Tania Randby Garthus

Alder: 60
  RSS

Om Tania

Utdannet sykepleier, diakon og politi. Mastergrad i verdibasert ledelse. Er samfunnsengasjert, glad i folk, verdibevissthet, etikk, mangfold, raushet, nåde og kritisk refleksjon.

Følgere

Varselropene har begynt

Publisert over 10 år siden

Ansatte ved Holocaustsenteret kommer nå med advarsler.

På NRK P1 hørte vi i går intervju med en ansatt ved Holocaustsenteret i Oslo. Hun kunne fortelle at de nå ser tendenser til den samme retorikken overfor muslimer som jødene ble utsatt for før 2.verdenskrig.

Hun trekker frem flere eksempler på dette.

De mange muslimhatytringene som kommer som perler på en snor i kommentarfeltene på nettet.

Påstandene om at muslimene føder så mange barn fordi de skal overta Europa.

Når autoriteter som dette uttaler seg er det all grunn til å lytte. Hvis vi hadde byttet ut ordet muslim med jøde hvor mange av dagens ytringer ville ikke da ha blitt anmeldt og straffedømt?

Er det på tide å våkne og ta på alvor hva som er i ferd med å skje? Har vi ikke lært noen ting av vår historie?

Gå til innlegget

To barn - to valg

Publisert over 10 år siden

To kvinner to barn - den ene får leve den andre må dø

I løpet av noen dager presenteres vi på TV for to norske kvinner som har tatt bevisste valg på vegne av barnet de bar i magen.

Den ene kvinnen fikk vite at hennes barn hadde en dødelig sykdom og at barnet ikke ville overleve lenge etter fødsel.

Den andre kvinnen fikk vite at hennes barn hadde ryggmarksbrokk.

Begge kvinnene fikk denne kunnskapen etter ultralyd i uke 18.

Den første kvinnen og hennes mann bestemmer seg for å ikke å gripe inn men la barnet leve de dagene det var gitt. Kvinnen elsket allerede barnet og hver dag nøt hun å få bære det med seg. "Jeg ønsket at svangerskapet skulle vare evig" forteller hun på TV.

I tre intense dager som fyller dem med takknemlighet fikk de være sammen med datteren etter at hun kom til verden. Dager fylt av kjærlighet til den lille.

Den andre kvinnen og hennes mann velger å søke abortnemda om å få avslutte livet til den lille. Også denne kvinnen tar avskjed med en liten datter. "Hun var nydelig men hadde skader i ryggen" forteller hun til TV. For denne kvinnen var det en forferdelig belastning å måtte gå gjennom dette, noe hun mener at alle kvinner i samme situasjon må få slippe.

Nå går jordmorforeningen ut og ber om at abortgrensen må heves til uke 16. Da kan avvikene oppdages på tidlig ultralyd og annerledesbarna kan fjernes med mindre belastning for kvinnen.

Det er med sorg jeg erkjenner at Norge ønsker å være et sorteringssamfunn, der fokuset er på hvordan vi mest mulig skånsomt og smidig kan fjerne våre minste med lyter, på en slik måte at belastningen på kvinnen blir minst mulig.

Men hva med belastningen for dem som allerede er her og som nå får midt i fjeset at de ikke er noe verd. Bør ikke samfunnet nettopp mobilisere for å hjelpe og motivere kvinnen  til å våge å bære frem også barnet som ikke er like friskt som andre?

I respekt for at menneskeverdet gjelder alle og ikke bare de perfekt utvalgte.

Hva er det med samfunnet vårt som gjør at så få våger å elske det som er annerledes?

Hvorfor har vi ikke plass til dem?

 

Gå til innlegget

Norge mitt inhumane Norge

Publisert nesten 11 år siden

Det har nå gått opp for meg at jeg lever i et inhumant land og jeg kjenner på både sorg, sinne og fortvilelse.

Hvert år sender Norge via UDI og UNE ut et stort antall barn som har bodd mange år i Norge. De snakker norsk, har gått på norsk skole og har sin tilknytning her.

Men norsk lov tillater at de kan kastes ut av landet. Med hvilken troverdighet kan norske myndigheter lenger fremstå som en fredselskende nasjon som er opptatt av humanisme og rettferdighet når de holder seg med inhumane lover som tillater umenneskelig behandling av sårbare barn?

Jeg skammer meg over å måtte være en del av dette i kraft av min norske identitet og mitt norske statsborgerskap. Her er vi - det mest priviligerte land i verden, med all vår velstand og vellykkethet - men uten hjerterom for dem som trenger oss.

Maria Amelies sak har vekket folket. Nå håper jeg at dette engasjementet kan føre til et krav om at en inhuman lov må endres. Hvis regjering og storting slår seg til ro med å finne en løsning for en enkelt person hjelper ikke det alle de andre som ikke har et stort støtteapparat i ryggen.

At vi har lover som tillater denne praksisen er bare trist og jeg håper loven endres slik at uretten tar slutt og jeg igjen kan gå med hevet hode i mitt eget land.

Gå til innlegget

Bar eller bærer

Publisert nesten 11 år siden

Jesus bærer ikke lenger verdens synd, men han bærer fortsatt menneskene.

Kirkemøtet har nå vedtatt at vi skal følge andre kirkesamfunn i verden og slutte med å si at Jesus bar all verdens synder. Fra nå av skal vi si at han bærer verdens synder.

For meg er dette veldig problematisk. Jesus tok med seg våre synder på korset en gang for alle. Dette skjedde for 2000 år siden og den soningen som skjedde da er gjort opp en gang for alle. "Det er fullbrakt" sa Jesus selv da det skjedde.

Nå har folkekirka funnet ut at dette ikke er bra nok. Ved å innføre bærer som begrep signaliserer man nå at forsoningen mellom Gud og mennesker fortsatt pågår og at Jesus fortsatt bærer våre synder på seg.

Gud er hellig - han tåler ikke synd - gjennom Jesu død og straff forsonet Gud seg med syndige mennesker. Jesu blod dekker over all vår ufullkommenhet og alt vårt svik så vi får være rene og fri i møtet med Gud.

Jesus bærer ikke lenger verdens synd, men han bærer fortsatt menneskene. Det er to helt forskjellige ting i mine øyne.

 

Gå til innlegget

Tragedien i Bagdad

Publisert nesten 11 år siden

Det er på tide at også norske utlendingsmyndigheter tar inn over seg at det ikke er trygt å sende kristne tilbake til land der de risikerer forfølgelse.

Det er en sterk historie Vårt Land presenterer i dagens avis. Vi får den forferdelige sannheten fra dem som var i den katolske domkirken i Bagdad på søndag.

En baby rives ut av mors armer, kastes opp i luften og brukes som skyteskive. En 5 år gammel gutt skytes i hodet fordi han gråter over sin døde far. En mor skytes når hun prøver å stanse overgriperne som har skutt hennes to sønner...

58 mennesker må bøte med livet når terroristene velger å sprenge seg selv inne i kirken når de amerikanske og irakiske sikkerhetsstyrkene kommer til unnsetning.

I Guds hus krenkes kristne på det aller groveste.

Vi vet at det er mange kristne som forfølges for sin tro og at forfølgelsene er mest utbredt i kommunistiske og muslimske land.

I Sverige har de nå startet en underskriftkampanje for å få myndighetene til å stanse utsendelsen av kristne irakere. Kirkens Nødhjelp støtter denne kampanjen.

Norske utlendingsmyndigheter har vist liten forståelse til nå for at religiøs forfølgelse er et reelt problem for kristne.

La oss nå håpe at det som har skjedd i Bagdad kan bli en vekker også for norske utlendingsmyndigheter. La oss be dem ta inn over seg at det ikke er trygt å sende kristne som har søkt tilflukt i Norge, tilbake til land der de risikerer forfølgelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere