Basel Kadem

Alder: 29
  RSS

Om Basel

Tenker og forsker med interesse og fokus i religion, historie og etikk. Stifter av Rafida Norge, Maria Publications og BULB Media. Forfatter og aktuell med egne bøker samt oversettelse av historisk materiale og verk innen komparativ religion. Studert islamsk teologi etter tradisjonell sjiamuslimsk Hawza-metode. Utdannet bedriftsøkonom og holder på med en utdanning innen datavitenskap. Norsk med foreldre fra Irak og Palestina. Far til to barn.

Følgere

Samfunn skal styres nedenfra

Publisert rundt 1 måned siden

Staten skal primært bidra til å danne idealsamfunnet for borgerne den beskytter.

I prinsippet, skal man være kritisk til politiske makter. De aller fleste overgrep i menneskehetens historie har skjedd med direkte eller indirekte innblanding av stater og mekanismer med sentralisert makt. 

En kan også hevde at mange overgrep begått av privatpersoner på andres private eiendom skyldes indirekte den rådende politiske makten. Statlig eierskap av offentlig jord og ressurser fjerner nemlig de mest fundamentale insentivene til fri bevegelse og ernæring; dermed er økonomisk selvstendighet i praksis nesten umulig for de fleste. Derfor er næringsmetoden til folk flest nesten utelukkende i form av en jobb, og ved fravær av en inntektskilde, vil enkeltindividet av egeninteresse og instinktiv natur rettferdiggjøre for seg selv å ta andres eiendom for å sikre sine behov. 


En stat skal beskytte og tjene folket

Paradokset er at stater og maktstrukturer er nødvendige for å opprettholde en grad av orden. For at en skal kunne utlede realistiske løsninger på hvordan statlig politikk bør være, er man grunnleggende nødt til å definere en forestilling om et idealsamfunn. Min formening er at det mest tenkelige idealsamfunnet er et system som må takle forutsetningene til kriminalitet og sikre at individer har nødvendige forutsetninger til å anskaffe sine behov og oppleve glede.

Et idealsamfunn skal være fritt for tyranner, hierarkiske maktstrukturer og begrensninger for fri bevegelse. Mennesker skal ha maksimal kontroll over egne affærer og være økonomisk selvforsynte. I så måte fundamenteres hele samfunnet på tillit og et optimistisk menneskesyn. Selvsagt, er en slik forestilling altfor utopisk, fordi den forutsetter en svært høy grad av moralsk tilstedeværelse hos alle. Hensikten med å nevne dette er å grunnleggende danne en forestilling om et idealsamfunn som ens moralske kompass helhetlig bør peke mot.

Statens funksjon skal være at den i størst mulig realistisk grad bidrar til å skape idealsamfunnet for borgerne den beskytter. All kriminalitet overfor mennesker koker ned til at det er en form for overgrep på eiendomsretten. Statens primære oppgave skal være at den beskytter eiendomsretten.


Staten må ikke overdrive sin funksjon

Statlig sektor skal ikke være arena for karriereopportunister og bli en selskap-lignende virksomhet med overbyråkrati og sentralisert makt. Det skal ikke være slik at store summer av statsbudsjettet - som hovedsakelig finansieres av skattepenger fra folket - går til et stort antall statsansatte, vedlikehold av unødvendige statlige bygninger eller til eliters lommer for å sikre dem et liv i luksus, slik som konger og bestemte maktpersoner. Makten bør i størst mulig grad være fordelt på byggesteinene på hvis grunnlag et samfunn eksisterer, nemlig mennesker.

Staten skal ikke drive systematisert indoktrinering av befolkningen, slik som at den promoterer bestemte ideologier og holdninger gjennom mediene, eller gjennom ordninger slik som obligatorisk utdanningspensum på skoler. Staten skal ikke «straffe» de som bryter med dens ideologiske føringer, gjennom fengsling eller at personen blir utstøtt i samfunnet med negative merkelapper. Det sistnevnte gjør at personen risikerer å bli angrepet av privatpersoner i samfunnet som underkaster seg statens føringer, og i beste fall vil personen oppleve sosiale og økonomiske konsekvenser.


Demokratiets funksjon

Som en motvirker til diktatur, presenteres gjerne demokrati, som i teorien er ment å desentralisere makt. For mange er demokratiet blitt en ideologisk målestokk. Det er ikke mange som tar høyde for at en idealistisk tilnærming til demokrati kan være svært farlig. Demokrati kan føre til majoritetens tyranni, slik som Adolf Hitlers nazi-Tyskland. Demokrati kan også være en forkledning for kartellvirksomhet, ved at visse grupper som besitter økonomisk makt og oppslutning i samfunnet samler seg for å fremme ideologiske agendaer og begrense handlingsrommet til motstandere.

En mer fornuftig tilnærming til demokrati vil være basert på realisme. Det innebærer at en evner å forstå forutsetningene til at demokratiet kan fungere, og at anvendelsen av demokratiet skal gå i retning av å realisere et ønsket idealsamfunn.

Demokratiske stater som nyter en relativ grad av fred, orden og velstand har ikke oppnådd dette fra intet. Vesten har gjennomgått mange reformistiske prosesser, som andre verdensdeler ikke har. Derfor fungerer ikke demokrati i, for eksempel, den islamske verden. Folk «der nede» har en tilbøyelighet til å underkaste seg tyranner; en vane de har arvet fra den arabiske hedningsperioden, hvis mange elementer har blitt infiltrert til islam av politiske formål. Jeg har tidligere beskrevet dette fenomenet.


Direkte demokrati istedenfor parlamentarisme

Ved en tidligere instans belyste jeg at parlamentarismen er et utslag av overbyråkratisering. Parlamentarismen gjør at konkurransesituasjonen om oppslutning ikke er likestilt og rettferdig, og at dermed gjør det nesten umulig å drive opposisjon.

Et realistisk forslag til en løsning er et direkte demokrati. Det gjør konkurransesituasjonen mer likestilt og rettferdig, og er antakelig mest sikker for at individets stemme blir hørt av storsamfunnet.


Statens innblanding må være minimal

Statens demokratiske utøvelse av makt må likevel ikke være absolutt. Det skal være arenaer som staten og demokratiet ikke bør blande seg inn i. Selv om et direkte demokrati går ut på å desentralisere makt, må det ikke overdrive sin funksjon ved at staten tar seg inn på individuelle friheter og praksiser som verken skader eller truer andres individuelle friheter og velvære. Det skal ikke være slik at en bestemt handling eller ytring vedtas forbudt kun fordi majoriteten gjennom avstemning besluttet det.

Et sivilisert samfunn med individer som nyter en høy grad av intellektuell- og moralsk modenhet, må i størst mulig grad la individene bestemme over egne liv. I et sivilisert samfunn bør statens tilstedeværelse være minimal, og dens primære oppgave skal være å beskytte eiendomsretten.

Gå til innlegget

Religion er en faktor til økt korona-smitte

Publisert rundt 1 måned siden

Når fagfolk og ansvarlige, av politisk korrekthet, bevisst unngår sannheten eller ikke forsker rundt emner som dreier seg om vår sikkerhet og velvære, kan dette koste liv.

Når fagfolk og ansvarlige, av politisk korrekthet, bevisst unngår sannheten eller ikke forsker rundt emner som dreier seg om vår sikkerhet og velvære, kan dette koste liv. Jeg mener at religionen er en faktor til mange av utfordringene i vår minoritet.


Fasten din skal ikke skade deg selv og andre

Det har blitt hevdet at muslimers anvendelse av fastepåbudet øker risikoen for smitte under vår nåværende pandemi. Min mening er at fastepåbudet i seg selv ikke er en faktor, men at problemet ligger i en urealistisk og potensielt skadelig fastepraksis. Dette skyldes usedvanlig lange dager der fasten kan overstige 20 timer i døgnet. Min tilnærming er at tekstene som omtaler begreper som «dag» og «natt» refererer til dager og netter ifølge sedvanen der tekstene ble forkynnet. Derfor velger jeg å følge fastetiden til Mekka, som vanligvis er rundt 15 timer. 

Fornuft og andre tekster tilsier at en må holde unna potensiell skade. Prinsippet om ikke-skade er integrert i det religiøse lovverket, og brukes blant annet til å lovliggjøre finansiering av boligkjøp fra lån med renter. I fastekapittelet tar dette prinsippet utslag i flere ting, slik som at det er lov å drikke vann under fasten grunnet sukkersyke eller svakhet.


Ta vaksinen dersom nødvendig

Skadeforbudet tar også hensyn til andre enn deg selv. Det er problematisk med en usedvanlig lang faste dersom en har forsørgelsesplikt, eller en jobb med konsekvenser på andre menneskers sikkerhet og velvære. Dette kan gjelde leger, ingeniører, elektrikere og sjåfører, hvis jobber krever fokus og energi, som forutsetter at de har tilstrekkelig næring.

Min tilnærming er at vaksinering ikke bryter fasten. Selv om det likevel skulle være tilfellet, foreligger all tungtveiende grunn til å ta vaksinen, og det er også religiøst forsvarlig å ta igjen fasten en annen tid. Her snakker vi nemlig ikke om en harmløs forkjølelse. Covid-19 har vist seg å være et dødelig virus som har tatt livet av mange og skadet enda fler. En annen ting man gjerne overser, er hvilken skade pandemien har påført verdensøkonomien. Dette må også tas til betraktning.


«Alt ligger i Allahs hender»

En mulig faktor til økte smittetilfeller er en deterministisk tro på «skjebnen». Denne tilnærmingen er moralsk ulevelig, fordi den egentlig går ut på å attribuere hendelser til Gud. «Å ha tillit til Gud» skal ikke gå ut på at man «hopper over» naturlover og fraskriver seg ansvar. En fornuftig midtvei er å erkjenne eksistensen av både naturlover og fri vilje, å ta ansvar for egne gjerninger og bruke ens frie vilje til å følge fornuften.

Den deterministiske doktrinen ble innført til islam av politiske formål. Tyrannene som hersket under de første generasjonene, hvis tider var fylt med blodbad og maktkamper, brukte dette til å kneble politiske opprør under påskuddet om at det var Gud som hadde forutbestemt at de skulle lede og at man derfor ikke skal gjøre opprør mot dem. Dette elementet brukes av terrorister til å rettferdiggjøre bombing der sivile blir drept i slengen; at det var Gud som forutbestemte at de befant seg på det stedet til den tiden, og at det var uunngåelig at de måtte drepes.


Religion tjener mennesker, ikke Gud

Mange problemer med religion kan løses når man fundamentalt endrer grunnlag. I læren om monoteisme er det fundamentert at Gud er selvtilstrekkelig. Gud har ikke behov for Koranen, Muhammed eller islam – de tjener mennesker, ikke Gud. Det betyr ikke at guddommelige budskap leder til dyrkelse av begjær. Hensikten er å veilede til å begrense begjær og følge fornuften.


Sharialov er ikke Guds lov

Grunnleggende, har islam et kildeproblem. På grunn av politisk motiverte litteraturforbud, forfalskninger og forsøk på å utvanne Profetens ortodokse lære, er det svært lite om hans liv og lære som har overlevd til i dag. Fra et faglig perspektiv, må man skille mellom Muhammed og dagens islam. Islam har gått gjennom mange endringer, og den har blitt misbrukt. I beste fall, er sharialov kun teologers forsøk på å anvende begrenset historiemateriale gjennom vitenskaper utviklet av mennesker, slik som logikk og språklære.

Det er lite man med sikkerhet kan vite om hva Muhammed gjorde og hva islamsk lov er, fordi nesten alle studier av tekstene fører til antagelser, ikke visshet. Min tilnærming er at islam var ment å være et utopisk anarki, der mennesker er økonomisk selvforsynte og frigjorte fra den barbariske hedenismen islam ble forkynt til. Denne bevegelsen ble stoppet av politiske ambisjonister blant muslimene selv, som omgjorde den til ideologien vi i dag kjenner til. Det er et tema jeg nå skriver en bok om

Muslimer må forstå mekanismen med lovverket rundt sin religion. En må være kritisk til hva en hører fra sin lokale moske eller religiøse leder, og ikke falle for blind tro og flokkmentalitet. I denne sammenhengen må man innse hvilken risiko en utsetter seg selv og andre, når hele ens moralske kompass er basert på en teologs antakelse om hva Guds lov er.


Husk din rolle som borger!

Grunnlaget for vår tilstedeværelse i ikke-muslimske land, der vi er gjester, er den sosiale kontrakten. Denne avtalen går ut på at en gir opp visse friheter i mottak for borgerskap og beskyttelse. Den sosiale kontrakten er bindende. Det betyr ikke at en må være enig med staten, men at en opprettholder sin del av avtalen. Vi har et ansvar overfor medmennesker. Selv om dette ikke er nedfelt i noen lovbok eller religiøs tekst, har vi innebygde mekanismer som fornuft og samvittighet, uavhengig av religiøst ståsted.

Ta derfor hensyn overfor deg selv og andre.


Opprinnelig publisert 04.05.2021 på Nettavisen.

Gå til innlegget

Nei til blasfemilover

Publisert rundt 2 måneder siden

Vi hører ofte fra ikke-religiøse om at ytringsfriheten er truet. Jeg som religiøs, opplever det samme.

Vi hører ofte fra ikke-religiøse om at ytringsfriheten er truet. Jeg som religiøs, opplever det samme. I løpet av min korte deltakelse i det offentlige ordskiftet, har jeg blitt forsøkt de-plattformert av profilerte aktører i det norske samfunnet. Denne erfaringen er ikke ny.


Fra diktaturregimer til terrorister

I Fadak TV, en tidligere arbeidsplass i England, inviterte vi muslimer fra andre retninger til dialog. Startfasen var preget av daglige rutiner med drapstrusler og hatmeldinger. På falskt grunnlag ble vi beskyldt for hatretorikk. I 2010 mottok lokalet en bombetrussel. Irans presteskap formidlet også en dom mot oss. Etter produksjonen av filmen The Lady of Heaven, har responsene vært lignende. Bakteppet er det som blir kalt blasfemi mot andre muslimers helligheter.


Ekskommunikasjon fra egne trosfeller

De geistlige systemene i sjia-samfunn har utviklet seg til hybrider mellom et vatikan og en mafia. Å kritisere lærde er ansett som blasfemi, verre enn å spotte Gud. Jeg har blitt ekskommunisert av egne trosfeller som følge av dette. Tidligere kolleger av meg har opplevd verre. Én har blitt arrestert i Iran da han studerte teologi, blitt fengslet og torturert - og har utgitt en bok om forholdet.


Tilbake til Norge

En kan ikke forvente saklighet fra hårsåre motstandere. Jeg beskyldes blant annet for ekstremisme, hatretorikk og å sverge til hatpredikanter. Bakteppet er det samme: blasfemi. Jeg har aldri ytret volds- eller hatretorikk mot annerledestroende. Og jeg er selvstendig. Den som vil bevare flokkmentalitet, beskylder andre for hat og splittelse for å beholde et samhold fundamentert på falsum. Det er ikke hatprat å vise til historiske hendelser eller troselementer som bidrar til aggressiv islam. Vi skiller mellom hat mot ideer eller avdøde personer, og hat mot mennesker som forbinder identiteten med disse. Man hater gjerne nazismen, ikke nødvendigvis nazister. Paradoksalt nok beskyldes jeg av aktører som gjør verre selv.


La oss forsone religiøsitet og ytringsfrihet

En nøytral tilnærming til en blasfemilov er umulig. Alle religioner inneholder elementer som på ett eller annet vis er provoserende. Ved tidligere instanser har jeg oppfordret til en reform med tanke på behandlingen av tekster som foreskriver dødsstraff for blasfemi. Det er ingen vestliggjøring av islam, men anvendelse av kildekritikk. I første rekke er slike lover irrelevante i en sekulær stat. Videre har man motsetninger i lovtekstene. Det er rikt med kildemateriale om respektløshet mot Muhammed begått av muslimer under hans tid og åsyn, som han benådet. Dette var grovere blasfemi enn verbal spotting, slik som at de seksuelt trakasserte hans koner og drev attentatforsøk, for å nevne noe.


Islams kildeproblem – en katastrofe

Det er ingen muhammedansk kodeks som har overlevd i perfekt forstand. De første politiske lederne forbød nedskriving av all beretning om Muhammed, med hensikt å utvanne den ortodokse læren av politiske formål. Min tilnærming er at Muhammeds islam er utryddet. Det var en reformbevegelse i Arabia som gjorde opprør mot et barbarisk hedningsamfunn, og var ment å bli et utopisk anarki. Denne utviklingen ble stoppet av politiske ambisjonister blant muslimene selv, og islam har deretter blitt en ideologi som tjener politiske lederes maktposisjoner; hedenismen ble videreført med en religiøs påkledning.

Det er ingen forskning på vestlige språk om dette. Jeg har besluttet å redusere min deltakelse i det offentlige ordskiftet, og fokusere på en kommende biografi om Muhammed. Boka vil drøfte kildeproblemet og berette Muhammeds liv og lære basert på uttalelser av hans nære familiemedlemmer. Det skal alltid være rom for forskning rundt historiemateriale, så bokas innhold er ikke ment som fakta, men for å skape en nyansert debatt.


Mediene må forstå sin rolle

I et liberalt demokrati må det være like mye ytring- som religionsfrihet, der unntaket er voldsretorikk og brudd på privatlivets fred. Mediene må forebygge hat som vokser ut av motsetningene i samfunnet gjennom å bringe uenigheter nærmere.


Rafida - dissidens mot all makt

Rafida Norge, som undertegnede stiftet, beskyldes for mye rart. En fornuftig person hever seg over å bruke ekstremisme-kortet. Ekstremisme er et relativt begrep; det tar kun hensyn til hvorvidt noe er å anse som ytterliggående i en populasjon, og har null relevans i hvorvidt det befinner seg mellom sannhet og falsum. Vi behøver minst én stemme som balansert følger en tynn midtlinje og er upartisk. Reformistiske stemmer som bryter med majoriteten og er kritiske der andre tier, vil gagne menneskeheten.

Det arabiske begrepet «rafida» har historisk vært en betegnelse om en muslimsk minoritet som nekter legitimiteten til tyranner ikledd religiøs drakt. Rafida er dissidens som fremmer fornuft og fri tanke, og som utfordrer makter, være det blind tro, totalitære ideologier, sosiale trender eller stater. Dette er hva virkelig frihet innebærer.


Opprinnelig publisert 20.04.2021 på Nettavisen.

Gå til innlegget

Økonomi kan være en faktor til radikalisering

Publisert rundt 2 måneder siden

Det er et genuint behov for ideologisk avradikalisering, men er dette nok?

Retorikken om radikalisering er ofte forankret i en forestilling om at anti-vestlige aktører bærer hovedskylda for dette. Det er et genuint behov for ideologisk avradikalisering, men er dette nok?

I dette bidraget vil jeg rette oppmerksomheten mot hvordan økonomi er en faktor i radikaliseringsprosessen, ofte uavhengig av hvilken ideologi det radikaliseres mot. Jeg vil også belyse hvordan hat og radikalisering må bekjempes gjennom å utvide ytringsfriheten, ikke det motsatte. Dette hevder jeg basert på erfaring, fordi jeg selv gikk gjennom en radikaliseringsprosess, og har arbeidserfaring der anvendelse av ytringsfrihet bidro til å forebygge radikalisering.


Hvorfor skjer radikalisering?

Radikalisering er en naturlig del av det å være et menneske; våre innebygde mekanismer som fornuft og samvittighet vekker tanker og følelser når vi føler at noe er galt med status quo. Radikaliseringen kan være sterk når det oppleves urettferdighet, og enda sterkere når en føler et behov for å ta saker i egne hender, særlig når en opplever at ingen gjør nok for å få en slutt på urettferdigheten.


Ghetto-miljøers økonomiske utfordring

Min radikaliseringsprosess var en kombinasjon av både en identitetsfrustrasjon og en opplevelse av urettferdighet. Identitetsproblemet opphørte med tilegning av kunnskap; det økonomiske aspektet var det mest utfordrende. Undertegnede vokste opp deler av ungdomstiden i et ghetto-miljø på Oslos østkant. De fleste innvandrerfamilier tilhører den ordinære arbeiderklassen, og det er en generell oppfatning i slike miljøer at det er vanskelig å lykkes økonomisk i Norge.

Det er ikke så enkelt som de fleste har det til ved at «det er bare trenger å oppsøke NAV». Min erfaring med- og observering av bekjente i miljøet med NAV, er at NAV er mest interessert i å finne en grunn til å ikke hjelpe de trengende. Mangelen på en inntektskilde henger ikke bare sammen med dårlig velstand; det fortærer individets selvtillit, psykiske helse og ødelegger muligheter til et fritt liv, da en alltid må ta hensyn til hvorvidt praktisering av individuelle friheter, slik som tros- og ytringsfrihet, vil få økonomiske konsekvenser.


Religiøs idealisme kombinert med økonomiske utfordringer

Når en opplever svikt fra systemet, er det svært kort vei til desperate utveier, slik som rusmisbruk, svart jobb, organisert kriminalitet og radikalisering. Den religiøse faktoren kan fungere som et supplement til den økonomiske.

Når radikaliseringsprosessen skjer i sammenheng med at en har en overbevisning om en større sannhet i livet, er det nærmest automatisk at man danner forestillinger om hvordan stat og samfunn skal styres i takt med dette idealet; idealet fungerer som en perfekt løsning på urettferdigheten man opplever. Islam skiller seg fra andre religioner i dette, fordi den er svært utopisk. Mitt brudd med islamismen skyldtes i hovedsak anvendelse av kildekritikk.


Ungdommen trenger arbeidsplasser, ikke for mye fritid

Ungdommen er full av energi og potensial; uten veiledning kan dette få skadelige konsekvenser. Folkevalgte må sørge for å gi ungdommen arbeid. Offentlige midler skal forvaltes til å skape arbeidsplasser, hjelpe de trengende og skape maksimal velstand for flest mulig.

Jeg savner at bekymrede for radikalisering av ungdom, ser problemet med statsstøtte til trossamfunn som sympatiserer med terrororganisasjoner og diktaturregimer. Det er ikke konstruktivt at offentlige midler går til trossamfunn. Man tjener Gud ved å tjene menneskeheten, ikke ved å bygge moskeer og templer. På nasjonalt nivå er det mange nordmenn som ikke har en inntektskilde og ikke eier sitt hjem, og på globalt nivå lider milliarder av mennesker enda verre.


Hat forebygges gjennom å utvide ytringsfriheten

I kjølvannet av den nylige Islam Net-saken, har Fremskrittspartiets Jon Helgheim, som et tiltak mot radikalisering, foreslått innreiseforbud for hatpredikanter. Hva som er å anse som hatefulle ytringer, vil være mer eller mindre basert på subjektive vurderinger. Ulike aktører beskylder stadig hverandre for hat og ønsker hverandre tiet. Undertegnede har blitt beskyldt for hat, til tross for at jeg aldri har oppfordret til vold eller hat mot annerledestroende.

Hat har rot i en oppfatning om at hatobjektet er en trussel. Dette kan skyldes mangel på tilstrekkelig informasjon om objektet. Ved å hindre at bestemte ytringer når frem til offentligheten, risikerer vi at hatet vedvarer. Ved å tillate at ytringene kommer ut i en fri diskurs, der meninger forkynnes og kritiseres, samtidig som partene respekterer hverandre som medmennesker, er det større sjanse for at hatet opphører.

Vesten skiller seg fra, blant andre, den islamske verden ved at det er gjort rede for fri meningsbryting samtidig som samfunn forblir stabile. Fra en tidligere arbeidsplass i England, Fadak TV, har jeg erfaring med hvordan anvendelse av ytringsfrihet var hovedfaktoren som bidro til noe økt aksept for utvekslinger mellom uenige aktører i den islamske verden. Dette var til tross for at startfasen var preget av daglige rutiner med drapstrusler og hatmeldinger, og i 2010 mottok vi en bombetrussel.

I et liberalt demokrati bør det være like lite statlig innskrenking av ytringsfrihet ved religiøs misjonering som ved blasfemi. Samtidig bør det organiseres frie diskusjoner om kontroversielle emner. Man bidrar langsiktig til sameksistens gjennom å utvide ytringsfriheten, ikke det motsatte.


Opprinnelig publisert 31.03.2021 på Resett.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere