Basel Kadem

Alder: 29
  RSS

Om Basel

Tenker og forsker med interesse og fokus i religion, historie og etikk. Stifter av Rafida Norge, Maria Publications og BULB Media. Forfatter og aktuell med egne bøker samt oversettelse av historisk materiale og verk innen komparativ religion. Studert islamsk teologi etter tradisjonell sjiamuslimsk Hawza-metode. Utdannet bedriftsøkonom og holder på med en utdanning innen datavitenskap. Norsk med foreldre fra Irak og Palestina. Far til to barn.

Følgere

Daniel 7, det lille hornet og Umar

Publisert 3 måneder siden

I og med at Bibelen i helhet har blitt vist av kristne lærde å være upålitelig i mange forhold, inneholder den likevel fordømmende informasjon – informasjon som mange ønsker å se begravd.

Antiochos og pavedømmet

Bibelsk apokalyptikk har blitt tolket på mange måter. Det kan hende at flere enn én av dem er riktig. En av de mest gåtefulle bibelske profetier er det lille hornet i Daniel 7. Så lenge som Josefus som skrev lenge før islam, var det lille hornet tolket til å referere til Antiochos Epifanes, hvis herjing over jødene i Jerusalem var kun et ledd i en serie med massakre eller forfølgelser som setter et ulykkelig ensformet punkt i historien. Protestantisk kristendom har derimot tradisjonelt hatt andre syn. Mange protestantiske tolkere fra det 16. til det 18. århundre betraktet det lille hornet til å være pavedømmet. Få gjør det fremdeles.

I og med at begge historiske synspunkter har noe å kommenteres om, og det er et faktum at Antiochos Epifanes fremdeles er favorittvalget til bibelstudenter i dag, peker histioriske faktum mot en annen person som kan gjerne være den som den bibelske profetien forutsier. Denne personen er den kjente andre kalifen Umar.


Det Hellige Lands regjeringer

Daniel 7 begynner med en beskrivelse av Profeten Daniels visjon om fire skrekkelige dyr som representerer de viktigste imperiene som hersket over det Hellige Land rundt Jerusalem fra hans egen tid og fremover. (Vers 1-6). Tidlige protestantiske tolkere – de som betraktet det lille hornets person til å være pavedømmet – var enige om at disse fire dyrene representerte de babylonske-, medo-persiske-, greske- og romerske imperiene. Dette var for eksempel meningen til Isaac Newton, som ser ut til å ha trodd mer på hans evne til profetitolkning enn han trodde på sine vitenskapelige oppdagelser.

Under romersk herredømme gikk Palestina, der Jerusalem er belagt, gjennom ti regimer, der tre av disse ble forskøvet av en annen makt som vokste blant dem. Dette er beskrevet i vers 7-8 som et monster med jerntenner og ti horn, der tre av disse ble trukket av et annet lite horn. Hornet hadde øyne og en menneskelig munn som snakker vemmelig. "Jeg betraktet hornene, og se! – enda et horn. Et lite horn skjøt opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord." (Daniel 8)

En av utfordringene møtt av de som tolker det lille hornet til å være Antiochos Epifanes eller pavedømmet, er veldig enkelt identifikasjonen av de tre forskøvede maktene. Å tolke det lille hornet til å være Antiochos Epifanes gjør at man ignorerer hele strukturen av Daniels bok, som helhetlig på klart vis indikerer romersk tilstedeværelse i dets forskjellige opplegg. Antiochos er nemlig en person som levde altfor tidlig til å kunne tilfredsstille den prosjekterte kronologien i et historisk perspektiv. Pavedømmet oppreisning passer tidslinjen bedre, da den følger perioden til romersk innflytelse i Palestina i midten av det 6. århundre. Pavedømmet steg dessuten opp i Italia, ikke Palestina, og opptrer derfor som mindre enn relevant til profetier som fokuserer på Jerusalems skjebne.

Umar som det lille hornet passer scenarioet mye bedre. Valget av tidspunktet er fornuftig, omtrent et århundre etter pavedømmet oppreisning, som fulgte perioden med romersk overlegenhet. Geografien er også eksakt. Umars hær invaderte og erobret Jerusalem. Ved dette forskøv den de tre maktene, Palaestina I, II og III. Hovedfaktorene passer Umar som det lille hornet bedre enn både Antiochos og pavedømmet. Daniel ber om en forklaring for disse visjonene, i vers 15 og 16. I vers 24 blir det lille hornets forskøvning av de tre kongene som hersket i Palestina, nevnt. Umars styrker erobret Jerusalem i år 638 e. Kr.


Tre tilleggskarakteristikker

Vers 25 legger tre øvrige karakteristikker til det lille hornet. "Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans hånd én tid, tider og en halv tid."

Enkelte vil si seg uenige med at Umar talte mot Gud og farte hardt fram mot Den høyestes hellige. Men alle må si seg enige i at de tre andre karakteristikkene passer ham godt. Han kom til å endre på tider og lover og erobre Jerusalem etter å hersket i tre og et halvt år. Umar tok i bruk den islamske månekalenderen, og dermed endret han tid. Han endret islamsk lov i flere felt, spesielt i forhold til ekteskap, for eksempel. Han ble valgt som kalif året 634 e. Kr. og angrep og erobret Jerusalem i Palestina rundt tre og et halvt år senere, i 638.

Det blir vanskelig å se hvordan noen historisk karakter kan passe profetiene bedre enn Umar. Han steg opp på riktig tid, etter nedfallet til det romerske imperiet, ikke før slik Antiochos gjorde. Han steg opp i det riktige stedet og hans handlinger tok sted ikke i Europe, slik det var med pavedømmet, men i Jerusalem området. Han endret tiden ved å ta i bruk månekalenderen. Han endret lover på hans eget initiativ. Og til slutt, erboret han Jerusalem etter å ha hersket i tre og et halvt år, slik det ble forutsagt.


Umars kriminalitet

Sier profetien noe om Umar i forhold til karakter og handling mot Guds følgere? Dessverre, gjør den det. Den sier i Daniel 7:21: "Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem," Dette er kun én av de bibelske avsnittene som på klart vis profeterer og fordømmer Umar og hans gamle venner. I og med at Bibelen i helhet har blitt vist av kristne lærde å være upålitelig i mange forhold, inneholder den likevel fordømmende informasjon – informasjon som mange ønsker å se begravd.


Av Thomas McElwain. Opprinnelig publisert i The Shia Newspaper, London.

Gå til innlegget

Hva er egentlig vestlige verdier?

Publisert 4 måneder siden

Islam - ikke mer uforenlig med Vesten enn andre ideologier.

For ikke lenge siden lanserte den norske staten en såkalt handlingsplan mot muslimhat.

En reaksjon blant islamkritikere har vært å påpeke hvordan de mener islam er uforenlig med Vesten. En absolutt og forenklet forestilling om at islam er uforenlig med Vesten, mangler bredde, i det man ikke har satt seg grundig inn i det faglige og ikke setter debattens premisser i perspektiv. Denne diskusjonen krever mer nyanserte ytringer, ikke bare for å fremme kritisk tenkning, men også for å bidra til brobygging og fred. Vi kan ikke sameksistere fullt og helt med mindre det er en gjensidig tillit mellom partene, noe som forutsetter at vi forstår hverandre og kan forsikre oss om at motparten ikke ønsker oss uvel.

Hva er å forene?

Å forene betyr å gjøre to eller flere ting til ett. Det er her snakk om forening av rent abstrakte ting, slik som ideologier, tanke- og verdisett. En forening mellom to ulike ideologier er i realiteten umulig, fordi i det man vil «forene» dem, vil utfallet være: (1) enten at én av ideologiene (dens følgere eller grunnlag) vil opphøre å eksistere, mens den andre vil overleve; (2) eller at det skapes en hybrid, ny, ideologi som tar diverse elementer fra begge ideologier. Dette gjelder rent teoretisk, uavhengig av hvilken ideologi det er snakk om.

Hva definerer vestlige verdier?

Den vestlige sivilisasjonen består av mye godt; det er en sivilisasjon jeg vil forsvare, og som en optimist har jeg tro på at Vesten, med dens ressurser og europeeres tendens i å følge fornuften, har et potensial til å være en langsiktig bidragsyter til verdensfred.

Dette gjør likevel ikke vestlig filosofi eller ideer som råder i Vesten, perfekte og immune mot kritikk. Det er mange som ville kommet med ulike definisjoner av hva de mener vestlige verdier egentlig er, for det er nemlig ikke slik at begrepene «vestlige verdier» og «den vestlige sivilisasjon» er monolittiske. Vesten rommer nemlig et bredt spekter av motstridende religioner, ideologier og moralske prinsipper, som alle har gitt utslag i kontraster i politikken, økonomien, litteraturen og filosofien i diverse vestlige nasjoner. Definisjonen av hva vestlige verdier egentlig er, henger på en måte i en løs tråd.


Utilstrekkelige og motstridende vestlige verdier

Mange vil hevde at vestlige verdier er konsepter som sekularisme, likestilling, demokrati, menneskerettigheter og lignende. Problemet er at intellektuelle i Vesten selv er uenige om tilnærmingen til disse konseptene. Dr. Jordan Peterson, en av vår tids mest bemerkelsesverdige og respekterte tenkere, er ett eksempel på en forkynner av kontroversielle meninger om disse konseptene og i hvilken grad de skal gjelde. John Locke, som ofte regnes som liberalismens far, brukte teologiske argumenter i det han fremmet, eksempelvis, likestilling, der han sa at «vi er skapt like».

Moderne liberalister, særlig ateister og påståtte vitere innen realfagene som fronter darwinisme og en streng fysisk tilnærming til virkeligheten, mangler grunnlag til å bygge likestillingsidealet på, først og fremst fordi det er snakk om en metafysisk likestilling, noe som krever metafysiske premisser til å bygge den på. En fysisk likestilling eksisterer ikke, fordi vi er født med ulike egenskaper og i ulike omgivelser, noe som tilsier at vi ikke er født med de samme fysiske mulighetene. Den løse påstanden om at «vi skal ha like rettigheter» strider dessuten med det faktum at liberale vestlige stater diskriminerer menneskers handlingsrom på grunnlag av papirer som pass, nasjonalitet, visum, oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og lignende.

Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at flere av de nevnte konseptene er motstridende dersom en skal ta dem absolutt; sekularismen, for eksempel, strider med demokrati og menneskerettigheter når den innskrenker handlingsrommet til grupper som vil fremme en statlig politikk basert på religion, og som vil organisere demokratiske valg om dette.


Ingen ideologi er fullt «forenlig» med Vesten

Dersom en hvilken som helst ideologi eller religion skal tas i dens absolutte forstand, til det ekstreme altså, vil den på et eller annet vis være i strid med status quo, med påståtte vestlige verdier, ja til og med diverse vestlige staters lovverk. Derfor er det slik at det eksisterer varianter av religioner og ideologier som har blitt tilpasset den settingen de befinner seg i. I Norge er det, eksempelvis, mange sosialister som kaller seg kommunister, men som samtidig forsvarer privat eiendom og fremmer demokrati. I det fanatisk sekulære Frankrike er det, eksempelvis, private såkalte sharia-banker.

Kristendommen, for eksempel, er i realiteten ikke «forent» med vestlige verdier. Det er nemlig mange varianter av kristendom. Det er kun slik at på grunn av sosiale og politiske forhold at det, eksempelvis, i Norge finnes prester og talspersoner som på vegne av Den Norske Kirke fremmer LHBT-fenomenet. I Polen derimot, som har en stor konservativ katolsk befolkning, har en erkebiskop kalt LHBT-fenomenet for en «regnbuepest». I videoen nedenfor kan en se hvor normalt det er for polske konservative å protestere mot LHBT-fenomenet, ja til og med brenne Pride-flagg. Fra min side, vil det være interessant å høre ytringsfrihetsforkjemperes mening om kristen- eller kulturkonservative som brenner regnbueflagg.


«Vestlige verdier» som misbrukes til å undertrykke andre

Det er et paradoks at konseptet om «menneskerettigheter» brukes av diverse grupper som ammunisjon til å svartmale motstandere. For eksempel, opplever mange konservative muslimer sin religiøse frihet truet i det de blir beskyldt for å ha holdninger som strider med vestlige verdier. I likhet med andre borgere, anser disse muslimene forholdet sitt med den respektive staten som en sosial kontrakt; en avtale mellom borger og stat med gjensidige plikter og rettigheter. De er simpelthen kun folk som ønsker å praktisere sin religion uten å la det gå utover andres frihet, samtidig som de ønsker en minimal statlig innblanding i deres affærer.

Undertegnede har bakgrunn i en sekulær, ikke-religiøs, familie og har deler av livet vært ateist, og senere konvertert inn til religiøse miljøer og vært en fundamentalistisk islamist i flere år. Jeg vil derfor hevde at jeg kjenner godt til islamiseringsprosessen og tankene den gjennomsnittlige islamist har. Den største majoriteten islamister i Vesten har ingen intensjon om å islamisere vestlige land, fordi de er passive idealister. De er lekfolk som lever i forestillinger om at stat og samfunn skal styres på en spesifikk islamsk måte, avhengig av hvilken sekt eller sub-sekt de tilhører, men de har ingen praktiske ambisjoner om å realisere dette.

I min korte levetid har jeg lært at ærlighet og rettferdighet er ting som alle liker å snakke om, men som de aller færreste praktiserer på grunn av represalier det kan medføre. Derfor begrenser jeg ikke mine eksempler kun til muslimer. For noen måneder siden, hadde jeg en samtale med en sosialist som hevdet at SIAN strider med menneskerettighetene på grunn av ytringer de hadde om islam og om deportering av enkelte muslimer, når dette i realiteten ikke er hatprat mot individer, men kun meningsytringer. Selv har jeg lest SIANs vedtekter, og det er ikke noe muslimhat å finne der.


Vestlige staters feilaktige prioriteringer bidrar til deres egen ødeleggelse

Det er videre et paradoks at flere vestlige stater og politikere ser ut til å frykte og plages av harmløse ikke-problemer som hijab eller personlige preferanser om ingen fysisk kontakt mellom motsatte kjønn, enn problemer som faktisk er reelle trusler mot vestlig sivilisasjon og vestlige staters sikkerhet. Å frykte noe som ikke utgjør noen trussel, er en irrasjonell frykt, altså en fobi; en kan derfor si at islamofobi eksisterer i enkelte dimensjoner.

Fremdeles har vestlige stater en relasjon til Saudi-Arabia i form av diplomati og våpensalg. Dette styrker ikke bare saudienes posisjon overfor minoriteter, men bidrar også til mer konflikt i den muslimske verden, noe som igjen skaper incentiver til mer innvandring til Vesten. Den styrker salafismen og gir salafistene nøyaktig den definisjonsmakten de vil ha. Har man glemt at alle islamske terrorangrep i Vesten er begått av salafister?

Konklusjonen er at hva vestlige verdier egentlig er, trenger grundigere forskning og kritisk tenkning. Vestlige stater er videre nødt til å ærlig og realistisk vurdere hvorvidt enkelte «fremmede elementer» representerer noen trussel, samt foreta fornuftige prioriteringer i møte med elementer fra «ukjente terreng», spesielt den islamske verden. Av plasshensyn velger jeg å stoppe her, og overlater en faglig diskusjon om Muhammeds ideologi og hvorvidt denne kan sameksistere i fred med andre ideologier under et sekulært vestlig styre, til en annen tid.


Opprinnelig publisert 19.02.2021 på Resett.

Gå til innlegget

Skal misjonering og blasfemi være likestilte i et demokrati? Islamsk fundamentalisme – en reell trussel?

Vi lever i en tid der ytringsfriheten er tema for intens debatt, særlig hva gjelder friheten til å kritisere ideologier og religioner. Men er det virkelig slik at de som påberoper å støtte ytringsfrihet, fullt og helt tror på den? Eller er ytringsfriheten kun interessant dersom den tjener en viss agenda?

Etter at Filter Nyheter avdekket Islam Nets finansiering av et nylig eiendomskjøp, har flere aktører i den norske offentligheten rettet skepsis mot dem på grunn av deres holdninger.


En forutsetning for demokratiet

Jeg er ikke en støtter av Islam Net. Dersom de i konkrete tilfeller har handlet kriminelt eller bidratt til aggressiv radikalisering, er dette selvsagt et sikkerhetsproblem. Bortsett fra dette må de, på lik linje med andre aktører, få lov til å ytre sine meninger og operere i et demokrati, så lenge virksomheten ikke skader andre.

Fred og sameksistens oppnås kun når uenige aktører utvikler en grad av gjensidig tillit. Dette forutsetter at partene kjenner til hverandres holdninger og kan forsikre seg om at de ikke er trusler for hverandre. Dette forutsetter igjen at partene har et handlingsrom der de kan ytre seg og utveksle meninger og tanker.


Vesten må takle trusselen fra aggressiv islamisme

Undertegnede har vært en fundamentalistisk islamist i flere år, inntil jeg brøt med dette. Jeg kjenner godt til tankene den gjennomsnittlige islamist har.

De aller fleste islamister i Vesten er i realiteten ingen trussel mot vestlig sivilisasjon, fordi de er passive idealister; de lever kun i forestillingen om at stat og samfunn skal styres islamsk. De har dog ingen intensjoner om å realisere dette, fordi deres forhold til vestlige stater er regulert av den sosiale kontrakten med staten, der gjensidige rettigheter og plikter gjelder.

Vestlige sikkerhetstjenester må rette fokuset på dem som sympatiserer med terrorister og fremmer interessene til utenlandske regimer, slik som Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran.


Homofili utbredt i islamsk historie

Dessuten vil jeg gjøre oppmerksom på nyanser som utelates i denne debatten. I en Youtube-video av Fahad Qureshi fra Islam Net, fremmer han hva som mange vil oppfatte som islamsk straffelov mot homofil praksis. Qureshi har i ettertid forklart hva han mente i denne videoen, og har også uttrykt at han ikke lenger har samme holdninger som før. Når man utleder konklusjoner om hele folkegrupper basert på korte videosnutter, risikerer man å skape naivitet som kan gi grobunn til frykt og hat.

Forestillingen om at fundamentalistiske islamister fremmer steining av homofile, er misledende. I motsetning til forestillingen hos de fleste, er homofili ganske utbredt i muslimske land, og har vært det i mange århundrer. I en sjokkerende uttalelse av den arabiske historikeren Ibn Kathir fra det 14. århundret e. Kr. beskriver han at homoseksuell praksis er utbredt blant majoriteten av alle, fra kalifer og handelsmenn, til dommere og teologer.

Flere historiske beretninger beskriver konkrete eksempler om homoseksuelle som levde under Muhammeds tid. Eksempelvis, var en mann ved navn Umar bin Khattab kjent for å ha inngått homoseksuelle forhold med andre menn.


Det utopiske idealet i fundamentalismen

Den fundamentalistiske tilnærmingen til islam er svært utopisk. Det økonomiske systemet er beskrevet på en måte som tilrettelegger for at individet fra tidlig alder kan stifte familie. Fra det sosiale perspektivet, er seksualitet ikke tabu, og det finnes detaljerte veiledninger til et rikt seksualliv.

Litterære verk beskriver dessuten strenge krav til implementeringen av slike typer straff, slik som at handlingen er begått i en grad av offentlighet. Ifølge det fundamentalistiske narrativet, har altså denne typen straff aldri noen anvendelse i et sivilisert samfunn.


Fundamentalismen mangler nytenkning

Det gjør selvsagt ikke fundamentalismen immun for kritikk; en stor del av sharialov er utdatert, særlig hva gjelder moderne utfordringer, og det er en stor mangelvare på nytenkning. Likevel vil utelatte detaljer gi mer opplysning om et ellers «ukjent terreng» og kan bidra til å fremme en mer nyansert debatt.

Alt i alt, koker debatten om ytringsfrihet og islam ned til hvem som setter premissene for debatten, og hvilke ytringer som slipper til det offentlige ordskiftet.


Opprinnelig publisert 19.03.2021 på Vårt Land.

Gå til innlegget

«Working on this film made me realize that films can still be made from the heart.. for the heart», sier direktør Mark Roper.

På juletiden av desember 2020 lanserte Enlightened Kingdom traileren til den kommende filmen, The Lady of Heaven: The Untold Story. Filmen er den aller første av dens type, og er unik på alle måter.


Hva gjør filmen unik?

Filmen er satt i en moderne setting, IS og det krigsherjede Irak. Parallelt med den kontemporære tidslinjen tar filmen for seg historien til Fatima, datter til Muhammed. Noe av det som gjør filmen spesielt unik, er at den viser til hendelser i aller tidlig islamsk historie, under Muhammeds egen tid.

Dette er hendelser som muslimske kalifater og statsansatte lærde og historikere i århundrer har prøvd å dekke over, fordi denne typen sensitiv informasjon bidrar til å så tvil om islamske regjeringers selvpåståtte, gudslegitimerte, makt. Selv i dagens islamske land, driver regjeringer, med deres kontroll av skoler, utdanningspensum, medier og informasjon forøvrig, å holde denne typen informasjon skjult, fordi den vil skape insentiver til å ryste hele det politiske grunnlaget i Midtøsten.


Islamsk terrorisme, ikke et nytt fenomen

Blandt de viktigste hendelsene filmen presenterer, er:

• Det brutale angrepet på Fatima, Muhammeds datter som var gravid, som førte til spontanabort og hennes død få måneder senere. Fatimas liv er forbundet med mye ukjent og mystisk, og fremdeles vet ingen hvor Fatimas grav ligger - noe som henger sammen med hendelser rett etter Muhammeds død.

• Individer blant Muhammeds samfunn som plottet mord mot Muhammed av politiske formål, der hensikten var å kapre islam, korrumpere den, bruke den som et middel til å legitimere aggressiv jihad og imperialisme

• Kontinuasjonen av den barbariske kulturen til det arabiske hedningsamfunnet, men under et religiøst, guddommeliggjort, islamsk dekke

• Dateringen til dannelsen av voldelig radikal islam til den aller første islamske generasjonen, og hvordan denne har forhold med dagens fenomener, slik som såkalt moderne terrorisme utført blant annet av IS, Al-Qaeda og liknende.


Et håp til fred og reform i islam

Det er et håp fra min side at filmen vil bidra til å skape opplysning og reform i den islamske verden, og forhåpentlig være en bidragsyter til mer dialog, fred og sameksistens blant folkegrupper og ideologier.

Filmen er skrevet av kuwaitiske Sheikh Yasser al-Habib, som har blitt fengslet og dømt i sitt hjemland for å ha praktisert sin ytringsfrihet. Han har i ettertid rømt fra hjemlandet, og siden 2004 oppholdt seg i England og er spirituell veileder for, blant andre, The Mahdi Servants Union og Fadak TV, som undertegnede selv har jobbet i.

«Working on this film made me realize that films can still be made from the heart.. for the heart», sier direktør Mark Roper.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere