alltid vært, og vil alltid være, våre beste menn (og nå også kvinner) som lager lover som forskjellsbehandler folkegrupper i et land. Nå blir det tatt et steg tilbake i tid, nå lages grunnlaget for en meningsløs segregasjonspolitikk.

En lege yter ubetinget legehjelp uavhengig av hvem som trenger legehjelp. Helsearbeidere i Norge behandler pasienten som best de kan, om pasienten har somalisk, slovakisk eller samisk bakgrunn.  At hjertekirurgen er flink i spesialfaget sitt er viktig, om tjenesten er samisk eller norsk er irrelevant og urealistisk til sammenligning.

Men, det skal nå etableres samiske helsetjenester (i hele Norge), fordi samiske pasienter «utsettes for helsepersonell med liten kunnskap om samisk språk og kultur». Av den grunn yter helsepersonell i Norge «samiske pasienter dårligere behandling, utsetter samiske pasienter for mindre pasientsikkerhet og mer feil behandling».

For de med bakkekontakt: Det er en utfordring i seg selv å få tak i «norsk» helsepersonell og balansere «norsk» turnus. I tillegg, skal helsepersonell i Kautokeino og Karasjok flytte og tilby samiske helsetjenester andre steder i Norge?


Kvensk Finsk Riksforbund foreslår en slik ordlyd i grunnlovens § 108:

Samiske, kvenske/-finske og andre etniske, språklige eller religiøse folkegrupper gis mulighet til å beholde og utvikle sine egne kultur- og samfunnsliv, i tillegg til det norske kultur- og samfunnslivet.

Dette vil være i samsvar med både den svenske og finske grunnloven, som Norge er forpliktet til i henhold til Helsingforsavtalen av 1962, folkeretten ellers, og fjellet som danner grunnlaget for Martin Luther Kings drøm om forbrødring.

Norge er i dag et multikulturelt samfunn. Det er på tide at grunnloven sikrer alle samme mulighet til å være sitt etniske selv innenfor rammen av ett stort fellesskap. At det å inkludere blir like viktig som det å integrere.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere